Høytider og skikker · Oppskrift
Fastelavnsboller: oppskrift med krem
Kort svar
Fastelavnsboller er søte hveteboller med kardemomme som fylles med syltetøy og pisket krem og drysses med melis. Til 12 boller trenger du rundt 550 gram hvetemel, 3,5 dl melk, 100 gram smør, 1 dl sukker og 50 gram gjær. Elt godt, la deigen heve i 45 minutter og bollene i 30 minutter til, og stek dem på 220 grader i 10–12 minutter. Fyll dem når de er helt kalde.
Hopp til oppskriften ↓Innhold på siden
En god fastelavnsbolle er lett som en sky, med syltetøy i bunnen, en raus topp av krem og et lokk drysset med melis. Deigen er en vanlig søt hvetedeig med kardemomme. Det som skiller luftige boller fra tunge, er eltingen, hevingen og at fyllet kommer på helt til slutt.
Oppskrift
Fastelavnsboller med krem og syltetøy
Heving: ca. 45 minutter + 30 minutter etterheving. Avkjøling før fylling: minst 30 minutter.
Ingredienser
Boller
Fyll
Pynt
Slik gjør du
- Varm melken til den er lunken, høyst 37 °C. Rør ut gjæren i melken.
- Bland sukker, kardemomme, salt, bakepulver og omtrent 500 g av melet i en bolle. Hell over melken og elt i 10–15 minutter i kjøkkenmaskin, til deigen er smidig. Tilsett mer mel bare hvis deigen er for klissete.
- Tilsett det myke smøret i terninger og elt videre i ca. 10 minutter, til deigen er blank, myk og slipper bollen.
- Dekk til og la deigen heve på et lunt sted til dobbel størrelse, ca. 45 minutter.
- Del deigen i 12 like emner, ca. 90 g hver. Trill dem til glatte, stramme boller og sett dem på et stekebrett med bakepapir. La dem etterheve tildekket i ca. 30 minutter.
- Forvarm stekeovnen til 220 °C. Pensle bollene med sammenvispet egg og stek dem midt i ovnen i 10–12 minutter, til de er gyllenbrune.
- Avkjøl bollene helt på rist.
- Pisk fløten med melis eller vaniljesukker til en myk krem.
- Skjær et lokk av hver bolle. Legg en god skje syltetøy i bunnen, fyll på med krem og sett lokket på. Dryss med melis og server med en gang.
Bruker du tørrgjær, blander du den i melet i stedet for å røre den ut i melken. Vil du ha vaniljekrem, må den være helt kald før bruk.
Når spiser man fastelavnsboller?
Fastelavnsboller hører til fastelavnssøndag, som alltid er sju uker før første påskedag. I 2027 er fastelavnssøndag 7. februar, og i 2028 er den 27. februar. Mange spiser boller hele fastelavnshelgen, og bakeriene selger dem gjerne i ukene før.
Ifølge Opplysningskontoret for brød og korn stammer bollene trolig fra Tyskland på 1600-tallet. De hadde sin bakgrunn i ønsket om å spise seg god og mett før den lange fasten, og ble kjent i Norge først tidlig på 1900-tallet. Hva fastelavn er, og hvor fastelavnsriset kommer fra, kan du lese om i artikkelen om fastelavn.
Deigen: elt lenge, og tilsett smøret til slutt
Luftige boller krever en deig med godt utviklet gluten. Elt deigen uten smør først, i 10–15 minutter i kjøkkenmaskin, og tilsett deretter mykt smør i terninger og elt i ti minutter til. Fettet gjør det vanskeligere for glutenet å bygge seg opp, og derfor gir det et lettere resultat å vente med smøret. Den enklere metoden, der smøret smeltes sammen med melken, gir også gode boller, men de blir litt mindre luftige.
Deigen er ferdig eltet når den er blank og smidig og slipper bollen. Du kan gjøre en hinnetest: Strekk et lite stykke deig forsiktig ut mellom fingrene. Blir den så tynn at lyset skinner gjennom uten at den revner, er glutenet godt utviklet.
