17. mai-frokost: tradisjonen og hva som står på bordet

Lenge før barnetoget går, er det dekket på i mange hjem, hager og fellesrom. 17. mai-frokosten er i praksis ofte en tidlig lunsj: et langbord med kalde retter, noe varmt fra pannen og gjerne bobler i glasset.

Hva står på bordet til 17. mai-frokost?

Det finnes ingen fast meny, men bordet bygger nesten alltid på det norske koldtbordet: brød og pålegg, bare litt finere enn til hverdags. Matprat beskriver det bugnende koldtbordet med roastbiff, røkt skinke, røkelaks og spekemat som ganske typisk norsk festmat på nasjonaldagen. De siste årene har tapas og småretter fått en større plass ved siden av klassikerne.

Eggerøre, røkelaks og spekemat er det trioen som går igjen nesten overalt. Spekemat med flatbrød og rømme gir dessuten et bord som kan stå framme lenge uten at det blir kjedelig. Noen begynner med rømmegrøt og spekemat, en løsning Matprat trekker fram fordi grøten metter godt og gjør at du trenger mindre av resten.

Hvor mye mat trenger du per person?

Det vanligste problemet er at det lages altfor mye. Matprat anbefaler å regne med rundt 500 gram mat totalt per person. Har du mange retter, holder det med omtrent 60 gram per person av hver kjøtt- eller fiskerett. Til eggerøre regner du 1–2 egg per person. Salater og tilbehør kan du lage litt færre porsjoner av enn antall gjester: til 20 personer holder det med 12–14 porsjoner.

Serverer du spekemat som hovedsak, med bare enkelt tilbehør som salat, flatbrød og rømme, regner Matprat med omtrent 150 gram per person. Er spekematen én av mange retter, kan du gå godt ned.

Barn spiser mindre, men ofte mer brød, pølser og jordbær enn laks og spekemat. Husk også at mange skal spise is, pølser og kake senere på dagen.

Slik planlegger du frokosten

Tidspunktet styres av barnetoget. Skal barna gå i tog om formiddagen, må frokosten enten være tidlig og effektiv, eller flyttes til etter toget som en sen frokost eller lunsj. Mange voksne uten barn i toget har gjort frokosten til hovedarrangementet og inviterer venner fra tidlig morgen. Skal du feire i Haugesund, kan du bruke oversikten over byens 17. mai-program til å planlegge frokosten rundt barnetoget.

1. Dagen før: Kjøp inn alt, lag potetsalat og andre salater, bak eller kjøp kringle og kake, og legg spekemat og pålegg på fat under plast i kjøleskapet.
2. Kvelden før: Dekk bordet, og sett fram glass, kaffetrakter og serveringsbestikk. Har du flagg eller blomster på bordet, kan de settes ut nå.
3. Om morgenen: Varm rundstykkene i ovnen, lag eggerøren rett før gjestene kommer, og sett kald mat fram til slutt.
4. Under frokosten: Ha litt eggerøre i reserve i stedet for å lage alt på én gang. Rydd bort kjøtt- og fiskefat som har stått lenge, før dere går i tog.

Er 17. mai-frokost en gammel tradisjon?

Barnetoget og 17. mai-talene har røtter tilbake til 1800-tallet. Den store frokosten er langt yngre, og det finnes lite forskning på nøyaktig når den ble vanlig. Koldtbord har lenge vært festmat i Norge, og felles frokost i regi av menigheter, korps og nabolag er et kjent fenomen mange steder.

Det som ofte omtales som champagnefrokost, er den nyeste varianten. En forsker sa til Nettavisen i 2024 at skikken dukket opp for omkring 15 år siden, kanskje som en reaksjon på at barnefamiliene sto i sentrum for dagen, og at særlig voksne uten barn tok den i bruk. I 2026 sa generalsekretæren i alkovettorganisasjonen Av og til til KK at det ikke er mange år siden begrepet var ukjent for de fleste, mens nå snakker også barnefamilier om det. Et godt alternativ når barn er med, er alkoholfrie bobler.

Forskeren Marta Bivand Erdal har pekt på at 17. mai-frokosten speiler hverdagsnorskheten: Det er brød og pålegg som serveres, bare mer staselig pålegg enn i matpakken.

Resten av dagens mat

Frokosten er bare starten. Etter toget kommer is og pølser, og til kaffen på ettermiddagen er bløtkake med jordbær og krem et vanlig valg. Hele dagen, fra flaggheising til kveld, kan du lese om i artikkelen om hvordan 17. mai feires.