Norsk hverdagskultur · Forklart
Flaggregler: slik flagger du riktig
Kort svar
Flagget heises klokken 08 fra mars til oktober og klokken 09 fra november til februar, og tas ned ved solnedgang, senest klokken 21. I Nordland, Troms og Finnmark flagges det fra 10 til 15 om vinteren. Reglene i flaggforskriften gjelder bare staten, men følges av de fleste. På halv stang heises flagget først til topps og fires deretter ned en tredjedel av stangen.
Innhold på siden
Mange tror det finnes strenge lovregler for når nordmenn kan flagge. Det gjør det ikke for privatpersoner. Reglene i flaggforskriften gjelder staten, men de har blitt en felles norm som de fleste følger, hjemme i hagen så vel som på hytta og i borettslaget.
Hvem bestemmer flaggreglene?
Det norske flagget er fastsatt i flaggloven fra 1898, og flaggforskriften fra 1927 bestemmer når og hvordan statlige virksomheter skal flagge. Lovdata understreker at verken loven eller forskriften gir regler for privatpersoner. Du kan altså flagge når du vil, også på dager som ikke er offisielle flaggdager, og du er aldri pliktig til å flagge.
Kommuner og fylkeskommuner regnes heller ikke som statlige virksomheter etter flaggforskriften, og har derfor ingen plikt til å flagge på de offisielle flaggdagene, selv om mange gjør det. Utgangspunktet for alle er at flagget skal behandles med respekt.
Flaggtider: når heiser og tar du ned flagget?
Flaggtidene står i flaggforskriften § 6, og de er den regelen flest kjenner. Flagget skal ikke henge ute om natten.
| Periode | Heises | Tas ned |
|---|---|---|
| Mars til og med oktober | Kl. 08.00 | Ved solnedgang, senest kl. 21.00 |
| November til og med februar | Kl. 09.00 | Ved solnedgang |
| Nordland, Troms og Finnmark, november til og med februar | Kl. 10.00 | Kl. 15.00 |
På 17. mai betyr det at flagget går til topps klokken 08 og fires ved solnedgang, men aldri senere enn klokken 21, selv om sola står høyt på himmelen i nord. I deler av Nord-Norge kommer sola ikke over horisonten midt på vinteren, og i de tre nordligste fylkene gjelder derfor faste klokkeslett fra november til februar.
Offisielle flaggdager 2026 og 2027
Flaggforskriften § 4 lister de offisielle flaggdagene: 13 faste datoer og tre bevegelige dager. Statlige virksomheter skal flagge med statsflagget disse dagene, og de fleste private følger den samme kalenderen. Av de faste flaggdagene i 2026 gjenstår bare 1. juledag.
| Dato | Anledning |
|---|---|
| 1. januar | 1. nyttårsdag |
| 21. januar | Kronprinsesse Ingrid Alexandras fødselsdag |
| 6. februar | Samefolkets dag |
| 21. februar | Kong Harald Vs fødselsdag (skal fjernes, se under) |
| 1. mai | Offentlig høytidsdag |
| 8. mai | Frigjøringsdagen 1945 |
| 17. mai | Grunnlovsdagen |
| 7. juni | Unionsoppløsningen 1905 |
| 4. juli | Dronning Sonjas fødselsdag |
| 20. juli | Kong Haakons fødselsdag |
| 29. juli | Olsokdagen |
| 19. august | Dronning Mette-Marits fødselsdag |
| 25. desember | 1. juledag |
| Flaggdag | 2026 | 2027 |
|---|---|---|
| 1. påskedag | 5. april | 28. mars |
| 1. pinsedag | 24. mai | 16. mai |
| Dagen for stortingsvalg | Ikke valgår | Ikke valgår (neste stortingsvalg er i 2029) |
Kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2027 er ikke en offisiell flaggdag. Det er bare dagen for stortingsvalg som står i forskriften.
Flaggdagene etter tronskiftet i 2026
Kong Harald V døde 28. august 2026, og kong Haakon VIII er Norges nye konge. Flaggdagene for kongehuset følger fødselsdagene til dem som har tittelen majestet eller kongelig høyhet. Datoene for kong Haakon (20. juli), dronning Mette-Marit (19. august), kronprinsesse Ingrid Alexandra (21. januar) og dronning Sonja (4. juli) er derfor de samme som før, bare med nye titler.
Flaggdagen 21. februar for kong Harald Vs fødselsdag må ifølge Lovdata fjernes ved en endringsforskrift fastsatt ved kongelig resolusjon. Ved inngangen til oktober 2026 står den fortsatt i forskriften, og de gamle titlene er ikke oppdatert. Sjekk derfor regjeringens oversikt over flaggdager før 21. februar 2027.
Flagging på halv stang
Flagg på halv stang er et tegn på sorg, ved dødsfall, bisettelser og begravelser. Det finnes en fast fremgangsmåte:
- Heis flagget helt til topps først.
- Fir det ned til halv stang, slik at flaggets overkant står omtrent en tredjedel ned på stangen. En tredjedel av stangen skal altså synes over flagget.
- Når flagget skal ned for dagen, heises det først helt til topps igjen, og deretter tas det ned.
Ved en begravelse heises flagget til topps og fires på halv stang om morgenen. Når seremonien er over, heises det til topps, og der blir det stående resten av dagen. Flagger du på halv stang flere dager etter et dødsfall, skal flagget heises helt opp hver gang før det tas ned.
