Påskekrim: hvordan en norsk tradisjon ble til

Ingen andre land knytter krim så tett til påsken som Norge. Forlagene lanserer krimbøker før påske, NRK og TV 2 har sendt påskekrim i tiår, og i mange år kunne du løse mysterier på melkekartongen ved frokostbordet. Alt sammen kan spores tilbake til én avisforside i 1923.

«Bergenstoget plyndret inat»: avisforsiden som startet det hele

Lørdag 24. mars 1923, dagen før palmesøndag, sto det med store bokstaver over forsiden av Aftenposten: «Bergenstoget plyndret inat». Mange lesere trodde det var en nyhet. Ifølge senere fortellinger ringte bekymrede mennesker både til avisen og til jernbanen for å høre om slektninger som kunne ha vært med toget.

Det var en annonse. Gyldendal lanserte samme dag en kriminalroman med nettopp den tittelen, skrevet under pseudonymet Jonathan Jerv. Bak navnet sto to unge og fattige studenter i Kristiania, Nordahl Grieg og Nils Lie. De skrev annethvert kapittel og møttes hver ettermiddag på en kafé i Hegdehaugsveien for å lese det nye for hverandre.

Ideen til lanseringen kom fra Nordahls bror, Harald Grieg, som hadde begynt i Gyldendal og var opptatt av nye måter å markedsføre bøker på. Stuntet ble en stor suksess, og andre forlag fulgte etter med egne krimbøker rundt påske.

Hva handler boka om?

Romanen er en blanding av krim og komedie, ment som en parodi på datidens populære spenningsromaner. Handlingen er lagt til påskedag og 1. april på påskefjellet ved Haugastøl, langs Bergensbanen. Påske, fjell og et tog fullt av hyttefolk var altså med fra første side, og boka kom selv ut i påskeuka. Gyldendal har gitt den ut på nytt, blant annet i pocket.

Allerede i 1928 kom romanen som stumfilm, med Aud Egede-Nissen i en av hovedrollene. Ifølge NRK så over 100 000 nordmenn filmen.

Hvorfor akkurat påske?

Forklaringen ligger i den norske påsken selv. Nordmenn har lang påskefri, og mange bruker den på hytta. Krimkjenneren Nils Nordberg har forklart fenomenet med at krim er ferielesning: der andre land leser spenningsbøker om sommeren, har Norge en hel uke med fri midt i vårhalvåret. Les mer om resten av høytiden i artikkelen om påsketradisjonene.

Ifølge Store norske leksikon skapte lesingen på påskehytta et eget lanseringsvindu for krimlitteratur tidlig på året, atskilt fra julebokmarkedet. Når forlagene samler krimutgivelsene før påske, forsterker det tradisjonen år for år.

Det spiller også inn at påsken lenge var en stille høytid. Fram til langt inn på 1900-tallet var påskeuka preget av kirkegang og alvor. Da de strenge skikkene løsnet, var det plass til nye og mer verdslige former for kos. En spennende bok i solveggen passet godt inn i det nye hyttelivet.

Påskekrim på radio og TV

NRK har vært den store drivkraften i å gjøre påskekrim til noe hele landet deler. Ifølge Norsk Folkemuseum sendte Radioteatret krimhørespill på lørdager fra 1950-tallet, og etter hvert ble påskeuka viet til krim. Fjernsynet fulgte opp med Detektimen på fredager fra 1960-tallet, og fra 1976 ble det sendt krim også på påskedagene. Rundt 1980 var påskekrimmen blitt en fast og ventet del av påskesendingene.

Britiske serier har stått sterkt. P.D. James' etterforsker Adam Dalgliesh var med i NRKs påskekrim sju ganger fram til 2010. TV 2 tok opp tradisjonen tidlig på 1990-tallet, og på 2020-tallet har også strømmetjenestene begynt å lansere egne krimserier til påske.

Ordet selv har vokst med fenomenet. Store norske leksikon viser til at påskekrim ble nevnt 5 ganger i norske aviser i 1980, 105 ganger i 2000 og 1194 ganger i 2010.

Krim på melkekartongen

I 1997 begynte meieriet Tine å trykke en påskekrim på melkekartongene. Krimmen sto på en av sidene av kartongen, og leserne kunne prøve å løse gåten. Blant forfatterne opp gjennom årene er Unni Lindell, Jon Michelet, Anne Holt, Jo Nesbø, Tom Egeland, Kim Småge og Erlend Loe.

Fra 2011 laget forfatteren Gunnar Staalesen og tegneren Arild Midthun krimmen som tegneserie, med detektiven Ulf Ulvheim i hovedrollen. I 2019 ble påskekrimmen trykket på 22 millioner kartonger, og ifølge Tine hadde rundt 2 millioner prøvd seg som påskedetektiver de siste årene.

I 2021 bestemte Tine seg for å erstatte tegneserien med en QR-kode og et digitalt mysterium. Reaksjonene var så sterke at selskapet selv omtalte dem som et folkeopprør. Året etter, i 2022, var krimmen tilbake på kartongen, nå skrevet av Bobbie Peers og tegnet av Sandra Steffensen, og for første gang også i en nynorsk utgave.

Slik kan du lese deg inn i tradisjonen

Vil du begynne der det hele startet, er «Bergenstoget plyndret inat!» fortsatt i salg og lett å låne på biblioteket. Den er en lettlest blanding av krim og komedie, og den gir et innblikk i påskefjellet slik byfolk opplevde det på 1920-tallet.

Nordahl Grieg ble senere en av landets mest kjente forfattere og døde da flyet han var med i, ble skutt ned over Berlin i desember 1943. Bergenstoget er likevel boka som har satt de mest varige sporene i norsk hverdagskultur. Den beste måten å følge tradisjonen på, er den enkleste: en krimbok, en appelsin og en ledig påskedag. Flere skikker fra påskeuka finner du i artikkelen om påskeegg og i oversikten over høytider og skikker.