Norske ordtak og hva de betyr

Ordtak er hverdagsfilosofi i lommeformat: én setning som har blitt slipt av generasjoner med bruk, til den sitter. Her er over 50 kjente norske ordtak og faste uttrykk, gruppert etter tema, med forklaring på hva de betyr og når de brukes. Alle står i Bokmålsordboka eller andre etablerte oppslagsverk.

Hva er et ordtak?

Store norske leksikon beskriver et ordtak som en fyndig og lettfattelig setning med en leveregel eller en visdom om menneskelivet. Et annet ord for det samme er ordspråk. Ordtak bruker få ord og gjerne rim, rytme og bokstavrim, som i «gammel vane er vond å vende», eller kontraster, som i «borte bra, men hjemme best».

Det er sjelden mulig å si hvem som laget et ordtak, eller når. Mange finnes i varianter over hele Europa, og noen har opphav i Bibelen eller i klassisk litteratur. Et ordtak skiller seg fra et idiom eller fast uttrykk, som «ugler i mosen»: Ordtaket er en hel påstand om livet, mens idiomet er et bilde du bruker i en setning. I dagligtalen kalles begge deler ofte ordtak, og derfor har vi tatt med noen av de mest brukte uttrykkene til slutt.

Ordtak om arbeid, tålmodighet og flid

Mange av de mest brukte ordtakene handler om arbeid. De kommer fra en tid da det meste av livet gikk med til å skaffe mat, og der latskap og hastverk kunne få konsekvenser.

«Mange bekker små» passer godt på den norske dugnaden, der ingen gjør alt, men alle gjør litt. «Mens gresset gror, dør kua» har tydelige røtter i gårdslivet: en ku som sulter, kan ikke vente på sommerbeitet.

«Den som intet våger, intet vinner» brukes ofte halvt på spøk – om alt fra å søke drømmejobben til å levere en Lotto-kupong før lørdagens trekning.

Ordtak om klokskap og forsiktighet

Møllebildet viser hvor konkrete mange av ordtakene er: Kornet måtte males, og den som kom først med sekken sin, fikk den malt først.

Ordtak om mennesker og karakter

To av disse går tilbake til Bibelen. Ordspråkene i Det gamle testamente har et vers om den som graver en grav og selv faller i den, og i Markusevangeliet sier Jesus at en profet ikke blir foraktet noe annet sted enn på hjemstedet sitt. Store norske leksikon viser at lignende tanker også finnes hos den greske dikteren Hesiod og den romerske taleren Cicero, og i en dansk ordtakssamling fra 1300-tallet. «Tomme tønner ramler mest» passer godt sammen med den norske beskjedenheten som er beskrevet i janteloven, men ordtaket er langt eldre enn Sandemoses roman.

Ordtak om hjem, fellesskap og ord

«Der det er hjerterom, er det også husrom» er et av de mest brukte ordtakene når det blir trangt rundt bordet, for eksempel i julen. Det er like mye en oppfordring som en beskrivelse.

Ordtak om motgang, trøst og håp

«Nød lærer naken kvinne å spinne» er et godt eksempel på hvor konkret de gamle ordtakene er. Spinning var vanlig husarbeid i bondesamfunnet, og bildet er en kvinne som er så fattig at hun må lære å lage klærne selv.

Kjente norske uttrykk som ofte kalles ordtak

Disse er strengt tatt idiomer, faste uttrykk som brukes inne i en setning, men de hører med når nordmenn snakker om ordtak.

«Komme som julekvelden på kjerringa» er kanskje det mest norske av dem alle. Bildet er en kone som blir overrasket av julaften, selv om datoen har vært kjent hele året. Uttrykket kan brukes om alt fra frister på jobben til eksamen.

Hvor kommer de norske ordtakene fra?

Ordtak har gått fra munn til munn i århundrer, og de ble samlet inn på 1800-tallet sammen med eventyr, sagn og viser. Den store samlingen er Ivar Aasens Norske Ordsprog, som kom ut i 1856, med en ny og omarbeidet utgave i 1881. Aasen samlet ordtakene på reisene sine rundt i landet, i de samme tiårene som Asbjørnsen og Moe samlet inn eventyrene. I nyere tid har blant annet Olaf Almenningen gitt ut samlingen Norske ordtak (1999).

Mange ordtak har bilder fra bondesamfunnet: kua, mølla, smia, spinnerokken og skomakerens lest. Andre finnes i varianter i mange europeiske språk. Vil du lese mer om ordene og vanene som preger norsk hverdagsliv, finner du dem under norsk hverdagskultur, og den eldre forestillingsverdenen er samlet under norsk folketro.