Et takkebrev til Saddam – alt om forestillingen og Galvan Mehidi

De færreste ville kalt et standupshow for en takkebrev til Saddam Hussein – men det er nettopp hva Galvan Mehidi har gjort. I soloshowet ‘Et takkebrev til Saddam’ bruker han humor til å bearbeide familiens traumatiske flukt fra Iraks tidligere diktator. Forestillingen har fått terningkast 6 fra NRK og har allerede blitt en av Norges mest omtalte sceneproduksjoner. Her får du alt du trenger å vite om showet, personene bak og de historiske hendelsene den bygger på.

Varighet: ca. 90 minutter ·
Terningkast (NRK): 6 ·
Premiereår: 2024 ·
Spillesteder: Oslo, Skien, Bodø, Bergen

Syv nøkkelfakta om showet, samlet på ett sted:

Hva handler et takkebrev til Saddam om?

Hva er handlingen i forestillingen?

• Forestillingen følger Galvan Mehidis families flukt fra Irak under Saddam Husseins regime (Kulturplattformen TBA).
• Den blander personlige anekdoter med historiske fakta om Saddam og kurdernes kamp (Broadcast Events).
• NRK ga terningkast 6.

«Et takkebrev til Saddam» er ikke et tradisjonelt standupshow. Galvan Mehidi veksler mellom komiske observasjoner og alvorlige historiske tilbakeblikk, alltid med et personlig utgangspunkt. I 1988 bestemte Saddam Hussein seg for å sette en stopper for kurdernes ønske om selvstendighet (Broadcast Events), og Mehidis familie var blant dem som måtte flykte. Showets styrke ligger i hvordan han bruker humor til å gjøre det ufattelige forståelig – uten å miste alvoret.

Hvordan bruker Galvan Mehidi humor i forestillingen?

• Humor fungerer som et verktøy for å bearbeide traumer, ifølge anmelderne (Instagram).
• Aftenposten beskriver showet som «brutalt, vakkert og til tider humoristisk» (Instagram).
• Mehidi trekker veksler på sin kurdiske bakgrunn og norske hverdag.

Galvan Mehidi selv har sagt at showet er en slags takk til diktatoren – fordi flukten førte familien til Norge, et trygt land hvor han kunne bygge et liv. Den bitende ironien er showets bærebjelke.

Fordi Mehidi selv er til stede på scenen, blir historien aldri fjern – den er hele tiden nær og personlig. Det er dette som skiller «Et takkebrev til Saddam» fra en ren historieforelesning.

Hva skjedde med sønnene til Saddam Hussein?

Hvem var Uday og Qusay Hussein?

• Uday og Qusay var Saddams sønner og hadde sentrale roller i regimet (Broadcast Events – showets historiske dekning).
• I forestillingen blir deres skjebne trukket frem som en del av regimets fall (Kulturplattformen TBA).

Hva skjedde med dem i 2003?

• Uday og Qusay ble drept i et sammenstøt med amerikanske styrker i Mosul i juli 2003 (Kulturplattformen TBA – omtale av showets historiske innhold).
• Dette skjedde flere måneder før Saddam selv ble tatt til fange.

«Drapet på sønnene var et stort slag for Saddam-regimet og markerte begynnelsen på slutten,» forteller historikerne i showets fortellerstemme. Deres død blir i forestillingen brukt som et eksempel på konsekvensene av diktaturets brutalitet.

Implikasjonen: Showet viser at selv de mektigste i regimet ikke var immune overfor volden de selv hadde skapt. Det er en ironi som Mehidi utnytter med skarp presisjon.

Har Galvan Mehidi barn?

Hvem er Galvan Mehidis familie?

• Galvan Mehidi er far til flere barn, og familielivet er et gjennomgående tema i forestillingen (Kulturplattformen TBA).
• Foreldrenes flukthistorie er utgangspunktet for hele showet.

Hvordan påvirker familien forestillingen?

• Mehidi trekker paralleller mellom sin egen rolle som far i Norge og farens rolle under flukten (Broadcast Events).
• Humor om hverdagslivet i Norge kontrasterer med den dramatiske bakgrunnen.

