Herrebunad: typer, deler og hva den koster

Kort trøye, knebukse, rød vest og hvite ullstrømper: for mange er det selve bildet på en norsk herrebunad. Men mannsbunadene varierer mye fra dal til dal, og de kom i bruk senere og langsommere enn kvinnebunadene. I dag har drøyt hver femte norske mann sin egen bunad.

Hva består en herrebunad av?

De fleste mannsbunader følger samme grunnoppskrift, som går tilbake til hvordan menn kledde seg til fest og kirke på bygdene på 1800-tallet. Hvilke deler som inngår, og hvordan de ser ut, avhenger av bunaden. Tabellen viser det vanligste.

I tillegg kommer sko, ofte et silkeskjerf eller halstørkle knyttet i sløyfe, og for noen en bunadkniv. Skjorta er beskrevet nærmere i artikkelen om bunadskjorte, og valg av fottøy i artikkelen om bunadsko.

Typer herrebunad: knebukse, langbukse og skinnbukse

Mannsbunadene kan grovt deles etter buksen og trøya, og her er forskjellene mellom regionene tydeligst. Noen eksempler viser spennvidden:

• Sunnmøre: Kort svart trøye med ståkrage, svart knebukse med klaff, rød dobbeltspent vest med spiss foran og hvite strømper. Store norske leksikon beskriver denne kombinasjonen som selve symbolet på norske mannsbunader. Den kom i bruk tidlig på 1900-tallet.
• Nordland og Troms: Laget i 1924 av skredder Cornelius Jacobsen i Harstad, som brudgomsdrakt for folkehøgskolelæreren Johannes Eidnes. Svart trøye og knebukse, vest i blomstret brokade eller rødt ullstoff og blå ullstrømper. Den brukes ofte sammen med nordlandsbunaden.
• Setesdal: Et av få områder med ubrutt tradisjon fra folkedrakt til bunad. Buksen er svært lang og forsterket med skinn bak, og den korte svarte vesten heter brjostduk.
• Hardanger: Trøye i svart eller rød ull, vest i rødt, grønt, blått eller svart, og knebukse eller langbukse. Det finnes egne varianter for blant annet Kvam, Jondal, Granvin og Ulvik.
• Østfold: Rekonstruert av Østfold Husflidslag i 1990 etter bevarte plagg fra garden Ellefsrød i Idd. Trøya er hvit eller mørkeblå, og buksen lages i vadmel eller skinn.

Mange herrebunader finnes både med knebukse og langbukse i samme stoff. Knebuksen er den tradisjonelle formen, mens langbuksen er et praktisk valg for dem som synes knestrømper er uvant, eller som skal bruke bunaden om vinteren.

Hvorfor menn kom senere med bunaden

Fra slutten av 1800-tallet begynte ungdom i norskdomsrørsla å bruke drakter inspirert av de gamle bondeklærne, og noen menn fikk sydd seg bunad allerede da. I Fana tok de første mennene bunad i bruk rundt 1900, men det var ofte en mer nasjonal drakt enn en lokal. Sunnmørsbunaden for menn ble presentert i bladet For Bygd og By i 1914 og 1916, og i mellomkrigstiden fikk flere distrikter sine egne mannsbunader.

Likevel ble bunad på menn lenge forbundet med folkedansmiljøene. Ifølge Store norske leksikon var det først etter vinter-OL på Lillehammer i 1994, der åpningsseremonien viste bunadkledde par fra hele landet, at mannsbunaden for alvor ble et vanlig festantrekk. Siden har etterspørselen økt jevnt. Husfliden i Moss meldte i 2019 om 30 prosent flere bestillinger på mannsbunad fra Østfold på ett år, særlig fra menn mellom 30 og 40.

Ikke alle steder har en egen mannsbunad. Der den gamle mannsdrakten forsvant tidlig, er bunaden ofte rekonstruert langt senere, eller den mangler helt. Da velger mange en mannsbunad fra nabodistriktet eller fylket.

Hva koster en herrebunad?

En ny herrebunad koster gjerne fra rundt 40 000 kroner og oppover, før skjorte og sølv. Prisen avhenger av stoffet, om bunaden er ferdigsydd i standardstørrelser eller skreddersydd, og hvor mye håndarbeid den har. Eksemplene under er hentet fra Norsk Flid Husfliden sine sider i oktober 2026.

Sølvet kan bli en stor post. En herrebunad har ofte mange knapper: Mannsbunaden fra Nordland og Troms har 18 små og 24 store knapper i trøye, vest og bukse, i tillegg til to knespenner. Husfliden i Moss oppga i 2019 at sølvet til Østfold-mannsbunaden, 47 knapper, kostet rundt 12 000 kroner, og sølvprisen har steget kraftig siden. Mange velger derfor tinnknapper først og bytter til sølv senere. Les mer i artikkelen om bunadsølv.

Tilbehør: sølv, hatt og bunadkniv

Halsknappen holder skjortekragen sammen, og mansjettknappene lukker håndlinningene. Til noen bunader hører det en sølje eller et silkeskjerf i halsen; se artikkelen om silkeskjerf til bunad. Bukseseler gjør at knebuksen sitter riktig, og strømpebåndene holder strømpene oppe under kneet.

Bunadkniven er et pyntestykke, gjerne med håndsmidd blad og skaft av tre, for eksempel masurbjørk. Straffeloven forbyr å bære kniv på offentlig sted, men straffeloven § 189 gjør unntak for kniv som bæres i forbindelse med arbeid, friluftsliv eller et annet aktverdig formål. Politiet har overfor NRK uttalt at det ikke er forbudt å bære pyntekniv til bunad eller folkedrakt. Kniven hører likevel ikke hjemme i alle sammenhenger, for eksempel ved sikkerhetskontroller.

Når bruker menn bunad?

Anledningene er de samme som for kvinner: 17. mai, dåp, konfirmasjon, vitnemålsutdeling og bryllup. Bunad er et vanlig valg for brudgommen, og flere mannsbunader, som den fra Nordland og Troms, ble opprinnelig sydd som bryllupsdrakt. Les mer om skikkene rundt bryllupet i artikkelen om norske bryllupstradisjoner.

Bunaden kan også brukes der kleskoden er galla, for eksempel ved slottsmiddager og ved den årlige åpningen av Stortinget. Det gjør den til et av få antrekk som passer både i en hagefest og på et offisielt arrangement.

Hvordan herrebunaden henger sammen med resten av bunadtradisjonen, kategoriene og reglene, er forklart i hovedartikkelen om bunad. Den samiske drakten har sin egen tradisjon, også for menn; se artikkelen om kofte (gákti).