Bunad og folkedrakt · Forklart
Bunadsølv og sølje: typer, symbolikk og pussing
Kort svar
Bunadsølv, eller draktsølv, er søljer, knapper, maljer og spenner som hører til bunaden. De kjente søljetypene er blant annet bolesølje, rosesølje, hjertesølje, slangesølje og ringsølje, knyttet til ulike distrikter. Sølvet skulle i folketroen verne mot onde makter. Rengjør det med lunkent vann, litt oppvaskmiddel og en teskje salmiakk per liter, og bruk aldri sølvbad på oksidert eller forgylt sølv eller aluminiumsfolie på oksidert sølv.
Innhold på siden
Søljen i skjortekragen er ofte det første man legger merke til på en bunad, og ofte det mest personlige: mange bunadsølv er dåpsgaver, konfirmasjonsgaver eller arvestykker. Bak formene ligger flere hundre år med sølvsmedkunst, folketro og kristen symbolikk.
Hva er bunadsølv?
Bunadsølv, eller draktsølv som fagfolk kaller det, er alle smykker, spenner og knapper som hører til en folkedrakt eller bunad. Det har både en praktisk og en pyntende funksjon: Søljen lukker skjortekragen, maljene holder snøringen på livet, og knappene lukker trøya. Store norske leksikon deler draktsølvet i fem grupper:
- Skjortesmykker: søljer, halsknapper, skjorteringer og ermeknapper
- Draktsmykker: maljer og trøyespenner
- Hengesmykker og belter
- Spenner, for eksempel på sko og knebukser
- Knapper, særlig på mannsbunadene
Fra 1500-tallet ble draktsølvet laget av gullsmeder i byene. Etter at laugsvesenet ble oppløst rundt 1840, kunne sølvsmeder etablere seg på bygdene, og det oppsto et eget bondesølv tilpasset lokale drakter. Mye av dagens bunadsølv bygger på disse formene. Teknikkene er filigran (tynn, tvunnet sølvtråd, særlig fra 1700-tallet), støping, gravering og driving, og overflaten kan være blank, forgylt eller oksidert. Les mer i Store norske leksikons artikkel om draktsølv.
Søljetypene og hvor de hører hjemme
Hvilken sølje som brukes, varierer fra bunad til bunad og fra distrikt til distrikt. Tabellen viser de mest kjente typene.
| Sølje | Kjennetegn | Typisk område |
|---|---|---|
| Bolesølje | Rund bunnplate med seks, av og til fem, boler (runde, lokkpyntede «bokser»); ofte forgylt. Trolig fra middelalderen | Telemark og Aust-Agder |
| Rosesølje | Filigransølje bygd opp av seks nyreformede roser, med eller uten hengeløv | Aust-Agder, Telemark og Buskerud |
| Hjertesølje | Hjerteformet bunn med kroneformet topp, ofte med heng; støpt, klippet av sølvplate eller i filigran | Flatbygdene på Østlandet, Østerdalen og Gudbrandsdalen |
| Slangesølje | Filigransølje med slyngede, slangeliknende former | Særlig Telemark |
| Ringsølje | Rosesøljebunn med påsatte skålringer | Hallingdal og Valdres |
| Trandeimssølje | Heldekkende bunnplate med taggete kant og pålagte filigranskrøller; navnets opphav er usikkert | Vest-Telemark og Setesdal |
Bolesøljen var tradisjonelt forbeholdt gifte kvinner. Generelt har mengden og typen sølv variert med draktområde, sivilstand og økonomi: Sølv var en måte å vise velstand på og en trygg måte å plassere overskudd på. Mange nyere bunader har fått eget sølv formgitt for nettopp den bunaden, slik som nordlandsbunaden, der mønsteret er hentet fra broderiet.
Symbolikken: vern, fruktbarhet og tro
I folketroen hadde sølvet en beskyttende kraft. Det skulle holde onde makter unna, og særlig små barn, som ennå ikke var døpt, ble regnet som utsatt for de underjordiske. Derfor sydde man sølv inn i klærne til spedbarnet, eller bandt inn en sølvmynt. Skikken med å gi sølv i dåpsgave regnes som en rest av denne troen.
Formene bærer i tillegg mening fra ulike tider:
- Hengeløv er tolket som byggkorn og symboliserer fruktbarhet og nytt liv, med røtter i førkristen tid.
- Hjerteformen stammer fra middelalderen og er en hyllest til jomfru Maria og morskjærligheten.
- Tretall i mønsteret er knyttet til den hellige treenighet, mens firetall viser til de fire verdenshjørnene og skaperverket.
