Olsok: hvorfor 29. juli feires – Olav den hellige og Stiklestad

Hver sommer, midt i ferietiden, flagges det over hele landet for en konge som døde for nesten tusen år siden. Olsok minnes Olav Haraldsson, som falt på Stiklestad i 1030 og ble Norges helgenkonge. I middelalderen var dagen landets største kirkefest; i dag er den flaggdag og samler tusenvis til spel, pilegrimsvandring og festival.

Hvorfor feirer vi olsok 29. juli?

Olsok er dødsdagen til Olav den hellige, kong Olav Haraldsson, som falt i slaget på Stiklestad i Verdal 29. juli 1030. Kort tid etter ble han regnet som martyr og helgen, og dødsdagen ble hans festdag i kirken, slik det var vanlig for helgener.

Navnet kommer av norrønt olavsvaka, Olavs våkenatt. Før de store helgendagene holdt man nattevåk med bønn, og derfor ble kvelden før selve dagen en del av høytiden, slik det også er ved sankthans (jonsok). Olsok er 29. juli, og olsokaften er kvelden før.

Olsok er offisiell flaggdag, men ikke en offentlig fridag. Flagget heises etter de vanlige reglene for flaggdager, som du finner i oversikten over flaggregler.

Olav Haraldsson: fra vikinghøvding til konge

Olav ble født rundt 995, sønn av Harald Grenske og Åsta Gudbrandsdatter, og vokste opp hos stefaren Sigurd Syr på Ringerike. Som tolvåring dro han ut på vikingtokt, og i årene fram til 1015 herjet og kjempet han rundt Østersjøen, i Danmark, England og Normandie. I Rouen ble han døpt, trolig høsten 1013. Les mer om tiden han vokste opp i, i artikkelen om vikingtiden.

I 1015 kom Olav tilbake til Norge med en liten styrke. Han vant sjøslaget ved Nesjar 25. mars 1016 over stormenn som sto imot ham, og ble samme år tatt til konge på Øretinget i Trøndelag. Som konge samlet han et stort område under kongemakten og innførte kristendommen som rikets religion. På tinget på Moster i 1024 ble det vedtatt en kristenrett, regler for kirken og det kristne livet.

Olavs hardhendte styre og forsøk på å bytte ut de mektige ættene med egne menn skapte motstand. Da den danske kongen Knut den mektige allierte seg med norske stormenn, måtte Olav flykte i 1028, til Gardarike, det vil si Kiev-riket. To år senere vendte han tilbake for å vinne riket igjen.

Slaget på Stiklestad

Sommeren 1030 møtte Olav en hær av bønder og stormenn på Stiklestad i Verdal. Han falt i slaget. Ifølge legenden var det Kalv Arnesson som først hogg til ham, men Snorre Sturlason er selv usikker. Tore Hund skal ha stukket et spyd i ham, og Torstein Knarresmed hogg ham i låret. Blant dem som kjempet på Olavs side, var halvbroren Harald Sigurdsson, senere kjent som Harald Hardråde, da omkring femten år gammel. Han ble såret og flyktet.

Datoen 29. juli er etter den julianske kalenderen og tilsvarer 4. august i vår kalender. I Heimskringla forteller Snorre at sola ble mørk under slaget. Det var faktisk en solformørkelse over Trøndelag sommeren 1030, men den inntraff 31. august. Mange historikere mener derfor at slaget og solformørkelsen er blitt flettet sammen i Olavslegenden som et tegn fra himmelen, mens andre har ment at slaget kan ha stått senere enn tradisjonen sier. Lokalhistoriewiki har en god gjennomgang av slaget og kildene.

Helgenkongen

Allerede året etter slaget, i 1031, ble Olavs lik gravd opp, erklært hellig og lagt i et skrin i Nidaros. Fortellinger om under ved graven spredte seg raskt. Olav ble kalt rex perpetuus Norvegiae, Norges evige konge, og senere konger styrte i hans navn. Erkebiskop Øystein Erlendsson samlet beretningene om ham og miraklene i skriftet Passio Olavi på 1100-tallet.

Gjennom hele middelalderen kom pilegrimer fra Norden og resten av Europa til Olavs skrin i Nidarosdomen for å søke helbredelse. Olav ble en av Nord-Europas mest dyrkede helgener. I folketroen fikk han et eget liv: han var kirkebyggeren og dragedreperen som reiste gjennom landet, og mange steder viser folk til merker i landskapet som Olav skal ha satt. Olavskilder, hellige kilder knyttet til ham, finnes over hele Norden. Mer om de gamle forestillingene finner du i artikkelen om norsk folketro.

Olsok gjennom tidene

I middelalderen var olsok den viktigste kirkelige høytiden i Norge, med pilegrimsferder, messer og olavsgilder som kunne vare i flere dager. Etter reformasjonen i 1537 ble helgendyrkingen forbudt, men olsok forsvant ikke. Dagen levde videre i bondesamfunnet, knyttet til arbeidsåret og været.

• Olsokbål: Mange steder ble det brent bål olsokaften, på samme måte som ved sankthans.
• Værvarsel: Olsok var en viktig værdag. Et rim fra Frosta lyder «Er Olavsdagen våt, skal bonden hauste med gråt»: regn på olsok betydde en våt høst.
• Ny avling: Olsok markerte overgangen mot innhøstingen, og noen steder ble det kokt olsokgraut av årets nye korn.
• Primstaven: På primstaven er olsok merket med en øks, Olavs kjennetegn.

Gjenreist som nasjonal festdag

På 1800-tallet fikk Olav ny betydning som nasjonalt symbol, og Bjørnstjerne Bjørnson var en av dem som løftet fram olsok. I Trondheim ble dagen feiret igjen fra 1897, i forbindelse med byens 900-årsjubileum. Tolga fulgte fra 1912 og Lom fra 1920-tallet. I 1930, 900 år etter slaget, ble olsok feiret offisielt for første gang siden reformasjonen, og samme år ble dagen offisiell flaggdag.

Slik feires olsok i dag

Stiklestad og Spelet om Heilag Olav

Stiklestad i Verdal er olsokfeiringens midtpunkt. Siden 1954 har Spelet om Heilag Olav blitt satt opp i friluftsamfiet der hvert år rundt olsok. Teksten er skrevet av Olav Gullvåg og musikken av Paul Okkenhaug, og spelet handler om dagene før slaget, da Olav kom til gården Sul i Verdalen. Ifølge Store norske leksikon ser 12 000–15 000 mennesker forestillingen i løpet av de fire dagene den spilles. Det er en av landets største historiske friluftsforestillinger, med profesjonelle skuespillere og mange lokale amatører.

Olavsfest i Trondheim

I Trondheim arrangeres Olavsfest, tidligere Olavsfestdagene, hvert år rundt olsok. Festivalen startet i 1963 med et tydelig kirkemusikalsk preg, og har siden 1990-tallet blitt en bred kulturfestival med konserter, foredrag, utstillinger, byvandringer og pilegrimsvandring rundt Nidarosdomen og Erkebispegården.

Pilegrimer, bål og gudstjenester

Pilegrimsvandringen til Nidaros har fått en ny oppblomstring de siste tiårene. Rundt i landet holdes det olsokgudstjenester og -arrangementer, blant annet i Sarpsborg, byen Olav grunnla. Noen steder tennes det fortsatt olsokbål.

Olsok er den siste av sommerens store merkedager før høsten. Vil du se hvordan dagen passer inn i resten av året, finner du alle høytidene i tradisjonskalenderen. Store norske leksikon har også en egen artikkel om olsok.