Landesorgen i 2026
Etter kong Harald Vs død flagget alle statlige virksomheter på halv stang fra 28. august og fram til gravferden 9. september 2026. Da seremonien var avsluttet, ble flaggene heist til topps, markert med salutt fra Akershus festning. Kommuner, bedrifter og privatpersoner kunne følge de samme reglene.
Vimpel eller flagg?
Vimpelen er en lang, smal flaggstripe i flaggets farger. Den er mindre formell enn flagget og kan henge oppe både natt og dag. Derfor bruker mange vimpel til hverdags, og bytter den ut med flagget på flaggdager og merkedager. Flagget skal ned ved solnedgang, men vimpelen kan stå.
Statsflagg eller vanlig flagg?
Statsflagget, med splitt og tunge, er forbeholdt statens bygninger og enkelte statlige fartøyer. Flaggforskriften sier også at det ikke skal brukes på utstillinger, dyrskuer, fester og lignende som ikke er arrangert av staten. Privatpersoner, borettslag, foreninger og bedrifter bruker det vanlige flagget, med rett avslutning. Historien bak flagget og forskjellen på de to formene står i artikkelen om Norges flagg.
God flaggskikk: størrelse, bakken og utslitte flagg
Disse rådene er ikke lovregler, men vanlig flaggskikk, slik blant annet Speiderforbundet lærer den bort:
- Riktig størrelse: På en frittstående stang bør flaggets lengde være om lag en tredjedel av stangens lengde. På en stang som stikker ut fra en vegg, kan flagget være om lag halvparten av stangens lengde.
- Ikke mot bakken: Flagget skal aldri berøre bakken.
- Utslitte flagg: Et falmet eller frynsete flagg kastes ikke i restavfallet. Det brennes på en verdig måte, eller sprettes opp slik at fargene skilles.
- Private merkedager: Det er vanlig å flagge på bursdager, ved dåp, konfirmasjon, bryllup og andre store fester i familien.
Tips
Sett en påminnelse kvelden før flaggdager som faller på en hverdag, for eksempel 8. mai og 7. juni. Bor du i et borettslag eller sameie, kan det ha egne vedtekter om flaggstang og flagging, så sjekk dem før du setter opp stang på fellesarealet.
Du finner hele forskriften hos Lovdata, og Store norske leksikon forklarer reglene for flagging på halv stang. Flere temaer om hverdagslivet i Norge finner du under norsk hverdagskultur.
Spørsmål og svar
Er det ulovlig å la flagget henge ute om natten?
Nei, for privatpersoner er det ikke ulovlig, fordi flaggforskriften bare gjelder statlige virksomheter. Det regnes likevel som dårlig flaggskikk å la flagget henge ute etter solnedgang eller etter klokken 21 om sommeren. Vil du ha noe på stangen døgnet rundt, er vimpelen laget for det. Den kan henge oppe både natt og dag.
Kan jeg flagge med andre lands flagg?
Ja. Det finnes ingen lovregler som hindrer privatpersoner i å flagge med andre lands flagg eller andre flagg. Mange flagger for eksempel med et annet nasjonalflagg når de har besøk fra utlandet eller feirer en utenlandsk nasjonaldag. Ved siden av det norske flagget er også det samiske flagget vanlig, særlig på samefolkets dag 6. februar.
Skal jeg flagge på halv stang når en nabo eller slektning dør?
Det er en vanlig og respektfull skikk å flagge på halv stang når noen i familien eller nærmiljøet dør, og særlig på begravelsesdagen. Flagget heises da til topps og fires på halv stang om morgenen, og heises til topps igjen når seremonien er over. Det er ingen plikt, og mange spør de etterlatte om de ønsker det.
Kilder
- Forskrift om bruk av flagg (flaggforskriften) – Lovdata
- Reglene for tronskifte – Lovdata
- Flagget og loven – Lovdata
- flagge på halv stang – Store norske leksikon
- vimpel – Store norske leksikon
- Flaggregler – Norges speiderforbund
Mer om norsk hverdagskultur
Norges flagg: historie, farger og symbolikk
Fra Dannebrog og Meltzers forslag i 1821 til unionsmerket, flaggsaken og det rene flagget: historien, målene og symbolikken i det norske flagget.
Det samiske flagget: farger og symbolikk
Rødt, grønt, gult og blått og en ring delt i sol og måne: historien bak det samiske flagget, symbolikken, reglene og de tolv flaggdagene.
«Ja, vi elsker»: historien om nasjonalsangen
Bjørnsons dikt fra 1859, Nordraaks melodi og premieren på Eidsvoll i 1864 – og hvorfor «Ja, vi elsker» ikke ble offisiell nasjonalsang før i 2019.
Janteloven: hva den er og hvor den kommer fra
Ti regler fra en roman fra 1933 ble et av de mest brukte ordene i Norden. Her er budene, historien bak og debatten om dem.
Dugnad: den norske tradisjonen for felles innsats
Fra torvtak og slått i bondesamfunnet til vårdugnad i borettslaget: historien bak nasjonalordet og reglene for dugnad i dag.
Allemannsretten: dette har du lov til i naturen
Hva du har lov til i norsk natur: ferdsel, telting, bål, bær og sopp, med reglene fra friluftsloven og grensene du må kjenne.