Til bryllup hørte eget brudesølv. Både bruden og brudekonene kunne bære hengesmykket Agnus Dei, et Guds lam-motiv. I den samiske drakttradisjonen har søljene en tilsvarende funksjon, der hengene skulle gi lykke og beskyttelse og lage lyd; se artikkelen om kofte (gákti).
Skjorteknapper, maljer og annet bunadsølv
Ved siden av søljen har de fleste bunader en halsknapp som holder kragen sammen, og ermeknapper eller mansjettknapper til håndlinningene; se også artikkelen om bunadskjorte. Kvinnebunader har ofte maljer, små øyne eller ringer som snøringen på livet tres gjennom, og noen har sølvbelte eller pyntesølv på vesken. Mannsbunadene har til gjengjeld mange knapper: Mannsbunaden fra Nordland og Troms har 42 knapper i trøye, vest og bukse, i tillegg til knespenner. Mer om det i artikkelen om herrebunad.
Norsk sølv har lødighet 830 eller 925. Stempelet 830S betyr at metallet består av 830 tusendeler sølv og resten kobber; 925 er sterlingsølv. Prisen har steget kraftig: Ifølge NRK økte sølvprisen med 182 prosent på ett år fram til januar 2026, og flere sølvsmeder varslet prisøkninger på bunadsølv på 20–60 prosent. Det er vanlig å starte med det nødvendigste og bygge på over tid, og arvet sølv er alltid i orden å bruke.
Slik pusser du bunadsølv riktig
Før du pusser, må du vite hvilken overflate sølvet har. Feil metode kan ødelegge forgylling eller fjerne svertingen som sølvsmeden har lagt på med vilje.
| Overflate | Slik kjenner du den | Slik rengjør du |
|---|---|---|
| Blankt sølv | Hvitt og blankt over hele flaten | Pusseklut fra gullsmed; sølvpuss ved behov |
| Forgylt sølv | Gul, gullfarget overflate, helt eller delvis | Ikke sølvpuss. Vask med myk børste i lunkent såpevann |
| Oksidert sølv | Mørkt eller svart i fordypningene, blankt på de høyeste partiene | Såpevann og myk børste; pusseklut forsiktig bare på opphøyde flater |
Norges Husflidslag og sølvprodusenten Sylvsmidja anbefaler den samme skånsomme vasken, og Sylvsmidja oppgir at den passer for blankt, forgylt og oksidert sølv:
- Fyll vasken med lunkent vann, en liten skvett oppvaskmiddel og 1 teskje salmiakk per liter vann.
- La sølvet ligge i vannet en stund; Sylvsmidja anbefaler 10–15 minutter. Børst forsiktig med en myk børste, for eksempel en tannbørste.
- Skyll godt og tørk med en myk klut.
- Tørk helt med hårføner, særlig i boler, ledd og heng, før sølvet pakkes bort.
Ikke dypp bunadsølv i flytende sølvrens eller sølvbad. Midlene er sterke og kan tære bort både oksidering og forgylling. Knapper som sitter på plagget, pusses med et pussebrett, for eksempel en melkekartong med en splitt, slik at stoffet ikke får pussemiddel på seg. Er sølvet sterkt misfarget, er en sølvsmed det tryggeste valget. Husflidslaget har flere råd i sin veiledning om vedlikehold av bunadsølv.
Aluminiumsfolie-metoden: slik virker den
Det mørke belegget på sølv er sølvsulfid. Det dannes når sølv reagerer med svovelforbindelser i luft og mat. Aluminiumsfolie-metoden går ut på å legge sølvet i varmt vann tilsatt salt eller natron, i kontakt med aluminiumsfolie. Aluminium er et mindre edelt metall enn sølv og gir fra seg elektroner. Da omdannes sølvsulfidet tilbake til metallisk sølv, mens aluminiumen tæres. Varmt vann får reaksjonen til å gå raskere, og en lukt av råtne egg kommer av hydrogensulfid som frigjøres. Forskning.no har en enkel forklaring av kjemien.
Fordelen er at metoden ikke sliper bort sølv slik pussemidler gjør. Ulempen for bunadsølv er at den virker på alt sølvsulfid, også den mørke oksideringen sølvsmeden har lagt i fordypningene for å få fram mønsteret. Bruk den derfor ikke på oksidert bunadsølv. Den er mest aktuell for helt blankt sølv, og er du i tvil, bør du spørre en sølvsmed.
