Silkeskjerf til bunad: hvilke bunader og hvordan det knytes

Et flerfarget silketørkle i halsen hører til mange bunader, og på mannsbunader med lite sølv og broderi gir det et tydelig fargeinnslag. I bunadleksikonet heter det silketørkle eller halstørkle, i butikkene oftere silkeskjerf, og tradisjonen er mye rikere enn en sløyfe under haka: Tørklærne ble brukt i halsen, på hodet, over bringa og hengende fra beltet.

Hvilke bunader bruker silkeskjerf?

Svært mange bunader kan brukes med silketørkle, men på noen hører det til etter tradisjonen, mens det på andre bare er tillatt eller vanlig. Tabellen viser et utvalg etter Store norske leksikon.

Flere av bunadene er beskrevet i egne artikler, blant annet beltestakken, sognebunaden og valdresbunadene. For mannsbunadene, der silketørkleet er særlig vanlig, se oversikten over herrebunader.

Hals, hode, bringe og belte

I folkedrakttiden ble silketørkleet brukt på mange måter. I Telemark ser man på gamle bilder kvinner med tørklær både på hodet, i halsen og hengende fra beltet. Før 1850 hendte det at kvinnene i beltestakk bar ekstra tørklær som beltekluter, med snippen stukket inn under beltet foran. På Vestlandet ble silketørklær knyttet utenpå luer og huer, slik som på hodnahua i Sogn og luene til de rekonstruerte bunadene fra Sunnmøre og Romsdal, og i Sunnfjord er det belegg for tørkle over skuldrene utenpå trøya. Fra Valdres viser gamle fotografier silketørklær over skuldrene med endene festet under beltet foran.

Slik knyter du silkeskjerf til bunad

Det finnes ikke én riktig knute, og Store norske leksikon påpeker at det tradisjonelt fantes utallige varianter. En vanlig fremgangsmåte for et halstørkle er denne:

1. Brett tørkleet i trekant og rull eller brett det fra langsiden til en jevn, smal strimmel.
2. Legg strimmelen bak nakken, under eller utenpå skjortekragen etter hva som er vanlig til din bunad, med den ene enden litt lengre enn den andre.
3. Knyt foran med en enkel eller dobbel knute, eller med sløyfe. Unngå harde knuter hvis du vil spare silken; de gir skrukker som er vanskelige å få ut.
4. Juster endene så de ligger pent, og stikk dem eventuelt inn under vest, liv eller skjortelinning.

Til mange bunader er det egne vaner. Til Setesdalsbunaden for menn knytes tørkleet rundt kragen, som så brettes ned over. Til Vestfoldbunaden med rød trøye skal halsknappen synes og endene ligge under vesten. Til den rekonstruerte kvinnebunaden fra Øvre Hallingdal skal skjortelinningen være så høy at broderiet syns over tørkleet. Til beltestakken kan tørklærne knytes med sløyfe, med stramme knuter eller legges løst i kors over brystet med snippene stukket inn i linningen. På hodet knytes tørkleet gjerne i snipp, krysset i nakken og knyttet oppe på hodet.

Mønstre og frynser: hva er tidsriktig?

De gamle silketørklærne var ofte svarte med rosemønster eller rutemønster i rødt, grønt, brunt eller fiolett. Til mannsbunaden fra Hedmarken er det lansert et svart tørkle med rosa, gult og grønt mønster, og til den reviderte Grafferbunaden fra Gudbrandsdalen nevnes tørkle med såkalt kjerringtannmønster spesielt.

Frynsene er verdt å legge merke til. Tørklær med lange, påsydde frynser kom ifølge leksikonet først i bruk etter 1850. Til bunader som bygger på eldre draktskikk, som de rekonstruerte bunadene fra Romsdal og Sunnmøre, passer tørklær uten frynser eller med korte frynser av selve stoffet bedre. Også over vippene til beltestakken beskrives flerfargede tørklær uten frynser. Er du usikker, kan bunadtilvirkeren fortelle hva som passer tidsmessig til din bunad, og Store norske leksikon omtaler tørklærne under hver enkelt bunad.