Det samiske flagget: farger og symbolikk

Rødt, grønt, gult og blått, med en ring delt i sol og måne: Det samiske flagget ble vedtatt i 1986 og er felles for samene i Norge, Sverige, Finland og Russland. Bak den enkle formen ligger runebommenes symboler, et gammelt samisk dikt og fargene fra kofta.

Hvordan ser det samiske flagget ut?

Flagget har fire loddrette felt i rødt, grønt, gult og blått, regnet fra stangen og utover. Det røde og det blå feltet er brede, mens det grønne og det gule er smale striper mellom dem. Over feltene, litt til venstre for midten, ligger en ring som er delt i en rød og en blå halvdel.

Symbolikken: sol, måne og kofta

Ringen bygger på et sol- og månesymbol som går igjen på mange runebommer, de samiske trommene fra før kristningen. Sola og månen hadde en sentral plass i den førkristne samiske religionen, og i flagget står de i tillegg for samholdet mellom samene.

Designeren Astrid Båhl hentet også inspirasjon fra diktet Paiven parneh («Solens sønner») av Anders Fjellner (1795–1876). I dette episke diktet, også kjent som «Solsønnens frieri i jettenes land», framstilles samene som barn av solens sønn. Store norske leksikon knytter sol-symbolet i flagget til denne fortellingen.

Fargene er hentet fra den samiske draktskikken. Rødt, blått og gult var allerede brukt i det uoffisielle flagget fra 1977. Båhl la til grønt, en farge hun hadde sett i sørsamiske kofter. Les mer om drakten i artikkelen om kofte (gákti).

Historien: fra Alta-saken til Åre 1986

Før det offisielle flagget fantes det et uoffisielt samisk flagg fra 1977, laget av Synnøve Persen, som da var student ved Statens kunstakademi i Oslo. Det ble brukt under Alta-saken, striden om utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet.

Før samekonferansen i 1986 ble det lyst ut en konkurranse om et felles samisk flagg, blant annet gjennom avisen Sámi Áigi. Samerådet fikk rundt 70 forslag fra nesten 30 forslagsstillere; NRK oppgir tallet 74. Vinneren var Astrid Båhl fra Skibotn i Troms, da en 27 år gammel student i grafisk design ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Hun tok utgangspunkt i det eldre flagget, la til den grønne stripa og satte inn den delte ringen. Den 13. nordiske samekonferansen i Åre i Sverige godkjente flagget 15. august 1986.

Samme konferanse vedtok også «Sámi soga lávlla» som samefolkets nasjonalsang. Bakgrunnen for de andre samiske fellessymbolene, som nasjonaldagen og nasjonaljoiken, er beskrevet i artikkelen om samefolkets dag.

Flaggets status i Norge

I 2003 fikk det samiske flagget offisiell status i Norge gjennom en endring i sameloven, og loven om flagging på kommunale bygninger ble endret slik at kommunene kan bruke det. Flagget er et felles symbol for hele det samiske folket, men det er ikke et nasjonalflagg for kongeriket Norge. Sametinget fastsatte i 2004 en egen forskrift om bruk av det samiske flagget.

På samefolkets dag 6. februar, som er offisiell flaggdag i Norge, skal statens bygninger heise det norske flagget. Det samiske flagget kan heises i tillegg, men ikke alene fra statlige bygninger. Kommunene bestemmer selv, og på kommunale bygninger kan det samiske flagget brukes alene eller sammen med det norske.

Slik flagger du med det samiske flagget

Forskriften fra Sametinget sier at flagget kan brukes på de samiske flaggdagene, ved offisielle samiske anledninger og ved andre høytider og festlige anledninger for det samiske folket. Når det brukes sammen med det norske flagget ved offisielle anledninger i Norge, skal det samiske flagget ifølge forskriften plasseres «på plassen til høyre for det norske flagget».

Forskriften har egne tider for heising og firing:

• Mars–oktober: heises kl. 08.00 og fires ved solnedgang, men senest kl. 21.00.
• November–februar: heises kl. 10.00 og fires kl. 15.00.

Generelle råd om flagging finner du i artikkelen om flaggregler. Historien bak det norske flagget finner du i artikkelen om Norges flagg.

De samiske flaggdagene

Forskriften fastsetter tolv samiske flaggdager:

Isak Saba skrev teksten til den samiske nasjonalsangen, og Elsa Laula Renberg tok initiativet til landsmøtet i Trondheim i 1917, som samefolkets dag minnes. Flagget er også et vanlig syn under samiske festivaler og konserter, der joik ofte står på programmet. Flere artikler om norske og samiske hverdagssymboler finner du under norsk hverdagskultur.