Stavkirker i Norge: alle de 28 bevarte stavkirkene

Stavkirkene er de eldste trebygningene som fortsatt står i Norge, og blant de eldste stående trekonstruksjonene i verden. Av kanskje tusen eller flere som ble reist i middelalderen, står 28 igjen – fra Urnes ved Lustrafjorden til Høyjord i Vestfold og Grip ytterst i havgapet utenfor Kristiansund.

Hva er en stavkirke?

En stavkirke er en kirke bygd i stavverk: et bærende skjelett av kraftige, loddrette stolper – stavene – som står på liggende sviller, med vegger av stående planker felt inn mellom. Navnet kommer av stavene i hjørnene, som bærer hele bygningen. Teknikken skiller stavkirkene fra laftede hus, der veggene er stablede stokker.

Stavkirkene hører til den kristne middelalderen. Ifølge Store norske leksikon ble de fleste av de bevarte bygd i andre halvdel av 1100-tallet og tidlig på 1200-tallet, da byggingen var på sitt mest intense. De regnes som Norges viktigste bidrag til europeisk arkitekturhistorie, og flere av dem har vært i bruk som kirker i over 800 år. Stavanger domkirke viser en annen side av middelalderens kirkearkitektur, med stein som byggemateriale.

Slik er en stavkirke bygd

De første kirkene i Norge var trolig stolpekirker, der stolpene var gravd rett ned i jorden. Under flere av dagens stavkirker – blant annet Høre, Ringebu og Urnes – har arkeologer funnet spor etter slike eldre kirker. Stolper i jord råtner, og den avgjørende nyvinningen var å løfte hele skjelettet opp på sviller lagt på en grunnmur av stein. Da holdt treverket seg tørt, og bygningen kunne stå i århundrer.

Utvendig er de mest kjente stavkirkene kledd med spon og har tak over tak, med utskårne dragehoder på mønene – Borgund og Lom er de klassiske eksemplene. Portalene er ofte rikt dekorert med dyr og ranker i treskurd, en tradisjon som bygger videre på ornamentikken fra vikingtiden.

Ulike typer stavkirker

• Enkle stavkirker har ett skip uten hevet midtrom. Haltdalen er blitt selve bildet på den vanlige norske stavkirken, og Eidsborg og Grip er andre eksempler.
• Stavkirker med hevet midtrom har et høyt midtrom båret av en ring av staver, slik at kirkerommet minner om en romansk steinbasilika. Borgund, Urnes, Hopperstad, Lom og Hegge er eksempler.
• Midtmastkirker har én kraftig mast midt i skipet som bærer takkonstruksjonen. Nore og Uvdal i Numedal har bevart denne løsningen.
• Møre-typen har ekstra staver midt i veggene og stivere på utsiden. Kvernes og Rødven på Nordmøre og i Romsdal er av denne typen.

Hvor gamle er stavkirkene? Årringene gir svaret

Lenge var stavkirkene datert ut fra stil: portaler, ornamenter og konstruksjon ble sammenlignet. Årringsdatering (dendrokronologi) gir mer presise svar. Mønsteret av brede og smale årringer i tømmeret sammenlignes med kjente referanseserier, og når den ytterste årringen under barken er bevart, kan hogståret bestemmes nesten på året.

Under Riksantikvarens stavkirkeprogram fra 2001 til 2015 fikk dendrokronologene ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim gå grundig gjennom kirkene. Terje Thun og Helene Løvstrand Svarva brukte blant annet fotodendro: veggplankene fotograferes på stedet, og årringene måles på bildene i laboratoriet, uten at det tas prøver av bygningen. Resultatene viste at flere stavkirker er eldre enn antatt.

Årringene kan også flytte en kirke i motsatt retning. Bygningsundersøkelser i 2010 og årringsprøver fra 2019 viste at Kvernes stavkirke på Averøy ble reist i 1630-årene, ikke rundt 1300 som man hadde trodd. Rødven i Rauma har et skip fra rundt 1600, bygd delvis av gjenbrukte middelalderdeler. Stavbyggingen fortsatte altså lenge etter middelalderen, selv om Kvernes og Rødven fortsatt regnes med blant de 28.

