Nordlandsbunaden: historie, farger og sølv

Blått eller grønt ullstoff, nellikliknende blomster brodert foran og bak, og et stripete forkle: Nordlandsbunaden er lett å kjenne igjen i 17. mai-toget fra Brønnøysund til Lofoten. Den har flere ganger vunnet avstemninger om Norges vakreste bunad, men historien bak er yngre og mer konstruert enn mange tror.

Historien: fra Hemnesberget til årsmøtet i 1928

Arbeidet startet i Hålogaland Ungdomslag. På et stevne på Hemnesberget i 1926 ble det satt ned en nemnd som skulle finne ut om det fantes gammelt draktmateriale å bygge en egen bunad for Nordland på. Blant medlemmene var Astrid Langjord, Inga Rørvik og Anna Svare. Tanken var typisk for tiden: Det var norsk prydsøm som skulle vise tilhørighet til land og distrikt.

Nøkkelen ble funnet på garden Røyto i Vefsn: to broderte stykker ullstoff som skal ha vært en bringeduk og en lomme. De var tatt vare på fordi jenta på garden hadde brukt dem som pynt i lekestua si. Nemnda bestemte seg for å bygge bunaden rundt disse broderiene. Snittet på livet ble inspirert av en brudekjole fra Ravassåsen i Vefsn, og broderimotivet ble lagt på ryggen. Anna Svare, håndarbeidslærer ved Vefsn folkehøgskole, tilpasset mønsteret til framstykkene og utformet forkle og sjal, mens Heimen Husflid i Oslo hjalp til med stakken.

På Hålogaland Ungdomslags årsmøte i Leirfjord i 1928 ble den første bunaden vist fram og godkjent. Det var Oddbjørg Kullstad fra Vefsn som bar den. Fordi så mye av forelegget kom fra Vefsn, har drakten også blitt kalt Vefsnbunaden.

Rekonstruert eller fritt komponert?

Nemnda ville bygge på plagg som faktisk hadde eksistert, og bunaden blir derfor noen ganger kalt rekonstruert. Fagmiljøet vurderer det annerledes. I Store norske leksikon beskrives nordlandsbunaden som en fri komposisjon (kategori 5): Broderiene er gamle, men helheten har liten sammenheng med hvordan folk faktisk kledde seg i Nordland tidligere. Det sier ingenting om kvaliteten, bare om hvordan bunaden ble til. Forskjellen på kategoriene er forklart i hovedartikkelen om bunad.

Blå eller grønn nordlandsbunad?

Nordlandsbunaden finnes i blått og grønt, og fra starten var det meningen at de to fargene skulle være likeverdige. De første bunadene ble likevel bare sydd i blått, fordi det tok noen år før man fikk tak i grønt stoff. Du vil kanskje høre at blått hører til kysten og grønt til innlandet. Det er en seiglivet myte uten rot i virkeligheten, så velg den fargen du liker.

I 1937 laget Ulrikke Muller i tillegg en enklere sommerbunad i blått, grønt eller oransje. Den er langt mindre kjent enn festbunaden.

Delene og broderiet

Broderiet er sydd i ull og viser stiliserte, nellikliknende blomster og stilker, et blomstermotiv som var svært moderne på slutten av 1700-tallet. Det går igjen på livet, langs stakkekanten, på lomma og som hvitsøm på skjorta. Forkleet ble opprinnelig vevd i gloriagarn. Kepen bygger på bevarte keper i Vefsn Museum.

Sølvet og søljene

Gullsmed Aksel Rørvik i Mosjøen laget et eget sølv til bunaden. På hektene preget han inn mønsteret fra broderiet, og han utformet også en lommelås med krok. Det vanlige er å bruke én eller to søljer i skjorta, i tillegg til mansjettknapper. Mellom hektene på livet dannes en åpning som ofte kalles «klokke», og antallet hekter varierer: Noen bruker to nederst og én øverst, andre én nede og én oppe.

Sølvprisen har steget kraftig de siste årene, så det lønner seg å starte med det du trenger og bygge på senere. Mer om typer og stell står i artikkelen om bunadsølv.

Nordlandsbunad for herre

Herrebunaden som brukes sammen med nordlandsbunaden, heter Mannsbunad fra Nordland og Troms og er faktisk eldre enn kvinnebunaden. Den ble sydd i 1924 av skredder Cornelius Jacobsen i Harstad, som brudgomsdrakt for folkehøgskolelærer Johannes Eidnes. Eidnes hadde tatt initiativ til å samle inn gammelt draktmateriale, og originalplaggene kom fra Lofoten, Dunderlandsdalen, Vefsn, Andøya, Lenvik og Kvæfjord.

• Trøye: Kort, i svart ullklede, dobbeltspent med ti knapper som ikke kneppes. Forbildet er en brudgomsjakke fra Kvæfjord fra rundt 1875, som i dag eies av Tromsø Museum.
• Vest: Oftest et grågrønt, blomstret brokadelignende stoff, men også smalstripet silke og rødt, grønt, blått eller rutete ullstoff. Seks små knapper på hver side.
• Knebukse: Svart ullklede, etter en gammel knebukse i Vefsn Museum, med fem store knapper i klaffen.
• Tilbehør: Hvit skjorte uten broderi, blå ullstrømper med hvite spetter, flerfargede strømpebånd, svart flatpullet hatt og et flerfarget silketørkle knyttet i sløyfe.

Det er knappene som skiller menn fra Nordland og Troms. Nordlendingene bruker samme knappemotiv som kvinnebunaden fra Nordland, mens menn fra Troms bruker kopier av knappene på Eidnes' egen bunad eller knappene til kvinnebunaden fra Troms. Les mer om mannsbunader generelt i artikkelen om herrebunad.

Hvem eier bunaden, og hva koster den?

I 2023 overtok Nordland Husflidslag eierskapet til nordlandsbunaden fra Hålogaland Ungdomslag og opprettet en egen bunadnemnd for å føre arbeidet videre. Norsk Flid Husfliden syr bunaden i verksteder i Tromsø, Mosjøen, Mo i Rana og Lofoten. I oktober 2026 oppga Norsk Flid en grunnpris på kr 43 850 for kvinnebunaden, uten skjorte, kep, lue og sølv. Mannsbunaden fra Nordland og Troms koster fra kr 40 725 ferdigsydd og fra kr 84 600 skreddersydd, uten skjorte og sølv.

Andre bunader fra Nordland

Nordlandsbunaden er langt fra den eneste i fylket. Store norske leksikon har egne oppslag om blant annet Hamarøybunaden, Lofotbunaden, Ofotbunaden og Vegadrakta. Arkiv i Nordland har dokumentasjon fra bunadarbeidet, blant annet tegninger og mønstre som ble brukt i undervisning. Etter 17. mai er det verdt å lese om stell av bunad, så ullstoffet holder i generasjoner.