Russefeiringen: tradisjonen forklart

Hver vår dukker de opp i røde og blå dresser, med luer fulle av knuter og lommer fulle av russekort. Russefeiringen er Norges egen avgangsfest for elever i videregående skole, og selv om den er omdiskutert, er den en av landets mest synlige tradisjoner. Røttene går tilbake til middelalderens universiteter.

Hva er russ?

Russ er avgangselever i videregående skole. Russetiden har i flere tiår vært perioden fra 1. til 17. mai, med 17. mai som avslutning, men fra 2026 er den skjøvet senere. Feiringen markerte opprinnelig at elevene var kvalifisert for høyere utdanning, og i dag er den en markering av at skoletiden er over for hele årskullet, uansett utdanningsprogram. Russen kjennes på luen, de fargede russedressene og russekortene de deler ut.

Fra latinsk innvielse til avgangsfest

Ordet russ kommer fra latin depositurus, som var betegnelsen på en ung student som skulle gjennom et innvielsesritual ved universitetet, kalt deposisjon. Ritualet er kjent fra middelalderen, og det var preget av ydmykelser og straffer før den nye studenten ble tatt opp i fellesskapet. Uttrykket deponere cornua, «å legge av hornene», viser til at studentene fikk påsatt horn som så ble tatt av, et bilde på overgangen fra uvitende til lærd. Drikkefester hørte med allerede da.

Da Norges første universitet ble opprettet i Christiania i 1811, ble russefesten en sentral del av studentlivet. Høydepunktet var det store russegildet, ledet av en magister bibendi, en «drikkemester». På slutten av 1800-tallet endret feiringen karakter: I stedet for å markere opptaket ved universitetet ble den en markering av at elevene var ferdige med den høyere skolen. Mer om historien finner du i Store norske leksikon.

1905: den røde russeluen

Russeluen kom i 1905. Den 17. mai det året tok avgangselevene ved Otto Andersens skole i Oslo på seg røde luer med brem og marsjerte gjennom gatene. Luen var laget etter mønster av den svarte studentluen, og samme år gikk rødrussen for første gang i 17. mai-toget. Siden har russen vært en fast del av nasjonaldagen.

Fargene: rødruss, blåruss og de andre

Den opprinnelige fargen var rød. Utover 1900-tallet kom flere farger til, og fargen viser hvilket utdanningsprogram eleven går på.

Fordelingen er ikke helt fast. Programmene har skiftet navn flere ganger, og det finnes lokale varianter.

Russeknuter, russekort og russebuss

Mye av det som i dag forbindes med russetiden, er langt yngre enn russeluen. Tabellen viser når de viktigste kjennetegnene kom, ifølge NRK og Store norske leksikon.

Russeknutene

Russeknutene er små gjenstander eller knuter som festes i snoren på russeluen når man har gjennomført en bestemt utfordring. De kom i mellomkrigstiden, og ifølge NRK kunne de første oppgavene være å holde seg våken i et døgn eller å drikke en bestemt mengde alkohol på kort tid. Knutelistene lages lokalt og varierer mye fra sted til sted.

Russekortene

Russekortet begynte som et vanlig visittkort med navn, tittel og kontaktinformasjon. Etter krigen ble kortene trykt med små vitser, og i dag har de gjerne bilde, en spøkefull tittel og et slagord. Ifølge kulturhistorikeren Anne-Sofie Hjemdahl ved Universitetet i Oslo har kortet blitt en personlig sjanger der russen beskriver seg selv. Mange barn samler russekort, og noen har samlinger på flere tusen kort.

Russebussen og russegruppene

Russebiler fantes på 1960-tallet, men var forbeholdt de få som hadde råd. På 1990-tallet hadde nesten alle russegrupper en van eller buss. Etter 2000 ble russegruppene større og mer organiserte, med egne navn, logoer og antrekk, og i 2010-årene vokste det fram en egen russemusikk som ifølge Store norske leksikon har hatt stor betydning for skandinavisk festmusikk. Med det har det også vokst fram en egen bransje som retter seg mot russen som kunder.

Russetiden og eksamen

I lang tid begynte russetiden på 17. mai. Ifølge NRK skjedde det en stor endring på 1980-tallet, da feiringen ble flyttet fram slik at 17. mai ble slutten og ikke starten. Det betydde at russetiden falt sammen med eksamensforberedelsene, og det har vært gjenstand for debatt i mange år.

I 2026 ble skriftlig eksamen for avgangselevene flyttet fram til første uke i mai, slik at de fleste eksamenene skulle være ferdige før 17. mai. Regjeringens mål var at feiringen skulle starte etter eksamen, under slagordet «fest etter test». Utdanningsdirektoratet og flere lærer- og skolelederorganisasjoner frarådet endringen. Mange steder startet russetiden derfor først i midten av mai i 2026, og noen kull la en del av feiringen til juni.

Russetoget 17. mai

På 17. mai går russen i egne russetog i mange byer. Russetogene er karnevalsaktige, med pyntede biler, plakater og sang, og de har tradisjonelt markert slutten på russetiden. Mer om dagen, barnetogene og rekkefølgen i feiringen står i artikkelen om 17. mai.

Russen blant de andre overgangsritene

Russefeiringen er en av flere store overganger i et norsk liv, etter dåp og konfirmasjon. Som avgangsfest for skoleelever er den yngre enn begge: den fikk sin form på slutten av 1800-tallet, mens konfirmasjonen ble påbudt i 1736. Flere merkedager gjennom året finner du i tradisjonskalenderen og under høytider og skikker.