Janteloven: hva den er og hvor den kommer fra

«Hvem tror du at du er?» Spørsmålet har et navn i Norge og Danmark: janteloven. Ti korte regler fra en roman fra 1933 har blitt et av de mest brukte uttrykkene i nordisk hverdagsspråk, både som kritikk av misunnelse og som forklaring på hvorfor nordmenn sjelden skryter av seg selv.

Hva er janteloven?

Janteloven er et sett uskrevne regler for hvordan et lite samfunn holder enkeltmennesker nede. Budskapet er at ingen skal sette seg over fellesskapet, og at den som skiller seg ut med evner, suksess eller penger, skal minnes på sin plass. Bokmålsordboka beskriver jantelov som leveregler som massen bruker for å holde nede dem som utmerker seg.

Loven er ingen lov i juridisk forstand, og den er heller ikke et gammelt folkelig dokument. Den er formulert av forfatteren Aksel Sandemose i romanen En flyktning krysser sitt spor fra 1933, der den hører til den fiktive småbyen Jante. Holdningene loven beskriver, er langt eldre. Det nye var at Sandemose ga dem en form, og at formen var så presis at folk kjente seg igjen.

De ti budene i janteloven

Budene er bygget opp som de ti bud i Bibelen, og alle begynner med «Du skal ikke». Det første er det mest siterte: «Du skal ikke tro at du er noe.» De andre er variasjoner over samme tema, og nesten alle ender med en sammenligning med «oss», fellesskapet som dømmer. Tabellen gjengir innholdet med egne ord.

Senere i romanen kommer et ellevte punkt, som ofte kalles jantelovens straffelov. Det er en tilslørt trussel om at fellesskapet vet noe om deg. Nettopp den vage antydningen er poenget: ingen vet hva de andre vet, og derfor holder alle seg i ro.

Hvor kommer janteloven fra?

Aksel Sandemose ble født i 1899 i Nykøbing på øya Mors i Danmark, som Axel Nielsen. Moren var norsk, fra Maridalen ved Oslo, og faren dansk. Han dro til sjøs som ung, tok navnet Sandemose i 1921 og debuterte på dansk to år senere. I mai 1930 flyttet han til Norge, og fra da av skrev han på norsk.

En flyktning krysser sitt spor hadde undertittelen «Fortelling om en morders barndom». Fortelleren, Espen Arnakke, har drept en mann på Newfoundland og leter seg bakover i sin egen oppvekst i Jante for å forstå hvorfor. Janteloven er en del av forklaringen han finner: et miljø der alle passer på hverandre og ingen får vokse. Ifølge Store norske leksikon ble boken godt mottatt av kritikerne, men den nådde ikke straks et stort publikum.

I 1955 kom en omarbeidet utgave med undertittelen «Espen Arnakkes kommentarer til Janteloven», der Sandemose blant annet hadde arbeidet inn stoff fra romanen Der stod en benk i haven fra 1937. Han døde i København i 1965.

Er Jante et virkelig sted?

Nei, men det har et forbilde. Jante bygger på Nykøbing Mors slik Sandemose husket byen fra barndommen. Selv understreket han at likheten gjaldt geografien og ikke menneskene. Han fortalte også at lesere fra blant annet Arendal, Kristiansund, Tromsø og Viborg mente at boken handlet om deres by. Det sier mye om hvorfor janteloven ble et begrep: den beskrev noe som fantes mange steder.

Hva betyr janteloven i dag?

I dagligtalen brukes janteloven om alt fra sladder i bygda til reaksjoner på kjendiser som skryter i sosiale medier. Uttrykket brukes nesten alltid kritisk. Å si at noe er «typisk jantelov», er å si at noen blir straffet for å ha lykkes eller for å skille seg ut. Sandemose mente selv at han ikke hadde funnet på reglene, bare satt ord på holdninger som hadde preget danske og norske småsamfunn i generasjoner.

Begrepet har vandret over hele Norden. På dansk heter det janteloven, på svensk jantelagen, og både danske og norske lesere har hevdet at det beskriver nettopp deres land. Lignende ideer finnes andre steder. I engelskspråklige land snakkes det om tall poppy syndrome, at den høyeste valmuen kappes ned, og i Japan finnes et ordtak om at spikeren som stikker opp, blir slått ned.

Kritikk og forsvar

Debatten om janteloven går i to retninger. Kritikerne ser den som en brems på ambisjoner, talent og gründerånd, og som en unnskyldning for misunnelse. Andre peker på at den samme beskjedenheten henger sammen med verdier mange nordmenn setter pris på: små forskjeller mellom folk, lite statusjag og en forventning om at alle tar sin del av arbeidet. Den siste tanken ligger tett opp til dugnaden, der ingen er for fine til å bære søppelsekker.

Begge lesningene har noe for seg, men det er verdt å huske hvordan Sandemose brukte reglene. I romanen er janteloven ingen hyllest til likhet. Den er en del av et oppvekstmiljø som bryter ned et menneske, beskrevet av en forteller som har endt som morder.

Janteloven og norsk hverdagskultur

Janteloven hører hjemme blant de begrepene som brukes for å forklare Norge, både for nordmenn selv og for tilflyttere. Den står ved siden av ord som koselig og dugnad, og ved siden av uttrykk og norske ordtak som bærer gamle holdninger videre i språket. Vil du lese mer om skikkene og vanene som preger det norske hverdagslivet, finner du dem samlet under norsk hverdagskultur. Sandemoses roman er fortsatt i salg og er den beste veien til å forstå hvor mørk den opprinnelige janteloven egentlig er.