Ikke for mye mel
Den vanligste årsaken til tunge boller er for mye mel. Mel varierer, og mengden i oppskriften er veiledende. Hold igjen litt av melet og tilsett det bare hvis deigen er så klissete at den ikke lar seg elte. En deig som er litt myk og klebrig når du begynner, blir ofte akkurat passe etter lang elting.
Temperaturen bestemmer hevingen
Melken skal være lunken, ikke varm. Ifølge Matprat bør deigen holde 24–26 grader under eltingen, og over 37 grader begynner gjæren å ta skade. Bruk fingeren: Kjennes melken knapt varm, er den riktig. En kald deig hever også, men den trenger mye lengre tid.
Heving og forming
La deigen heve tildekket til dobbel størrelse, omtrent 45 minutter på et lunt sted. Del den i 12 like store emner, rundt 90 gram hver, og trill dem til glatte, stramme boller med skjøten ned. En stram overflate gir en jevn, rund bolle som ikke flyter ut.
Sett bollene med god avstand på et stekebrett med bakepapir og la dem etterheve tildekket i omtrent 30 minutter, til de er tydelig større og føles lette. Pensle dem forsiktig med sammenvispet egg rett før de går i ovnen.
Steketid og temperatur
Fastelavnsboller stekes varmt og kort. Etablerte oppskrifter varierer fra 200 grader i 10–15 minutter for store boller til 225 grader i 8–10 minutter for litt mindre. For 12 boller er 220 grader i 10–12 minutter et godt utgangspunkt. Bollene er ferdige når de er gyllenbrune og hule når du banker lett under dem.
Steker du for lenge, blir bollene tørre. Det er bedre å ta dem ut et minutt for tidlig enn for sent, siden de steker litt videre på risten. La dem bli helt kalde før du fyller dem; varme boller får kremen til å smelte og renne.
Fyll: syltetøy, krem eller vaniljekrem
Den klassiske norske fastelavnsbollen fylles med syltetøy og krem. Jordbærsyltetøy er vanligst, men bringebær gir litt mer syrlighet. Pisk fløten til den er myk og holder formen, uten å bli stiv. Litt melis eller vaniljesukker i kremen er nok.
Skjær et lokk av bollen omtrent en tredjedel ned. Legg en skje syltetøy i bunnen, sprøyt eller legg på kremen og sett lokket på igjen. Dryss melis over gjennom en sil. Fyll bollene så kort tid som mulig før servering, da holder de seg luftige og kremen frisk.
| Variant | Fyll | Hvor |
|---|---|---|
| Klassisk fastelavnsbolle | Syltetøy og pisket krem | Hele Norge |
| Med vaniljekrem | Vaniljekrem, ofte sammen med krem | Vanlig både hjemme og i bakerier |
| Semla | Mandelmasse og pisket krem | Sverige, nå også i mange norske bakerier |
| Hetvegg | Bollen legges i varm melk med smør, sukker og kanel | Vestlandet, tradisjonelt på blåmandag |
Tips
Vil du bruke vaniljekrem, lag den kvelden før eller kjøp en tykk ferdigkrem. Den må være helt kald, ellers blir fyllet rennende. Den samme kremen brukes i skoleboller.
Når bollene ikke blir som de skal
- Tunge og kompakte: For mye mel eller for kort elting. Neste gang bør deigen være mykere og eltes lenger.
- Har ikke hevet: Melken var trolig for varm, slik at gjæren tok skade, eller deigen sto for kaldt. Kjenn på væsken før du tilsetter gjæren.
- Flate og utflytende: Bollene er trillet for løst eller har etterhevet for lenge. Trill dem stramme og følg med mot slutten av hevetiden.
- Tørre: For lang steketid eller for mye mel. Følg med i ovnen de siste minuttene.
- Bløte og sammenfalne: Bollene er fylt for tidlig. Fyll dem rett før servering.
