Juletradisjoner i Norge: fra advent til tjuendedagen
Fra første adventslys til tjuendedagen 13. januar: de norske juletradisjonene i riktig rekkefølge, med historien om jól, juleøl, nisser og julebukk.
Tema
Høytider og skikker
Høytidene gir året en rytme: fastelavnsboller i februar, påskekrim og appelsiner, bunad og barnetog 17. mai, bål på sankthansaften, lys på gravene i november og en lang jul fra advent til tjuendedagen. Her forklarer vi hva skikkene betyr, hvor de kommer fra og hvordan de feires i Norge i dag.Se også tradisjonskalenderen med datoene for år.
Jul
Nyttårsaften i Norge: tradisjoner, mat og kongens tale
Kongens tale, fyrverkeri fra klokken 18 til 02, kalkun og musserende vin ved tolvslaget – nyttårsaften i Norge, med reglene og folketroen bak.
Julebord: tradisjonen fra gårdens fest til firmafest
Julebordet var først bordet som sto dekket julenatten, for levende og døde. Om veien til firmafest, maten, sesongen og underholdningen.
Julenissen: fra fjøsnisse til gavebringer
Den norske julenissen er en blanding av den lunefulle gårdsnissen og den gavmilde biskop Nikolaus. Slik smeltet de sammen på 1800-tallet.
Lucia 13. desember: tradisjonen, luciatoget og lussekattene
Helgenen fra Syrakus, den farlige lussinatta i norsk folketro og luciatoget som kom fra Sverige på 1950-tallet – historien bak 13. desember.
Advent: betydning, adventsstake og tradisjoner
Advent betyr ankomst og er de fire ukene før jul. Her er datoene, historien bak adventsstaken og kalenderen, og skikkene som kom til Norge etter krig…
Julaften i Norge: tradisjonene time for time
Fra risengrynsgrøten om formiddagen til gavene om kvelden: slik går den norske julaftenen, og derfor feirer vi kvelden 24. desember.
Julebukk: den gamle tradisjonen med å gå julebukk
Fra skremmende skikkelser med bukkehode og krav om øl til barn med nisselue som synger for godteri – historien om julebukken i Norge.
Julenek: kornbånd til fuglene i jula
Kornbåndet til fuglene er en av få gamle juleskikker som lever i beste velgående. Om kornet, historien, varslene og hvordan du setter det opp.
Juletreet: historien om tradisjonen i Norge
Juletreet kom til Norge via Danmark på 1820-tallet og nådde de fleste hjem rundt 1900. Om gangen rundt treet, pynten, plyndringen og valget av tre.
Påske og fastelavn
Påsketradisjoner i Norge: påskefjellet, påskekrim og appelsiner
Fra palmesøndag til andre påskedag: hvordan påskedatoen regnes ut, hva dagene betyr, og hvordan påskefjell, appelsin, påskekrim og påskeegg ble norsk…
Fastelavnsboller: oppskrift med krem
Luftige hveteboller med syltetøy, krem og melis. Oppskrift for 12 boller, med tips om elting, heving, steketid og varianter som vaniljekrem og semla.
Fastelavn: hva det er, fastelavnsris og boller
Fastelavn var den siste festen før fasten. Her er datoene, historien bak fastelavnsriset fra 1946, bollene og hvorfor det heter blåmandag og feitetir…
Påskeegg: tradisjonen med å male og gjemme egg
Egget er påskens eldste symbol, men pappegget med godteri er ikke eldre enn etterkrigstiden. Om symbolikken, gamle eggeskikker, farging og eggjakt.
Påskekrim: hvordan en norsk tradisjon ble til
En falsk nyhet på forsiden av Aftenposten i 1923 ble starten på en særnorsk tradisjon. Slik ble påskekrim en del av påsken, fra bok til TV og melkeka…
17. mai
17. mai: hvorfor vi feirer og hvordan dagen feires
Grunnloven fra 1814, Torgslaget, Wergeland og barnetoget fra 1870 – historien bak nasjonaldagen og hvordan 17. mai feires fra flaggheising til kveld.
Russefeiringen: tradisjonen forklart
Fra middelalderens studentinnvielser til russelue, russekort og russebuss: hvordan russefeiringen ble til, hva fargene betyr, og hva som endret seg i…
17. mai-frokost: tradisjonen og hva som står på bordet
Eggerøre, røkelaks og spekemat: hva som pleier å stå på 17. mai-bordet, hvor mye mat du trenger per gjest, og hvor gammel frokosttradisjonen egentlig…
17. mai-sangene: historien bak Ja, vi elsker og de andre sangene
«Ja, vi elsker», «Norge i rødt, hvitt og blått», Wergelands barnesang og fedrelandssalmen – hvem som skrev dem, når og hvorfor de synges på 17. mai.
Sommer
Sankthans: hvorfor vi feirer og tradisjonene rundt bålet
Sankthans forener Johannes døperens fødselsdag og gammel midtsommerfeiring. Her er historien, bålene, overtroen og jonsokbryllupet på Vestlandet.
Olsok: hvorfor 29. juli feires – Olav den hellige og Stiklestad
Olsok minnes Olav Haraldsson, som falt på Stiklestad 29. juli 1030. Her er historien om helgenkongen og hvordan olsok feires, fra olsokbål til Spelet.
Høst
Farsdag i Norge: dato og tradisjon
Andre søndag i november: hvorfor Norden valgte en annen farsdag enn USA, hvordan dagen kom til Norge i 1949 og hvordan den feires.
Halloween i Norge: når og hvordan feires den?
Halloween er alltid 31. oktober. Her er datoene, forskjellen fra norsk allehelgensdag, historien fra samhain til gresskarlykta og de uskrevne reglene.
Allehelgensdag: lys på gravene og minnetradisjonen
Allehelgensdag er første søndag i november. Her er datoene, hvorfor Norge flyttet dagen i 1770, minnegudstjenesten og råd om gravlys.
Vinter
Morsdag i Norge: dato og tradisjon
Andre søndag i februar: hvorfor Norge har morsdag om vinteren, fra metodistkirken i Bergen i 1919 til kake og blomster i dag.
Samefolkets dag 6. februar: historie og feiring
Samefolkets dag minnes landsmøtet i Trondheim 6. februar 1917. Her er historien, symbolene, flaggreglene og hvordan dagen feires i hele Sápmi.
Livets merkedager
Konfirmasjon: kirkelig, humanistisk og borgerlig – tradisjonene
Kirkelig eller humanistisk? Krav, kurs og seremoni, historien fra påbudet i 1736 til fritt valg, og skikkene rundt bunad, gaver og fest.
Norske bryllupstradisjoner: brudekrone, kransekake og brudevals
Fra brudekrona og tre dager lange bygdebryllup til toastmaster, kransekake og brudevals: historien bak de norske bryllupsskikkene.
Dåp: tradisjoner, faddere og dåpsgaver
Hva skjer i dåpen, hvem kan være fadder, hvorfor dåpskjolen ble hvit og hvorfor sølv er den klassiske dåpsgaven. Pluss humanistisk navnefest.