Hipp hipp hurra: betydning, opprinnelse og skrivemåte

Én roper «hipp, hipp», og alle svarer «hurra». Ropet hører til bursdager, jubileer og 17. mai, og de fleste lærer det før de kan lese. Ordene har likevel en lang reise bak seg, gjennom engelske skåltaler, sjømannsrop og soldatrop.

Hva betyr hipp hipp hurra?

Hipp hipp hurra er et utrop som brukes for å hylle noen eller uttrykke glede. Ifølge Bokmålsordboka kommer «hipp» fra engelsk hip og brukes bare foran «hurra». Ordet har ingen egen betydning, men fungerer som et startsignal som samler stemmene, slik at alle roper «hurra» samtidig.

«Hurra» er både et utrop og et substantiv. Man kan rope hurra, men man kan også rope et hurra, og hurraene kan runge.

Hvor kommer ropet fra?

«Hip» fra engelske skåltaler

Ropet har sitt opphav i England. «Hip» er kjent som et rop for å få oppmerksomhet fra 1700-tallet, og tidlig på 1800-tallet ble «hip, hip» brukt som opptakt før en skål eller et felles hurrarop. Den samlede formen «hip-hip-hurrah» er belagt fra rundt 1813. Etymonline daterer ropet «hip» som innledning til et felles hurra til 1827, med den eldre formen «hep» før det.

En utbredt påstand er at «hep» skal være en forkortelse for den latinske frasen Hierosolyma est perdita, «Jerusalem er tapt». Forskere har avvist dette som folkeetymologi uten grunnlag i kildene. Tolkningen dukket opp under de jødefiendtlige hep-hep-opptøyene i Tyskland i 1819, der «hep» ble brukt som hetsrop.

«Hurra»: flere mulige forklaringer

Opphavet til selve «hurra» er usikkert, og det finnes flere forklaringer:

• Engelsk sjømannsrop: Engelsk hurrah er belagt fra 1680-årene og regnes som en omforming av huzza, et sjømannsrop for jubel og oppmuntring fra 1500-tallet. Lignende rop er kjent fra tysk, dansk og svensk.
• Tysk: Det Norske Akademis ordbok peker på både engelsk sjømannsspråk og tysk hurren, «bevege seg raskt», som er i slekt med norsk dialektord hurre.
• Russisk: Språkforskeren Sylfest Lomheim har pekt på russisk urà, som igjen skal ha røtter i tatarisk og persisk, og opprinnelig ha vært et kamprop.

Felles for forklaringene er at hurra trolig begynte som et rop i krig eller til sjøs, og først senere ble et gledesrop.

Hurra i Norden og på 17. mai

Ifølge Sylfest Lomheim var hurra kjent i Norden som gledesrop fra begynnelsen av 1700-tallet. Når noen skulle gratuleres, ble det ropt tre til seks ganger, og ni ganger for kongelige. Bokmålsordboka har fortsatt eksempelet «rope et tre ganger tre hurra». I 17. mai-feiringen ble jubelropet vanlig fra slutten av 1800-tallet.

I dag hører hurraropet til 17. mai på flere måter. Barna roper hipp, hipp hurra i barnetoget, gjerne mellom 17. mai-sangene, og festtalene ender gjerne med at taleren utbringer et leve for fedrelandet, og forsamlingen svarer med et trefoldig hurra, altså tre hurrarop etter hverandre.

Hvordan skrives hipp hipp hurra?

Både Bokmålsordboka og Det Norske Akademis ordbok skriver uttrykket med komma mellom de to hippene: hipp, hipp hurra. Det følger Språkrådets regel om komma ved utropsord. Uten komma, «hipp hipp hurra», er også mye brukt, særlig i titler og uformell tekst.

Midt i en setning skrives ropet med liten forbokstav, for eksempel: Gjestene ropte hipp, hipp hurra for jubilanten. Norsk skriver «hipp» med dobbel p, slik regelen er for korte ord med kort vokal, mens engelsk og dansk har én p.

Hipp hipp hurra på bursdagen

For de fleste nordmenn begynner forholdet til hurraropet i barnebursdager. Den mest kjente bursdagssangen, «Hurra for deg som fyller ditt år», er skrevet av Margrethe Munthe og ble trykt første gang i boken «Saa leker vi litt» i 1911, under tittelen «Fødselsdagen». Melodien er en norsk folketone som tidligere var brukt til Ivar Aasens dikt «Her er det land, som hugar meg best».

Sangen er en sanglek: Gjestene står i ring rundt bursdagsbarnet, og bukker, nikker, neier og marsjerer slik teksten beskriver. I andre vers velger bursdagsbarnet en av gjestene å danse med. Etterpå følger ofte et hipp, hipp hurra for bursdagsbarnet. Mange flagger også på bursdagen, og flaggreglene er de samme som ellers.

Krøyers «Hip, hip, hurra!»

Det mest kjente bildet av ropet er den danske maleren P.S. Krøyers maleri Hip, hip, hurra! Kunstnerfest på Skagen fra 1888. Det viser en gruppe kunstnere fra Skagen-miljøet, danske, norske og svenske, som skåler ved et hagebord. Den svenske samleren Pontus Fürstenberg kjøpte maleriet før det var ferdig, og det henger i dag i Göteborgs konstmuseum.

Les om flere faste uttrykk og hva de betyr i artikkelen om norske ordtak, eller finn flere temaer under norsk hverdagskultur. Oppslagene for hipp og hurra finner du i Bokmålsordboka, og kommareglene står hos Språkrådet.