17. mai: hvorfor vi feirer og hvordan dagen feires

Hver vår fylles gatene i alle norske kommuner av flagg, skolekorps og barn i finstas. Datoen viser tilbake til Eidsvoll i 1814, men feiringen slik vi kjenner den i dag, med barnetog, russ og is i store mengder, vokste fram gjennom hele 1800-tallet.

Hvorfor feirer vi 17. mai?

Våren 1814 møttes 112 valgte representanter fra hele landet i Riksforsamlingen på Eidsvoll. De satt samlet fra 10. april til 20. mai. Grunnloven ble vedtatt 16. mai og datert og undertegnet 17. mai 1814, og samme dag ble den danske prinsen Christian Frederik valgt til konge av Norge.

Grunnloven slo fast at makten skulle deles mellom konge, storting og domstoler, og den ga borgerne rettigheter som var radikale for sin tid. Selv om Norge gikk inn i union med Sverige høsten 1814, beholdt landet sin egen grunnlov. Nettopp derfor ble 17. mai et symbol: dagen markerte at Norge var et eget rike med en egen forfatning, også i unionstiden.

I dag er 17. mai offisiell flaggdag og høytidsdag. Etter loven om 1. og 17. mai som høgtidsdager fra 1947 er dagen likestilt med søndag, noe som blant annet betyr at de fleste har fri.

Fra forbudt fest til nasjonaldag: historien

Den første tiden var det slett ikke selvsagt at dagen skulle feires. Kong Karl Johan ønsket mer makt over Stortinget, blant annet absolutt veto, og så på 17. mai-markeringene som en utfordring. Han advarte embetsmenn mot å delta i feiringen i 1825, men studentene trosset advarselen og feiret likevel.

Torgslaget i 1829

Kvelden 17. mai 1829 hadde store folkemengder samlet seg på Stortorget i Christiania. Tidligere på dagen hadde dampskipet «Constitutionen» kommet til byen, og stemningen var høy. Rundt klokken 23 rykket kavaleri og infanteri ut for å spre folkemengden. Ingen ble drept, men rundt 30 ble skadet. Episoden ble kjent som Torgslaget. Den unge Henrik Wergeland var til stede og fikk selv et slag over skulderen av en soldat.

Wergeland og den første store festen

Wergeland ble 17. mai-feiringens fremste talsmann. I 1833 holdt han tale ved avdukingen av Krohgstøtten i Christiania, minnesmerket over politikeren Christian Krohg. I 1836 holdt Stortinget selv 17. mai-fest, og ifølge Store norske leksikon er det fra da av rimelig å si at 17. mai var innstiftet som nasjonaldag. Offentlige tog og taler ble likevel først vanlige etter at Karl Johan døde i 1844.

Wergeland ville også at dagen skulle tilhøre barna. Sangen hans «Vi ere en Nation, vi med» fra 1841, kjent som Smaagutternes Nationalsang, synges fortsatt i mange barnetog.

Det første barnetoget

Ideen om et barnetog ble prøvd ut i 1869, da skolestyrer Peter Qvam i Christiania lot elevene ved sin skole gå i tog. Året etter, i 1870, gikk det første store barnetoget i hovedstaden: rundt 1200 gutter marsjerte fra Akershus festning til Slottet. Bjørnstjerne Bjørnson, som underviste ved Qvams skole, var den store pådriveren og argumenterte for barnetog i avisene.

Toget var forbeholdt gutter i nesten 20 år. Jentene kom med i 1889, først elevene fra Ragna Nielsens skole. Møllergata skole stilte som den første med eget musikkorps i 1902, og i 1905 gikk rødrussen i toget for første gang.

1905 og kongen på balkongen

Da unionen med Sverige ble oppløst i 1905, fikk nasjonaldagen et nytt innhold. Norge hadde ikke lenger bare en egen grunnlov, men var et fullt selvstendig land med eget kongehus. Året etter, i 1906, innførte kong Haakon 7. og dronning Maud skikken med å hilse barnetoget i Oslo fra slottsbalkongen. Den har kongefamilien holdt fast ved siden, og for mange er bildet av balkongen og det lange toget på Karl Johans gate selve symbolet på dagen.

Okkupasjonen og frigjøringen

Under andre verdenskrig var det forbudt å gå i 17. mai-tog og å bære flaggets farger på klærne. Da krigen sluttet i mai 1945, ble flagget et ekstra sterkt symbol på frihet, og 17. mai 1945 var den første frie nasjonaldagen siden 1939. Kongefamiliens hilsen fra balkongen har bare falt bort i spesielle år, blant annet under okkupasjonen og under pandemien i 2020 og 2021.