Alle de 28 bevarte stavkirkene i Norge

Tabellen viser alle de 28 stavkirkene som regnes som bevart. Der det står «tømmer felt», er dateringen basert på årringer. Ellers er det et anslag ut fra stil, skriftlige kilder eller funn, og der er usikkerheten større. Kommune og fylke gjelder der kirken står i dag.

Fordelingen av eierskap: Fortidsminneforeningen eier åtte, tre står på museer (Garmo, Gol og Haltdalen), og de øvrige 17 tilhører Den norske kirke. Riksantikvaren regner med at omtrent halvparten fortsatt er i bruk som sognekirker, til gudstjenester, bryllup og konserter.

Hvor mange stavkirker fantes – og hvorfor forsvant de?

Anslagene spriker. Riksantikvaren regner med at det ble bygd mellom 1000 og 2000 stavkirker i Norge, og at det rundt 1350 sto i underkant av 1000. Store norske leksikon nøyer seg med minst 750, trolig langt flere. Svartedauden i 1349 tømte mange bygder, og kirker som ikke lenger hadde en menighet å vedlikeholde dem, forfalt. Ifølge Lokalhistoriewiki forsvant rundt 136 av de om lag 270 som fortsatt sto, mellom 1650 og 1750.

Det siste store tapet kom på 1800-tallet. Kirkeloven av 1851 krevde at minst tre tideler av menigheten skulle få plass i sognekirken, og folketallet hadde vokst. Mange små stavkirker ble revet og erstattet av større kirker. Fortun i Sogn fikk ny kirke i 1879, og den gamle stavkirken havnet i Bergen. Borgund, Hopperstad, Torpo og Uvdal ble stående fordi menighetene bygde nye kirker i stedet (i henholdsvis 1868, 1877, 1880 og 1893), og Fortidsminneforeningen overtok de gamle.

Én stavkirke ble solgt ut av landet: Vang stavkirke i Valdres. Maleren J.C. Dahl formidlet salget til den prøyssiske kongen, og kirken står i dag i Karpacz i Polen.

Fortidsminneforeningen og vernet av stavkirkene

Fortidsminneforeningen ble stiftet i 1844, og stavkirkene var blant de første sakene foreningen engasjerte seg i. Ved å kjøpe kirker som menighetene ikke lenger brukte, reddet den flere fra riving. I dag eier foreningen åtte av de 28: Borgund, Hopperstad, Kvernes, Nore, Rødven, Torpo, Urnes og Uvdal. Oppdatert besøksinformasjon for disse finnes hos Fortidsminneforeningen.

Riksantikvarens stavkirkeprogram (2001–2015) satte alle de 28 kirkene i stand: tak, vegger, kirkekunst og dekor ble reparert. Arbeidet ga også de nye årringsdateringene og mye ny kunnskap om hvordan kirkene er bygd.

Urnes – den eneste stavkirken på verdensarvlisten

Urnes stavkirke i Luster ble skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste i 1979, samme år som Bryggen i Bergen, og er den eneste stavkirken på listen. Kirken fra 1130-tallet har gjenbrukt deler fra en eldre kirke på stedet, blant annet nordportalen fra rundt 1070. Utskjæringene har gitt navn til urnesstilen, den siste dyrestilen fra vikingtiden.

Stavkirker som ikke er blant de 28

• Fantoft stavkirke i Bergen ble flyttet fra Fortun i 1883, brant i 1992 og ble gjenreist som kopi i 1997.
• Vang stavkirke er middelaldersk, men står i Karpacz i Polen og regnes derfor ikke med blant de norske.
• Kopier: Gol fikk en kopi av sin stavkirke i 1994, og Haltdalen stavkirke har fått kopier på Heimaey på Island (2000) og i Haltdalen (2004).
• Hedared i Sverige er den eneste bevarte stavkirken utenfor Norge som fortsatt står der den ble bygd.

Besøke stavkirkene: hvor de ligger

Stavkirkene ligger i klynger, og mange kan kombineres på samme tur. De fleste er åpne for besøkende i sommersesongen, typisk fra mai eller juni til august eller september, mens kirkene som er i bruk også holder gudstjenester resten av året. Åpningstider endrer seg fra år til år, så sjekk kirkens eller eierens egen side før du drar.

Flere av stavkirkene har egne sider her på Folkeblikk, og mer om eldre byggeskikk finner du under kulturarv og byggeskikk.