Hopp til innholdet

Mat og tradisjon · Oppskrift

Fårikål: oppskrift, koketid og mengde per person

Kort svar

Til fire personer trenger du rundt 1,5 kg fårikålkjøtt med bein, 1,5 kg hodekål, 2 ts salt, 2–4 ts hel sort pepper og 3–4 dl vann. Legg kjøtt og kål lagvis med salt og pepper, og la gryten småkoke under lokk i 2–2,5 timer for lam og rundt 3 timer for sau. Beregn 350–400 gram kjøtt med bein per person.

Hopp til oppskriften ↓
Innhold på siden
  1. Oppskrift
  2. Hvor mye fårikålkjøtt per person?
  3. Koketid: lam eller sau?
  4. Kjøttet og kålen
  5. Mel eller ikke mel, og hvor mye pepper?
  6. Tilbehør og regionale varianter
  7. Nasjonalretten: kåringene i 1972 og 2014
  8. Fårikålens festdag: siste torsdag i september
  9. Historien bak navnet
  10. Spørsmål og svar
  11. Kilder

Fårikål er en av de enkleste rettene i norsk mat: fårikålkjøtt, hodekål, hel sort pepper, salt og vann, lagt lagvis i gryten og trukket til kjøttet slipper beinet. Det krever få ingredienser, men god tid, og høsten er sesongen.

Oppskrift

Fårikål

Gir
4 personer
Forberedelse
20 min
Tilberedning
2 t 30 min
Totalt
2 t 50 min

Sauekjøtt: beregn ca. 3 timers koketid, eventuelt forkok kjøttet 1 time

Ingredienser

Fårikål

Til servering

Slik gjør du

  1. Del kålen i båter med stilken på, slik at båtene holder sammen.
  2. Legg et lag kjøtt med fettsiden ned i bunnen av en vid gryte.
  3. Fortsett med kål og kjøtt lag på lag, og strø salt og pepper mellom lagene. Strø eventuelt litt mel mellom lagene hvis du vil ha jevnet kraft. Avslutt med kål.
  4. Hell vannet langs kanten av gryten og kok opp.
  5. Legg på lokk, skru ned varmen og la fårikålen småkoke i 2–2,5 timer, til kjøttet slipper beinet.
  6. Smak til kraften med salt og server fårikålen rykende varm med kokte poteter.

Legg pepperkornene i en tepose eller krydderkule hvis du ikke vil bite i dem.

Hvor mye fårikålkjøtt per person?

Matprats oppdelingsguide regner 250–350 gram fårikålkjøtt med bein per person. Mange oppskrifter legger seg høyere, rundt 400 gram, fordi beina utgjør en god del av vekten og fårikål gjerne spises i flere runder. Beregn omtrent like mye kål som kjøtt i vekt.

Mengder fårikål etter antall personer
PersonerFårikålkjøtt med beinHodekålHel sort pepperGryte
20,7–0,8 kg0,75 kg1–2 ts3 liter
41,4–1,6 kg1,5 kg2–4 ts5 liter
62,1–2,4 kg2,2 kg1–2 ss6–7 liter
82,8–3,2 kg3 kg1,5–2 ss8–10 liter
103,5–4 kg3,7 kg2–2,5 ss10 liter, eller to på 5 liter

Vannmengden øker ikke i samme takt som kjøttet. Kålen slipper mye væske under kokingen, så 3–4 dl vann holder til fire personer, og 6–8 dl til ti.

Koketid: lam eller sau?

Fårikålkjøtt er kokekjøtt og skal trekke på svak varme til kjøttet slipper beinet. Kjøtt av lam blir mørt på 1,5–2 timer, men de fleste oppskrifter regner rundt 2,5 timer for hele gryten. Kjøtt av sau trenger lengre tid, gjerne rundt 3 timer. Matprat foreslår å forkoke sauekjøtt i en time før kålen legges i.

Omtrentlig koketid for fårikål
KjøttKoketid etter oppkokKjennetegn
Lam2–2,5 timerMildere smak, kortere koketid
Sau (får)Ca. 3 timer, eventuelt forkokt 1 timeKraftigere smak, mer fett

Gryten skal småkoke under lokk, ikke koke kraftig. Kraftig koking gjør kjøttet trådete og kålen grøtete. Kjenn med en gaffel: kjøttet er ferdig når det løsner lett fra beinet.

Kjøttet og kålen

Fårikålkjøtt skjæres fra bog, nakke, bryst og slagside. Det skal være ferskt eller fryst, aldri saltet eller tørket. Beina gir kraft og smak, så de skal være med i gryten. Kjøtt av voksen sau har mer smak enn lam, og flere kokker foretrekker det nettopp derfor.

Kålen deles i båter med stilken på, slik at båtene holder sammen under kokingen. Legg kjøttet nederst med fettsiden ned, og fortsett med kål og kjøtt lag på lag, med salt og pepper mellom lagene. Øverst ligger kål.