Oppbevaring mellom brukene
Sølv oksiderer i kontakt med luft, og det beste vernet er å stenge lufta ute. Pakk søljer og løst sølv i tette plastposer, og oppbevar dem mørkt og tørt. Sølvet må være rent og helt tørt før det pakkes, og lys kan over tid gi blankt sølv et gulaktig skjær. Bruk aldri gummistrikk rundt posene: Gummi inneholder svovel som gjør sølvet svart. Skospenner kan pakkes i plastfilm, slik at læret ikke misfarger dem, og sølvbelter med lær bør ligge i tøypose eller treskrin. Skal du reise med bunaden, hører sølvet hjemme i håndbagasjen. Selve bunaden skal derimot ikke ligge i plast; råd om lufting og møllvern finner du i artikkelen om stell av bunad.
Spørsmål og svar
Hvor mange søljer skal man ha på bunaden?
Det avhenger av bunaden. Mange bunader har én sølje i skjortekragen, mens andre har en ekstra, større sølje på brystet. I tillegg kommer som regel halsknapp og mansjettknapper. Bunadens beskrivelse, eller produsenten som syr den, oppgir hvilket sølv som hører til. Det er vanlig å starte med det nødvendigste og ønske seg mer sølv etter hvert, for eksempel til konfirmasjon eller jubileer.
Hva betyr 830S på bunadsølvet?
Stempelet viser lødigheten, altså hvor mye rent sølv metallet inneholder. 830 betyr 830 tusendeler sølv og 170 tusendeler kobber. Kobberet gjør sølvet hardere og mer slitesterkt. 925 er sterlingsølv, med 925 tusendeler sølv. Begge lødighetene brukes i norsk sølv. Bokstaven S står for sølv. I tillegg har sølvet ofte et merke som viser hvilken sølvsmed eller produsent som har laget det.
Kan jeg bruke tannkrem til å pusse bunadsølv?
Det er ikke å anbefale. Tannkrem inneholder slipemidler som kan lage fine riper i sølvet, slipe bort forgyllingen og fjerne den tilsiktede svertingen i oksidert sølv. Sølvsmeder og husflidsmiljøet anbefaler i stedet lunkent vann med litt oppvaskmiddel og salmiakk, en myk børste og en pusseklut fra gullsmed. Er sølvet sterkt misfarget, kan en sølvsmed pusse det opp.
Hvorfor blir bunadsølvet svart?
Sølv reagerer med svovelforbindelser i luft, mat, gummi og enkelte stoffer, og det danner sølvsulfid, som er det mørke belegget. Svette, parfyme og fingermerker gjør det verre. Derfor bør sølvet rengjøres etter bruk, tørkes godt og pakkes i tette plastposer, mørkt og tørt. Unngå gummistrikk og skumgummi, som inneholder svovel. Oksidert sølv skal derimot være mørkt i fordypningene.
Kilder
- draktsølv – Store norske leksikon
- Smykker til folkedrakt og bunad – Store norske leksikon
- sølje – Store norske leksikon
- Vedlikehold av bunadsølv – Norges Husflidslag
- Sylvsmidja sine tips til vedlikehold av søljer – Norges Gullsmedforbund
- Bunadssøljer skulle gi beskyttelse mot underjordiske vesener – NRK Nordland
Mer om bunad og folkedrakt
Bunad: historien, reglene og alle bunadene i Norge
Fra hardangerdrakten og Hulda Garborg til UNESCO-lista: historien om bunaden, de fem kategoriene, bunader i hvert fylke, pris og stell.
Festdrakt eller bunad – hva er forskjellen?
Bunaden hører til et sted og har en fast beskrivelse. Festdrakten er fri. Her er forskjellene i opprinnelse, pris og regler – og valget for barn.
Bunadsko: hvilke sko passer til bunad?
Svarte spennesko er standard, men ikke den eneste løsningen. Om skospenner, dufsesko, historien bak bunadskoen, komfort, pris og stell.
Silkeskjerf til bunad: hvilke bunader og hvordan det knytes
Silketørkleet i bunadtradisjonen: hvilke bunader som bruker det, hvordan det knytes til ulike bunader, og hvilke mønstre og frynser som er tidsriktig…
Bunadskjorte: broderi, stell og valg
Hvordan bunadskjorta er sydd, broderitypene, forskjellen på lin og bomull, priser og trinnvis vask, stryking og oppbevaring.
Herrebunad: typer, deler og hva den koster
Trøye, vest, knebukse og sølvknapper: delene i en herrebunad, de regionale typene, hvorfor menn kom senere med bunaden og hva den koster.