Fastelavn: hva det er, fastelavnsris og boller

Midt i den mørke vinteren dukker de opp: bjørkeris med fargerike fjær i vasen og boller med krem og syltetøy i bakerdisken. Fastelavn var opprinnelig den siste festen før en lang faste. Fasten forsvant med reformasjonen, men skikkene rundt den har overlevd i snart 500 år.

Hva er fastelavn?

Ordet fastelavn kommer fra middelnedertysk vastel-avent, «kvelden før fasten». Opprinnelig var det kvelden før askeonsdag, dagen da den 40 dager lange fasten før påske begynte. Etter hvert ble navnet brukt om hele overgangen til fasten, og i Norge har fastelavn tradisjonelt omfattet tre dager:

• Fastelavnssøndag, søndagen sju uker før påskedag
• Blåmandag, dagen etter
• Feitetirsdag, den siste dagen før fasten

I katolsk tid, fram til reformasjonen i 1537, gjaldt det strenge fasteregler i de 40 dagene før påske. Fastelavn ble derfor en tid for å spise seg god og mett, slik karnevalet er det i katolske land. Fasten ble formelt avskaffet i Norge ved reformasjonen, men flere av skikkene levde videre som folkelige tradisjoner uten religiøs plikt.

Når er fastelavn? Slik beregnes datoen

Fastelavn flytter seg med påsken. Fastelavnssøndag er alltid sju uker, altså 49 dager, før første påskedag. Påskedagen er selv første søndag etter første fullmåne på eller etter 21. mars, og derfor kan fastelavnssøndag falle et sted mellom begynnelsen av februar og begynnelsen av mars. Hvordan påskedatoen regnes ut, kan du lese mer om i artikkelen om påsketradisjonene.

I 2026 var fastelavnssøndag 15. februar. I 2027 kommer den allerede 7. februar, fordi påsken det året er tidlig.

Fastelavnsriset

Bjørkeriset med fargede fjær er i dag fastelavnens tydeligste kjennetegn, men skikken er gammel. Riset er en såkalt livskvist, og bak den ligger en førkristen forestilling om at et slag med friske kvister kunne vekke fruktbarheten hos folk og dyr. I kristen tid ble riset også knyttet til Kristi lidelse.

Ifølge Store norske leksikon var fastelavnsrising enkelte steder en levende skikk langt ut på 1800-tallet. Det gjaldt å stå tidlig opp og gi foreldre eller venner ris mens de ennå lå i sengen.

Sanitetskvinnene og fjærene

Det pyntede riset slik vi kjenner det i dag, er en etterkrigsskikk. I 1946 begynte Norske Kvinners Sanitetsforening å lage og selge fargerike fastelavnsris for å skaffe penger til arbeidet sitt. Hvert ris pyntes med fjær, gjerne ti stykker, og bjørkekvistene hentes lokalt. Riset selges i ukene før fastelavn.

Fastelavnsriset er fortsatt en av foreningens viktigste inntektskilder, og pengene går i dag blant annet til forskning på kvinners helse. I 2026 var det 80 år siden det første riset ble solgt.

Fastelavnsboller

Fastelavnssøndag er bollenes dag. En fastelavnsbolle er en luftig hvetebolle som skjæres over og fylles med syltetøy og pisket krem, og som drysses med melis på toppen. Mange bruker vaniljekrem i stedet for, eller i tillegg til, syltetøyet. Ifølge Opplysningskontoret for brød og korn stammer bollene trolig fra Tyskland på 1600-tallet, og de ble kjent i Norge først tidlig på 1900-tallet.

Oppskrift, mengder og tips til luftige boller finner du i artikkelen om fastelavnsboller. Bolledeigen er den samme som til skoleboller og andre søte hveteboller.

Hetvegger og semlor

På Vestlandet har det vært tradisjon å spise hetvegger på blåmandag: hveteboller i en skål med varm melk, smør, sukker og kanel. I Sverige heter fastelavnsbollen semla, og den fylles med mandelmasse og krem. Semlor har de siste årene blitt vanlige også i norske bakerier.

Blåmandag og feitetirsdag

Navnet blåmandag har en kirkelig forklaring. De katolske prestene begynte fasten allerede mandag, og markerte det ved å legge en blå duk på alteret. Maten den dagen skulle være knapp, og noen steder ble dagen kalt sillmånda'n. Slik ble appetitten desto større dagen etter.

Feitetirsdag var dagen for å spise seg mett på god og feit mat før fasten. Mange steder ble det servert kjøtt, flesk, pølser og fløtemat, og noen steder het dagen flesketirsdag. På Vestlandet var smalahove en foretrukken rett. I dag er tirsdagen etter fastelavnssøndag for mange pannekakedag. Skikken viser tilbake til at dette var siste dag før fasten, og at ferske varer som melk, egg og smør skulle brukes opp.

Karneval og fastelavn i andre land

Fastelavn er den nordiske versjonen av en fest som feires over hele den kristne verden. Karnevalet i katolske land, Mardi Gras i Frankrike og pannekakedagen i England hører alle til de samme dagene før fasten.

Etter fastelavn følger fastetiden fram mot påske, med palmesøndag, skjærtorsdag og langfredag. Hvordan disse dagene feires, og hvor de gamle skikkene kom fra, står i artikkelen om påsken. Flere merkedager gjennom året finner du i tradisjonskalenderen.