17. mai-sangene: historien bak Ja, vi elsker og de andre sangene

Når korpset stemmer i og barnetoget runder hjørnet, er det de samme sangene som går igjen fra Hammerfest til Mandal. Noen av dem er over 150 år gamle, én ble sunget offentlig for første gang bare timer etter at krigen var over, og flere har en forhistorie som overrasker.

De vanligste 17. mai-sangene: tekst, melodi og år

Tabellen gir oversikt over sangene du oftest hører i toget, i kirken og ved festtalene. Årstallene gjelder teksten der ikke annet står.

«Ja, vi elsker»: fra stortingsdikt til offisiell nasjonalsang

Bjørnstjerne Bjørnson skrev den første versjonen av diktet til åpningen av Stortinget høsten 1859. Den sto i avisen Aftenbladet 1. oktober det året, hadde seks strofer og var tilegnet kong Karl 4. I en omarbeidet versjon fra desember 1863 var kongen strøket, og den endelige teksten med åtte strofer kom i diktsamlingen «Digte og Sange» i 1870.

Melodien laget Bjørnsons fetter Rikard Nordraak, ifølge Store norske leksikon for mannskor høsten 1863. Sangen ble fremført offentlig første gang 17. mai 1864 i Eidsvollsbygningen, da Grunnloven fylte 50 år, av et mannskor under ledelse av Johan Diederich Behrens. Samme kveld sang rundt 200 mannsstemmer den på nytt ved universitetet i Christiania.

Fra da av vokste «Ja, vi elsker» gradvis fram som landets nasjonalsang, men det var først 11. desember 2019 at Stortinget enstemmig vedtok den som Norges offisielle nasjonalsang. I praksis synges sjelden alle åtte strofene. Det vanlige er første vers og de to siste. Mer om diktet og Nordraak finner du i artikkelen om «Ja, vi elsker».

«Norge i rødt, hvitt og blått»: sangen fra krigsårene

Denne sangen er tettere knyttet til frigjøringen i 1945 enn noen annen. Teksten ble laget av Finn Bø, Arild Feldborg og Bias Bernhoft under okkupasjonen, men nøyaktig når er usikkert. Finn Bø oppga senere 1942, mens Feldborg nevnte enten 1942 eller vinteren 1943. Melodien er skrevet av den svenske komponisten Lars-Erik Larsson, ifølge Store norske leksikon opprinnelig som musikk til en svensk reklamefilm.

Sangen gikk fra munn til munn under krigen og skal ha vært en av de mest kjente sangene blant fangene på Grini. Den ble aldri sendt inn til sensuren før 1945, og svensk musikk ble forbudt i Norge fra sommeren 1942. Historiene om at den var sensurert, kom først etter krigen, men de gjorde den bare enda mer populær.

Den offentlige premieren kom 7. mai 1945, få timer etter at nyheten om Tysklands kapitulasjon var sendt fra London. Revyartisten Lalla Carlsen sang den på Chat Noir i Oslo, i hvit kjole med røde og blå bånd. Lenge trodde mange at sangen bygde på Finn Bøs «Det skal lyse over by'n igjen» fra 1941, men et lydopptak som dukket opp i 2022, viste at det ikke stemte.

«Vi ere en nasjon, vi med»: Wergelands sang for barna

Henrik Wergeland skrev sangen i 1841 under tittelen «Smaagutternes Nationalsang». Den regnes som den første fedrelandssangen skrevet for barn, og budskapet er enkelt: også de små hører til nasjonen. Wergeland var tidlig ute med tanken om at nasjonaldagen skulle være barnas dag, nesten 30 år før det første store barnetoget på 17. mai gikk i Christiania i 1870.

Melodien er den samme som brukes til Johan Nordahl Bruns drikkevise «For Norge, Kjæmpers Fødeland» fra 1771. Den tilskrives den franske komponisten André Grétry, men det er ikke helt sikkert at han står bak den versjonen som synges i dag.

«Gud signe vårt dyre fedreland»: fedrelandssalmen

Salmen er skrevet på nynorsk av teologen og salmedikteren Elias Blix. Første utkast er fra 1889, og den ble trykt i bladet Nordmannen i 1890 under tittelen «Fedralandet» før den kom i samlingen «Nokre Salmar» i 1891. Den har sju vers som fortolker norsk historie gjennom bilder av vår og lys.

Melodien er lånt fra den danske komponisten C.E.F. Weyse, som skrev den til salmen «Den signede dag» i 1826. Gjennombruddet som nasjonal salme kom da den ble sunget som avslutningssalme ved kroningen av kong Haakon 7. og dronning Maud i Nidarosdomen 22. juni 1906. I dag står den i Den norske kirkes salmebok og synges ofte i 17. mai-gudstjenestene.

Sangene i barnetoget: «Mot i brystet» og «Tenk at nå er dagen her»

For de yngste i toget er det to andre sanger som gjelder. «Mot i brystet» heter egentlig «Gymnastikkmarsj» og er laget av turnlæreren Johan Nicolaisen (1847–1929), som skrev både tekst og melodi. Den eldste kjente trykte versjonen står i O. Koppangs «Sangbog for Skoler» fra Kristiania i 1899, og siden har den vært med i de fleste sangbøkene for skolen.

«Tenk at nå er dagen her» bruker den samme marsjmelodien, men med ny tekst skrevet av Ågot Nickelsen. Den er laget for nasjonaldagen og synges ofte i barnetoget.

«Mellom bakkar og berg» og de eldre fedrelandssangene

Ivar Aasens dikt «Nordmannen», bedre kjent som «Mellom bakkar og berg», sto i diktsamlingen «Symra» i 1863. Aasen ga ut flere versjoner av diktet i årene etter, og i sangbøkene brukes nesten alltid åpningslinjen som tittel. Melodien er av Ludvig M. Lindeman.

Før «Ja, vi elsker» hadde Norge andre nasjonalsanger. Johan Nordahl Bruns «For Norge, Kjæmpers Fødeland» fra 1771 ble svært populær, uten noen gang å bli formelt vedtatt. I 1820 arrangerte Selskabet for Norges Vel en konkurranse om den beste nasjonalsangen. Henrik Anker Bjerregaard vant tekstkonkurransen med «Sønner av Norge», og Christian Blom vant melodikonkurransen. Ifølge Store norske leksikon var den den alminnelige norske nasjonalsangen fram til 1864.

Hvor finner du tekstene?

Mange kommuner, skoler og korps legger ut sanghefter før nasjonaldagen. Tønsberg kommune har for eksempel tekstene til de vanligste 17. mai-sangene samlet på én side, med tekstforfatter og komponist oppgitt. Den norske kirkes salmebok har fedrelandssalmen, og skolens eget sanghefte er ofte den sikreste kilden til hvilke vers barna faktisk øver på.

Sangene er bare én del av dagen. Les videre om 17. mai-frokosten, om hvorfor vi roper hipp hipp hurra, eller finn flere merkedager under høytider og skikker. Hele historien bak Lalla Carlsens premiere står i Store norske leksikons artikkel om «Norge i rødt, hvitt og blått».