Påskeegg: tradisjonen med å male og gjemme egg

Påskemorgen leter barn over hele landet etter pappegg fylt med godteri, mens kokte egg i gule eggeglass står på frokostbordet. Egget er påskens eldste symbol, men i Norge er de fleste skikkene rundt det overraskende nye, og pappegget er ikke eldre enn etterkrigstiden.

Hvorfor egg i påsken?

I kristen tradisjon er egget et bilde på oppstandelsen. Slik kyllingen bryter ut av skallet, står Jesus opp fra graven. Kirken godtok denne symbolikken allerede i tidlig middelalder, og det finnes bilder der den oppstandne Kristus stiger opp av et knust egg. Egget har også stått for vår, fruktbarhet og livskraft, noe som passer en høytid som faller i overgangen fra vinter til vår.

Det finnes også en svært praktisk forklaring. I middelalderens faste, de 40 dagene før påske, var både kjøtt og egg forbudt. Når fasten var over, var egget derfor en etterlengtet rett. I den katolske kirken ble eggene velsignet påskemorgen før de ble spist. Kulturhistorikere advarer for øvrig mot å trekke for lange linjer bakover til egyptiske eller kinesiske myter. Den sikre sammenhengen er den kristne påsken.

Når kom påskeegget til Norge?

Skikken med å dekorere egg er kjent fra Tyskland i middelalderen, men den kom sent til Norge. Ifølge folkeminneforskeren Lily Weiser-Aall var påskeegg, enten til pynt eller til å spise, nesten ukjent her før 1800-tallet, bortsett fra i enkelte familier. Farging av egg med løk, lyng eller kaffe begynte å bli kjent rundt 1800, trolig etter tysk mønster via Danmark, samme vei som juletreet kom. Blant folk flest ble egg i påsken vanlig først tidlig på 1900-tallet.

Det store gjennombruddet kom etter andre verdenskrig. Ifølge Norsk Folkemuseum ble malte egg, papir-egg fylt med sjokolade og godteri, egg av sjokolade og marsipan, kyllinger og eggformede lys vanlige fra 1940-tallet og særlig etter 1945. Det gule og grønne påskepyntet hører altså 1900-tallet til.

Gamle norske eggeskikker

Før pappeggene fantes det flere lokale skikker der eggene ble brukt til lek og konkurranse. De fleste er borte i dag.

Slik farger du påskeegg med naturlige farger

Den eldste måten å dekorere egg på er å la skallet trekke farge i et fargebad. Fargen synes best på hvite egg. Tabellen viser de vanligste naturlige fargestoffene.

1. Kok opp vann med fargestoffet, for eksempel en god neve løkskall, og la det trekke i 15–30 minutter.
2. Tilsett gjerne 1 dl eddik per liter vann. Det endrer fargens karakter og gjør den ofte klarere.
3. Legg eggene i og kok dem. Jo lenger de koker, desto mørkere blir fargen.
4. Vil du ha sterkere farge uten å overkoke eggene, kan du koke dem lett og la dem ligge i fargebadet over natten.

Utblåste egg til pynt

Skal eggene henge i påskeris eller stå til pynt i flere uker, er utblåste egg best. Lag et lite hull i hver ende med en tegnestift, rist egget og blås innholdet forsiktig ut i en bolle. Romtempererte egg er lettere å blåse ut enn kalde. Når skallet er tørt, kan det males med vannfarger eller tusj, som er den mest utbredte måten å dekorere påskeegg på i Norge i dag.

Påskeeggjakt og påskeharen

I Norge er det vanlig at barn får et påskeegg fylt med smågodt. De voksne gjemmer eggene, og barna leter, gjerne med beskjed om at det er påskeharen som har vært på ferde. Påskeharen kommer fra Tyskland, der skikken med en hare som gjemmer egg er kjent fra 1600-tallet. Den spredte seg til flere land på slutten av 1800-tallet, men i Norge ble påskeharen vanlig i pynten først i andre halvdel av 1900-tallet. Før det kjente de fleste den bare fra importerte påskekort. I motsetning til egget har haren ingen kristen symbolikk.

Pappegg, sjokoladeegg og marsipan

For de fleste nordmenn betyr påskeegg i dag et dekorert egg av papp fylt med godteri. Eggene kom i salg for alvor etter krigen, og de kan brukes år etter år. Sjokoladeegg og marsipanegg er andre varianter, og marsipan er en egen påsketradisjon. Mer om sjokolade, appelsiner og de andre påskeskikkene står i artikkelen om påsketradisjoner i Norge.

Påskeegget i påskens sammenheng

Egget er bare én av mange skikker i påsketiden. Fasten som gjorde egget så ettertraktet, begynte etter fastelavn, og påskeuka har sine egne moderne tradisjoner, fra hytteliv til påskekrim. Store norske leksikon har mer om eggets historie i artikkelen om påskeegg. Hvordan påsken passer inn i resten av året, finner du i tradisjonskalenderen.