Juletreet: historien om tradisjonen i Norge

For de fleste nordmenn er juletreet så selvfølgelig at det føles eldgammelt. Men skikken er ikke eldre enn rundt 200 år her i landet, og i flere tiår var den forbeholdt embetsmenn og borgerskapet i byene før den nådde gårder og arbeiderhjem.

Når kom juletreet til Norge?

Juletreet har sine røtter i Tyskland. Ifølge Store norske leksikon er skikken kjent der fra slutten av 1500-tallet, og en av de eldste beskrivelsene er fra Strasbourg i 1605, der grantrær ble pyntet med papirroser, epler og kaker. Rundt 1810 tok tyske embetsmannsfamilier som slo seg ned i København, med seg skikken til Danmark, og derfra kom den videre til Norge.

Det første juletreet man kjenner til i Norge, ble pyntet i Christiania på 1820-tallet, etter flere kilder i 1822. Familien som hadde det, var inspirert av slektninger i Danmark og Tyskland. Før 1850 var juletre stort sett noe man fant hos embetsmenn i byene og godseiere på landet. Mange møtte treet første gang i prestegården eller på skolen, og juletrefestene bidro til at skikken spredte seg.

Ifølge Store norske leksikon var juletreet blitt en allmenn skikk rundt 1870–1880, men det var først rundt århundreskiftet at det nådde brede lag av folket. Ifølge Norsk Folkemuseum måtte trangbodde arbeiderfamilier ofte nøye seg med et lite bordtre, eller et kosteskaft med greiner festet på.

Motstand mot den nye skikken

Ikke alle tok imot treet med glede. Noen så det som avgudsdyrkelse som tok oppmerksomheten bort fra julens kristne budskap. Blant læstadianerne i Nord-Norge ble skikken regnet som syndig, særlig det å gå rundt treet og synge.

Gangen rundt juletreet

Å holde hender og gå rundt treet mens man synger, er en av de mest særpregede delene av den norske julaftenen. Når skikken oppsto, er usikkert. Den danske dikteren B.S. Ingemann omtaler den i Danmark i 1818, og den kom trolig til Norge derfra. I dag er den fast innslag i mange familier etter julemiddagen, som beskrevet i artikkelen om julaften. «Jeg er så glad hver julekveld» av Marie Wexelsen er en av de mest sungne sangene, sammen med «Du grønne, glitrende tre», som opprinnelig er dansk.

Juletrepynt gjennom tidene

Pynten har endret seg mye, fra hjemmelaget og spiselig til masseprodusert og elektrisk. Tabellen bygger på Norsk Folkemuseum og Store norske leksikon.

Flaggene på treet er fortsatt vanlige i mange hjem, og det norske flagget i små papirlenker hører til det mest typiske. Det samme gjør hjemmelagde kurver og pepperkaker med hull til bånd.

Plyndring og når treet tas ned

Fordi juletreet tidligere var pyntet med mye spiselig, fikk det ikke stå lenge. I romjulen kunne man invitere venner og familie for å plukke av godbitene og dele dem, og så ble treet kastet ut. På slutten av 1800-tallet ble juletrefestene populære, og de holdes fortsatt i romjulen mange steder. Etter hvert ble det vanlig å la treet stå til trettendedagen 6. januar eller tjuendedagen 13. januar, da julen tradisjonelt ble regnet som slutt. Begge dagene er omtalt i artikkelen om juletradisjoner i Norge.

Gran, edelgran eller kunstig tre?

Vanlig gran var lenge det klart vanligste juletreet, og der det ikke vokste gran, ble det brukt furu, og noen steder einer. I dag har edelgranene tatt over en stor del av markedet. Ifølge Store norske leksikon økte andelen edelgran fra 10 prosent i 1998 til 50–60 prosent. Fjelledelgran og nordmannsedelgran holder bedre på nålene enn vanlig gran og kan settes inn tidligere i desember. Et juletre bruker 7–10 år på å vokse seg salgsklart.

Rundt 800 000 juletrær ble solgt i Norge i 2024, og i underkant av 138 000 av dem ble importert fra Danmark. Samtidig har kunstige trær blitt vanlige. I 2024 planla 44 prosent å ha kunstig juletre, 33 prosent ekte og 20 prosent ikke noe tre, ifølge tall gjengitt av Store norske leksikon.

Hvilket tre som er best for klimaet, avhenger mest av transporten. Ifølge en juletreforsker ved NIBIO er det kjøreturen for å kjøpe treet som står for den største miljøpåvirkningen. Kjører du kortere enn cirka 8–10 kilometer totalt for å hente det, gir et ekte tre lavest klimaavtrykk. Et kunstig tre må brukes i mange år for å konkurrere, og det er laget av plast og metall som er vanskelig å gjenvinne. Ekte trær kan leveres som hageavfall, og mange kommuner henter juletrær i januar.

Juletrær på torg og i byer

Offentlige juletrær på torg og plasser ble vanlige på 1900-tallet, og i dag tennes de i mange byer og tettsteder i advent. Det mest kjente norske treet står likevel i London: Siden 1947 har Oslo kommune sendt en gran til Trafalgar Square som takk for britisk hjelp under andre verdenskrig.

Juletreet står ofte inne mens juleneket henger ute til fuglene, og begge skikkene er i dag like vanlige i by og på land. Les mer om den lange historien bak treet hos Norsk Folkemuseum, eller finn flere skikker gjennom året under høytider og skikker.