Lag bollene i forveien
Ufylte boller kan bakes dagen før og oppbevares i en tett pose, eller fryses rett etter at de er avkjølt. Tin dem i posen, slik at de ikke tørker ut, og fyll dem rett før de skal spises. En kort tur i ovnen på lav varme frisker opp boller som har stått en dag, men la dem bli kalde igjen før kremen kommer på.
Bolledeigen er nesten den samme som til kanelboller og annen søt gjærbakst. Flere oppskrifter med lange tradisjoner finner du under mat og tradisjon, og Matprats oppskrift er et godt sammenligningsgrunnlag hvis du vil prøve deg fram med mengdene.
Spørsmål og svar
Kan jeg fryse fastelavnsboller?
Ja, men frys dem uten fyll. Legg bollene i en tett pose så snart de er avkjølt, og frys dem. Tin dem i posen på kjøkkenbenken, slik at fuktigheten blir i bollene. Varm dem gjerne kort i ovnen på lav temperatur for å friske dem opp, og la dem bli kalde igjen før du fyller dem med syltetøy og krem rett før servering.
Hvor lenge holder fastelavnsboller med krem?
Fylte boller er best samme dag, helst rett etter at de er fylt. Kremen gjør bollen bløt etter hvert, og pisket krem bør oppbevares kaldt. Har du boller til overs, kan du ta vare på dem i kjøleskapet til dagen etter, men de blir aldri like luftige igjen. Det beste er å fylle bare så mange boller som skal spises med en gang.
Kan jeg lage fastelavnsboller med tørrgjær?
Ja. En pose tørrgjær erstatter omtrent 50 gram fersk gjær i en deig av denne størrelsen. Tørrgjær blandes rett i melet, ikke i væsken, og melken kan gjerne være litt varmere enn ved fersk gjær, men fortsatt bare lunken. Hevetiden blir omtrent den samme, så følg med på størrelsen på deigen heller enn på klokka.
Hvordan lager jeg semlor i stedet?
Semlor bakes med samme type deig. Skjær et lokk av den avkjølte bollen og ta ut litt av innmaten. Bland innmaten med revet mandelmasse og litt melk eller fløte til en smidig fyll, og legg den tilbake i bollen. Sprøyt på pisket krem, sett lokket på og dryss med melis. Semla er den svenske varianten av fastelavnsbollen.
Kilder
- Fastelavnsboller – Matprat
- Fastelavnsboller – Tine
- Fastelavnsboller (temaside) – Opplysningskontoret for brød og korn
- fastelavn – Store norske leksikon
Mer om høytider og skikker
Fastelavn: hva det er, fastelavnsris og boller
Fastelavn var den siste festen før fasten. Her er datoene, historien bak fastelavnsriset fra 1946, bollene og hvorfor det heter blåmandag og feitetir…
Påsketradisjoner i Norge: påskefjellet, påskekrim og appelsiner
Fra palmesøndag til andre påskedag: hvordan påskedatoen regnes ut, hva dagene betyr, og hvordan påskefjell, appelsin, påskekrim og påskeegg ble norsk…
Påskeegg: tradisjonen med å male og gjemme egg
Egget er påskens eldste symbol, men pappegget med godteri er ikke eldre enn etterkrigstiden. Om symbolikken, gamle eggeskikker, farging og eggjakt.
Påskekrim: hvordan en norsk tradisjon ble til
En falsk nyhet på forsiden av Aftenposten i 1923 ble starten på en særnorsk tradisjon. Slik ble påskekrim en del av påsken, fra bok til TV og melkeka…
Farsdag i Norge: dato og tradisjon
Andre søndag i november: hvorfor Norden valgte en annen farsdag enn USA, hvordan dagen kom til Norge i 1949 og hvordan den feires.
Morsdag i Norge: dato og tradisjon
Andre søndag i februar: hvorfor Norge har morsdag om vinteren, fra metodistkirken i Bergen i 1919 til kake og blomster i dag.