Samefolkets dag 6. februar: historie og feiring

Tirsdag 6. februar 1917 samlet over hundre samer fra Norge og Sverige seg i Metodistkirken i Trondheim. Det var første gang samer møttes på tvers av landegrensene for å stå sammen om felles saker. Datoen er i dag samefolkets nasjonaldag, feiret i hele Sápmi: i Norge, Sverige, Finland og Russland.

Hvorfor feires samefolkets dag 6. februar?

Landsmøtet i Trondheim, på sørsamisk Tråante, varte fra 6. til 9. februar 1917. Ifølge Rørosmuseet kom delegatene fra Finnmark, Troms, Helgeland, Grong, Snåsa, Meråker, Røros og fra svensk side. De drøftet fire hovedsaker: hvordan samene skulle organisere seg, retten til reinbeite, den såkalte lappeloven om reindriften og skolegangen for samiske barn. Disse spørsmålene gir også bakgrunn for å forstå samiske rettigheter og Sametingets rolle i dag.

Initiativtakeren var Elsa Laula Renberg (1877–1931), en reindriftssame og organisator fra grensetraktene mellom Sverige og Helgeland. Allerede i 1904 hadde hun gitt ut stridsskriftet Inför lif eller död, en oppfordring til samene om å organisere seg. I 1910 stiftet hun Brurskankens Lappekvinde Forening, Norges første samiske kvinneforening, og det var de samiske kvinneforeningene som gjorde mye av arbeidet med å få i stand møtet. Landsmøtet førte ikke straks til en samlet samisk organisasjon, men det la grunnen for det politiske samarbeidet som fulgte.

Fra vedtak i 1992 til offisiell flaggdag

Det tok 75 år før datoen fikk sin egen dag. På den 15. samekonferansen i Helsingfors i 1992 ble det vedtatt at 6. februar skulle være samefolkets dag for alle samer, og dagen ble feiret første gang lørdag 6. februar 1993, i FNs internasjonale år for verdens urfolk.

I Norge ble 6. februar vedtatt som offisiell flaggdag i 2003, og fra 2004 har det vært flagget fra offentlige bygninger. Statens bygninger heiser det norske flagget, og det samiske flagget kan heises i tillegg. Dagen har egne navn på de samiske språkene, blant annet Sámi álbmotbeaivi på nordsamisk og Saemiej åålmegebiejjie på sørsamisk.

Isak Saba var lærer og kirkesanger fra Nesseby, og samme år som sangen ble trykt i avisen Sagai Muittalægje, ble han valgt som den første samen på Stortinget. Sametinget har samlet tekstene til nasjonalsangen og nasjonaljoiken på flere samiske språk.

Slik feires samefolkets dag

Feiringen varierer fra sted til sted, men noen innslag går igjen over hele Sápmi:

• Flagg og nasjonalsang: Dagen starter mange steder med flaggheising og «Sámi soga lávlla».
• Kofte: Mange samer bruker kofta, gákti, denne dagen. Les mer om drakten og skikkene rundt den i artikkelen om kofte.
• Joik og konserter: Joik har ofte en sentral plass, både som framføring og i konserter.
• Festmåltid: Mange samles rundt et festmåltid, gjerne med biđus, en kraftig suppe av reinkjøtt. Mange steder inviteres det også til champagnefrokost eller kaffe.
• Gudstjenester: Mange kirker holder gudstjenester på samisk og norsk.
• Barnehager og skoler: Barna lærer om samisk historie, språk og kultur, gjerne med fortellinger, mat og aktiviteter, noen steder i lavvo.

I Trondheim, der det hele begynte, inviterte kommunen i 2026 blant annet til kaffe på Elsa Laula Renbergs plass, som fikk navnet sitt i 2020, og til servering i Metodistkirken, før en større feiring om kvelden. Byen har siden 2024 hatt en egen komité som planlegger markeringen.

En dag for alle

Samefolkets dag er samenes nasjonaldag, men den er ikke bare for samer. I en kronikk på nasjonaldagen i 2025 skrev sametingspresident Silje Karine Muotka at dagen er en dag for alle, og hun pekte på konkrete måter andre kan markere den på: lære mer om samisk historie og kultur, respektere mangfoldet i det samiske samfunnet, si fra om hets og diskriminering, støtte de samiske språkene og flagge eller markere dagen på jobben. Kronikken er publisert på Sametingets nettsider.

Dagen har fått en ekstra dimensjon de siste årene. Sannhets- og forsoningskommisjonen la i juni 2023 fram sin rapport om fornorskingspolitikken og uretten mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Den 12. november 2024 vedtok Stortinget en beklagelse for den rollen nasjonalforsamlingen hadde hatt i fornorskingen.

Tråante 2017: hundreårsjubileet

Hundreårsjubileet for landsmøtet ble markert gjennom hele 2017 under navnet Tråante 2017, med Sametinget som en av hovedarrangørene. Jubileumsuka startet 6. februar med blant annet innvielsen av et samisk alter i Nidarosdomen. Norges Bank ga ut en 20-kroning med samisk motiv, og Posten utga frimerker med blant annet Elsa Laula Renberg. I 2019 ble det reist en statue av henne i Mosjøen.

Samiske flaggdager gjennom året

Sametinget har i forskrift om bruk av det samiske flagget fastsatt tolv samiske flaggdager. Ved siden av 6. februar er disse de mest kjente:

De øvrige tre flaggdagene markerer de samiske parlamentene i Finland og Sverige. Hvordan flagget skal heises og behandles, er forklart i artikkelen om flaggregler, og flere merkedager gjennom året finner du i tradisjonskalenderen.