Mel eller ikke mel, og hvor mye pepper?

Matprat peker på en regional forskjell: på Østlandet foretrekker mange fårikål uten mel, mens det lenger nord er vanligere å jevne kraften. Vil du ha litt tykkere kraft, kan du strø 1–2 ss hvetemel mellom lagene per fire porsjoner.

Pepperen skal være hel. Oppskriftene varierer fra 2 til 4 ts til fire personer, så smak deg fram etter hvor mye pepper du liker. Legg gjerne pepperkornene i en tepose eller krydderkule, så slipper du å bite i dem.

Tips

Fårikål blir ofte enda bedre dagen etter, når smakene har satt seg. Avkjøl gryten raskt, oppbevar den i kjøleskapet og varm opp på svak varme.

Tilbehør og regionale varianter

Kokte poteter er standard, og mange vil ha tyttebærsyltetøy og flatbrød ved siden av. Ifølge Matprat varierer tilbehøret og selve gryten fra landsdel til landsdel.

Regionale fårikålvaner
OmrådeVanlig variant
ØstlandetUten mel, med kokte poteter
Nord-NorgeOftere jevnet kraft
Trøndelag og vestkystenKokte gulrøtter i eller ved siden av gryten
OpplandPoteter kokt sammen med kjøtt og kål, flatbrød ved siden av
SognEnkelte varianter helt uten kål

Nasjonalretten: kåringene i 1972 og 2014

Fårikål er kåret til Norges nasjonalrett to ganger. Første gang var i 1972, da lytterne til NRK-programmet Nitimen stemte fram fårikål i hard konkurranse med kjøttkaker. I 2014 ble det gjennomført en ny kåring i forbindelse med grunnlovsjubileet. Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug la fram resultatet på Norsk Folkemuseum 16. juni 2014: i en Ipsos MMI-undersøkelse for Landbruks- og matdepartementet fikk fårikål 45 prosent og kjøttkaker 36 prosent.

Fårikålens festdag: siste torsdag i september

Siste torsdag i september markeres som fårikålens festdag. I 2026 falt dagen på 24. september, og i 2027 er det 30. september. Dagen ble innført av kjøttbransjens opplysningskontor på slutten av 1990-tallet for å markere starten på sesongen, som faller sammen med slaktetiden om høsten når lammene kommer ned fra beite.

Historien bak navnet

Ifølge Store norske leksikon er ordet «får» lånt fra dansk og fantes ikke i norske dialekter. Både Ivar Aasen og Arne Garborg kommenterte dette, og Garborg foretrakk «lam-i-kål». Retten har trolig dansk forbilde og dukket opp i det borgerlige kjøkkenet i byene på 1800-tallet. Den ble allemannseie først utover 1900-tallet, da hodekål ble vanlig og ferskt kjøtt lettere tilgjengelig, og ifølge Matprat ble den for alvor populær over hele landet på 1930-tallet.

Fårikål står sentralt i norsk tradisjonsmat sammen med retter som lapskaus og sodd. Flere høstretter finner du under mat og tradisjon.

Spørsmål og svar

Hvor mye fårikålkjøtt trenger jeg til 10 personer?

Beregn 3,5–4 kg fårikålkjøtt med bein og rundt 3,7 kg hodekål til ti personer, altså 350–400 gram kjøtt per person. Matprat anbefaler en gryte på 10 liter eller to gryter på 5 liter til så mange. Vannmengden trenger ikke økes like mye som kjøttet, fordi kålen slipper mye væske; 6–8 dl er nok.

Skal fårikål ha mel?

Det er en smakssak og en regional vane. På Østlandet lager mange fårikål uten mel og serverer den tynne, klare kraften som den er. Lenger nord er det vanligere å jevne. Vil du ha litt tykkere kraft, strø 1–2 ss hvetemel mellom lagene per fire porsjoner før gryten settes på.

Kan fårikål lages dagen før?

Ja, mange mener fårikål smaker best oppvarmet. Avkjøl gryten raskt etter koking, gjerne ved å sette den i kaldt vann, og oppbevar den i kjøleskapet. Varm opp på svak varme med lokk til den er gjennomvarm, og tilsett litt vann hvis kraften har kokt inn. Kålen blir mykere, men smaken blir rundere.

Når er fårikålens festdag?

Fårikålens festdag er siste torsdag i september. I 2026 var det 24. september, og i 2027 er det 30. september. Dagen ble innført av kjøttbransjens opplysningskontor på slutten av 1990-tallet og markerer at fårikålsesongen er i gang, samtidig med at lammene kommer ned fra sommerbeitet og høstslaktingen starter.

Kilder

  1. fårikål – Store norske leksikon
  2. Alt om fårikål: nasjonalretten og historien – Matprat
  3. Fårikål (oppskrift) – Matprat
  4. Fårikålkjøtt – oppdelingsguiden – Matprat
  5. Klassisk fårikål – Gilde
  6. Noregs nasjonalrett er fårikål – Framtida.no