Slik feires 17. mai: dagen time for time

Programmet lages lokalt i hver kommune og skolekrets, så tidspunktene varierer. Rekkefølgen er likevel ganske lik over hele landet. Tabellen viser et typisk forløp, med Stavangers program for 2026 som eksempel på klokkeslett. Et annet lokalt eksempel er 17. mai i Fredrikstad, der barnetog og salutt er en del av feiringen.

Frokosten

For mange begynner dagen med et langbord av eggerøre, røkelaks og spekemat, gjerne sammen med naboer eller venner. Mange menigheter, korps og velforeninger arrangerer også felles frokost. Frokosten er en ganske ny skikk sammenlignet med barnetoget. Hva som pleier å stå på bordet, og hvor mye mat du trenger, finner du i artikkelen om 17. mai-frokosten.

Barnetoget

Barnetoget er dagens midtpunkt. Skolene går klassevis bak egne faner og skolekorps, og barna bærer flagg. I Oslo går toget forbi Slottet, der kongefamilien hilser fra balkongen, slik de har gjort siden 1906. Siden 1870 har barna stått i sentrum for feiringen, og toget er fortsatt det de fleste forbinder med dagen.

Gudstjenester og festtaler

Mange kirker holder egen 17. mai-gudstjeneste, og der synges ofte fedrelandssalmen «Gud signe vårt dyre fedreland» sammen med «Ja, vi elsker». På skoler og festplasser holdes det taler for dagen, gjerne av en elev, en lokalpolitiker eller en æresgjest. Talene handler om Grunnloven, demokrati og fellesskap, og ender som regel i et trefoldig hurra.

Is, pølser og leker

Etter toget samles mange på skolen eller i parken. Der er det vanlig med pølser i brød eller lompe, is, brus og kaker, og leker som sekkeløp, potetløp og egg-og-skje-løp.

Russetoget

Russefeiringen varer tradisjonelt fra 1. til 17. mai, før eksamenene begynner, og 17. mai er avslutningen. Mange steder går russen i egne, karnevalsaktige russetog med pyntede biler og plakater. Russeluen, etterlignet etter den svarte studentluen, ble brukt første gang i Oslo i 1905. Les mer om russefeiringen og fargene rødruss, blåruss og de andre.

Folketoget og kvelden

Borgertog, eller folketog, der lag, foreninger og idrettsklubber går sammen, var tidligere en stor del av feiringen. Ifølge Store norske leksikon har borgertogene fått mindre betydning, og noen steder er de helt borte. I mange byer går de likevel fortsatt om ettermiddagen. Kvelden er for de fleste en rolig avslutning med middag og kaker, før flagget tas ned.

Flagg, sløyfe og bunad

17. mai er offisiell flaggdag. Flagget heises om morgenen og tas ned ved solnedgang, senest klokken 21. Du finner detaljene i oversikten over flaggregler, og historien bak korsflagget i artikkelen om Norges flagg.

Mange fester en sløyfe eller rosett i rødt, hvitt og blått på jakkeslaget eller kjolen. Skikken får ekstra mening når man husker at det var forbudt å bære flaggets farger på klærne under okkupasjonen.

Bunaden er for mange det naturlige valget på nasjonaldagen, og barnetogene og festplassene fylles av drakter fra hele landet. Les om historien, reglene og de regionale variantene i den store artikkelen om bunad.

Sangene på 17. mai

Ingen 17. mai uten sang. «Ja, vi elsker» med tekst av Bjørnstjerne Bjørnson og melodi av Rikard Nordraak ble fremført første gang om morgenen 17. mai 1864 på Eidsvoll, da Grunnloven fylte 50 år. Den ble offisielt vedtatt som nasjonalsang først i 2019. Ellers hører «Norge i rødt, hvitt og blått», «Vi ere en Nation, vi med» og fedrelandssalmen «Gud signe vårt dyre fedreland» med. Historien bak hver av dem står i artikkelen om 17. mai-sangene.

Praktiske råd for dagen

17. mai er lang, særlig for barn som skal gå i tog. Mye av stresset kan unngås med litt planlegging dagen før.

Mange skoler selger is, pølser og kaker etter toget, og mange steder kan du betale med mobil. Ha likevel litt kontanter i lommen til de minste, som gjerne vil handle selv.

Barnetog over hele landet og i utlandet

Barnetogene går i dag i alle landets kommuner, fra store byer til små bygder der hele skolen kanskje utgjør toget. Nordmenn i utlandet holder også fast på tradisjonen, og mange steder i verden arrangerer norske menigheter, foreninger og skoler egne tog på 17. mai.

Vil du se hvor det hele begynte, er Eidsvollsbygningen åpen for publikum som museum. Du kan også lese mer om barnetogets historie i Store norske leksikon.