Det er uklart nøyaktig hvor mange barn han har, men erfaringen som far er tydelig en viktig drivkraft. Flukten fra Irak ga ham muligheten til å oppdra egne barn i trygghet – en takknemlighet som ligger i bunnen av hele showet.

Mønsteret: Mehidis takknemlighet for familiens trygghet i Norge understreker det komplekse samspillet mellom tragedie og mulighet.

Hvem fant Saddam Hussein?

Hvordan ble Saddam Hussein funnet?

• Saddam ble funnet av amerikanske styrker i en hule nær Tikrit 13. desember 2003 (Broadcast Events – historisk bakgrunn).
• Han ble tatt i live etter en langvarig jakt og fremstilt for mediene.

Hva skjedde i hulen?

• Soldater fant ham i et trangt hull under et jordgulv, skjult av et teppe (Facebook-arrangementsomtale).
• Scenen har blitt ikonisk og er omtalt i showet med både alvor og humor.

Funnet av Saddam i denne fornedrende situasjonen ble et symbol på regimets fall. I forestillingen bruker Mehidi dette som et bilde på hvordan de mektige til slutt møter en uverdig slutt.

Takeawayen: Makten Saddam en gang hadde, smuldret bort i et jordhull. Det er en historie om forgiengelighet som Mehidi formidler med både skarp ironi og medfølelse.

Hvorfor ble Saddam Hussein tatt?

Hva førte til Saddams fall?

• USAs invasjon av Irak i mars 2003 ledet til at Saddam mistet makten (Broadcast Events – historisk bakgrunn).
• Etter flere måneder på flukt ble han pågrepet i desember 2003.

Hvilke tiltaler sto han overfor?

• Saddam ble stilt for en irakisk domstol for forbrytelser mot menneskeheten (folkemord, tortur, ulovlige henrettelser) (Facebook-arrangementsomtale).
• Han ble dømt til døden og henrettet 30. desember 2006.

Henrettelsen ble et kontroversielt punkt internasjonalt, men i showet blir den presentert som en nødvendig avslutning. For Mehidis familie markerte den slutten på en æra med frykt.

Det avgjørende poenget: Uten USAs invasjon ville Saddam trolig fortsatt å styre. Showet stiller spørsmålet om prisen for frigjøring var verdt den, men lar publikum trekke sine egne konklusjoner.

Tidslinje: sentrale hendelser

• 1988 – Saddam setter i gang en militæroperasjon mot kurderne (Broadcast Events).
• 2003 – Uday og Qusay Hussein drept i Mosul (Kulturplattformen TBA).
• 13. desember 2003 – Saddam funnet i en hule nær Tikrit (Broadcast Events).
• 30. desember 2006 – Saddam henrettet (Facebook-arrangementsomtale).
• 2024 – Premiere på «Et takkebrev til Saddam» (Kulturplattformen TBA).
• 14. februar 2025 – Aftenposten anmelder forestillingen (Instagram).
• Februar–september 2026 – Forestillinger på Cosmopolite, Skien, Bodø og Bergen (Kulturplattformen TBA).

Tidslinjen viser hvordan historiske hendelser og forestillingens tidslinje henger sammen – fra Saddams regime til Mehidis sceneproduksjon.

Seksjonen viser et balansert bilde av hva som er dokumentert og hva som er uavklart.

Hva sier anmelderne?

Anmeldelsene understreker at showet ikke bare er underholdning – det er en viktig historiefortelling som setter kurdernes skjebne i et nytt lys. For norskpublikummet som kanskje har begrenset kjennskap til Saddams regime, gir forestillingen en inngangsport som er både tilgjengelig og dyp.

Anmeldelsene gir et samlet bilde av et show som både underholder og utfordrer – noe som forklarer den store oppmerksomheten.

For de som ønsker å oppleve forestillingen selv, finnes det en egen side med billetter og steder for showet.

Ofte stilte spørsmål

For deg som er nysgjerrig på både historien bak Saddam Husseins regime og Galvan Mehidis personlige reise, er dette et show du ikke bør gå glipp av. Valget er enkelt: skaff deg billetter før de blir enda vanskeligere å få tak i – eller gå glipp av en av de mest originale sceneproduksjonene i Norge akkurat nå.