Norges flagg: historie, farger og symbolikk

Det norske flagget ble til i en tid da Norge hadde egen grunnlov, men delte konge med Sverige. Korsflagget i rødt, hvitt og blått var et politisk utsagn fra første stund, og flagget forble et stridstema helt fram til unionsoppløsningen i 1905.

Hvordan ser det norske flagget ut?

Flaggloven fra 1898 beskriver flagget som høyrødt, delt i fire rettvinklede felt av et mørkeblått kors med hvit kant. Det er et såkalt korsflagg, eller nordisk korsflagg, der den loddrette korsarmen er forskjøvet mot stangen, slik som i de andre nordiske flaggene.

Målene er fastsatt nøyaktig. Flaggets høyde forholder seg til lengden som 16 til 22. De to røde feltene nærmest stangen er kvadrater, og de ytre feltene er dobbelt så lange.

Fargene er derimot ikke fastsatt med fargekoder. Loven sier bare høyrødt og mørkeblått, og ulike produsenter bruker derfor litt ulike nyanser.

Historien: fra Dannebrog til eget flagg

Under Dannebrog

Så lenge Norge var i union med Danmark, seilte norske skip under det danske flagget, Dannebrog. Da Norge ble skilt fra Danmark i 1814, bestemte regent Christian Frederik 27. februar 1814 at Norges flagg skulle være Dannebrog med den norske løven i det øvre feltet ved stangen. Etter unionen med Sverige høsten 1814 ble flaggspørsmålet raskt et stridstema, og i 1818 kom et felles unionsflagg med svenske symboler.

Meltzers forslag i 1821

I 1820 sparket kjøpmannen Gabriel Kielland i Stavanger i gang en debatt med sitt eget flaggforslag, og folk diskuterte om de norske fargene burde være blått og hvitt eller rødt og hvitt. Stortinget fikk inn 18 forslag, og 14 av dem er bevart i Stortingsarkivet i dag.

Vinneren var stortingsmann og kjøpmann Frederik Meltzer fra Bergen, som også hadde vært med på Eidsvoll i 1814. Forslaget hans ble vedtatt i Odelstinget 4. mai 1821 med 40 av 59 stemmer, og Stortinget fullførte vedtaket i mai samme år. Kong Karl Johan nektet å sanksjonere vedtaket, men godkjente flagget som handelsflagg ved kongelig resolusjon 13. juli 1821.

Bare nord for Kapp Finisterre

Det nye handelsflagget fikk bare brukes nord for Kapp Finisterre i Spania. I Middelhavet og på fjernere farvann måtte norske skip fortsatt føre svensk flagg eller unionsflagg, blant annet på grunn av faren for sjørøvere fra Barbareskstatene i Nord-Afrika. Begrensningen falt i 1838, og fra da av kunne korsflagget føres på alle hav.

Unionsmerket og flaggsaken

I 1844 fikk både Norge og Sverige nye handelsflagg og orlogsflagg med et felles unionsmerke i det øvre feltet ved stangen. Merket, som blandet de to landenes farger, fikk tilnavnet «sildesalaten».

Mot slutten av 1800-tallet ble unionsmerket en het politisk sak. Stortinget vedtok å fjerne det fra handelsflagget og det alminnelige flagget, men kongen nektet sanksjon. Etter Grunnloven kunne en lov likevel bli gyldig uten kongens sanksjon når tre storting etter hverandre hadde vedtatt den, og det tredje vedtaket kom i 1898. Lov om Norges flagg av 10. desember 1898 ble kunngjort uten kongelig sanksjon og trådte i kraft ett år etter, i desember 1899. Fra da av var handelsflagget «rent». Orlogsflagget beholdt unionsmerket helt til 9. juni 1905, etter at Stortinget hadde erklært unionen oppløst.

Hva betyr fargene og korset?

Meltzer begrunnet valget med at rødt, hvitt og blått var frihetsfarger, kjent fra det franske, det amerikanske og det britiske flagget. Samtidig beholdt flagget det røde og hvite fra Dannebrog, som nordmenn hadde seilt under i århundrer, mens det blå korset markerte noe nytt og eget. Korset følger den kristne tradisjonen i de skandinaviske flaggene.

Kombinasjonen ble en modell for andre. Ifølge Store norske leksikon har det norske trefargede korsflagget påvirket rundt 30 flagg i verden, først Islands flagg fra 1918 og Færøyenes fra 1919.

Flagget i Grunnloven og flaggloven

Grunnloven § 120 slår fast at formen og fargene på det norske flagget skal fastsettes i lov. Den bestemmelsen sto tidligere i § 111 og fikk nytt nummer ved grunnlovsrevisjonen i 2014. Selve flaggloven fra 1898 er fortsatt i kraft og har bare tre paragrafer.

Loven skiller mellom to flagg. Det vanlige flagget, med rett avslutning, er handelsflagget som alle kan bruke. Statsflagget har splitt og tunge, en kløft i den ytre enden, og er forbeholdt statens bygninger og fartøyer. Post- og tollflagget er varianter av statsflagget, med et hvitt felt i midten der ordene «Post» eller «Toll» står under en krone.

Utfyllende regler for når og hvordan staten skal flagge, står i flaggforskriften fra 1927. For privatpersoner finnes det ingen lovregler, men flagget skal behandles med respekt. Tider, flaggdager og halv stang er forklart i artikkelen om flaggregler.

Flagget i hverdag og fest

Flagget er tettere knyttet til fest i Norge enn i mange andre land. Det heises på bursdager og konfirmasjoner, små flagg pynter kransekaken, og flagget er overalt på 17. mai, når barnetoget går med små papirflagg. Samene har sitt eget flagg fra 1986, som du kan lese om i artikkelen om det samiske flagget.

Da flagget fylte 200 år i 2021, laget Stortinget en utstilling på Eidsvolls plass der publikum kunne se de gamle flaggforslagene og stemme på hvilket de ville valgt. Stortinget har samlet mer om flaggets historie på sine nettsider. Les også om nasjonalsangen «Ja, vi elsker», eller finn flere temaer under norsk hverdagskultur.