Stabburet: historien om den norske matboden

På gamle norske gårdstun står det ofte et lite hus på stolper, med en trapp som stopper et stykke før døren. Det er stabburet, gårdens matbod og spiskammer, og formen er ikke tilfeldig: hver detalj handler om å holde maten tørr og musene ute.

Hva er et stabbur?

Et stabbur er et lagerhus for mat på gården. Ordet var opprinnelig «stavbur», og forklaringen ligger i navnet: et bur, altså et lite lagerhus, som står på staver eller stabber. Bokmålsordboka forklarer det som et hus til å lagre mat i, tradisjonelt bygd på stolper så mus og rotter ikke kommer til.

Før kjøleskap og fryser var det stabburet som avgjorde om familien hadde mat gjennom vinteren. Her lå årets korn og mel, smør og ost og saltet, røkt og tørket kjøtt.

Hvorfor står stabburet på stolper?

Konstruksjonen skulle beskytte maten mot fukt, store temperatursvingninger og gnagere. Ifølge Store norske leksikon står stabburet på stabber, korte avskårne stykker av tykke trestammer, eller på stein. Øverst på hver stabbe ligger en utkraging, en bred treplate eller steinhelle som stikker ut til sidene. En mus kan klatre opp stolpen, men kommer seg ikke rundt kanten.

Låsen var mer enn en praktisk detalj. Ifølge Lokalhistoriewiki var stabbursdøren en av de få dørene på tunet som ble låst, og det var husmora som hadde nøkkelen. Nøkkelen ble dermed også et tegn på hennes stilling på gården.

Hva ble oppbevart på stabburet?

Innredningen var enkel, men gjennomtenkt. Langs veggene sto binger eller kister med flere rom for korn og mel. På gulvet sto tønner med saltmat, og smør og ost ble oppbevart i daller og andre trekar. Fra bjelkene hang kjøtt som var saltet, røkt eller tørket, blant annet spekemat som skulle henge og modnes. Ifølge Store norske leksikon sto det også gjerne en håndkvern på stabburet, slik at kornet kunne males der det ble lagret.

Stabburet gikk ut av bruk som matlager da gårdene sluttet å treske kornet selv, og da nye konserveringsmetoder, særlig fryseren, overtok for salting, røyking og tørking.

Stabbur, bur og loft – hva er forskjellen?

De gamle lagerhusene har flere navn, og de betyr ikke helt det samme:

• Bur er det gamle ordet for et lite lagerhus for mat og andre forråd.
• Stabbur er et bur på stabber. Mange har to etasjer, med trappen innvendig, og noen har svalgang mot tunet.
• Loft er et toetasjes hus med utvendig trapp og svalgang i andre etasje. Første etasje var matbod, mens andre etasje kunne være gjesterom, soverom, festrom eller lager for kister og klær. Loftet var ofte det staseligste huset på gården.
• Vengebur er en egen type fra Midt- og Aust-Telemark, med svalgang på to sider der korn, lin og annet kunne tørke.
• Njalla er en samisk variant som står på én enkelt stolpe. På sørsamisk heter stabburet buvrie, på lulesamisk ájtte.

Grensene er flytende. På 1600- og 1700-tallet begynte man å sette loft opp på stabber, og mange ble etter hvert brukt som rene lagerhus. Loftet fra Søndre Tveito i Tinn, som i dag står på Norsk Folkemuseum, er et eksempel: det er fra middelalderen, men ble trolig satt på stabber på 1700-tallet.

Regionale forskjeller og de eldste stabburene

Loft og bur var særlig vanlige i Telemark, Numedal og Setesdal, og det er der de fleste gamle eksemplene står. Riksantikvaren regner med at Norge har over 250 trehus fra middelalderen, flere enn noe annet land i Europa, og en stor del av dem er nettopp loft og bur.

Store norske leksikon trekker fram loftet på Kravik i Nore i Numedal og Finnesloftet på Voss som kjente middelalderloft. Også de yngre husene kunne være rikt utsmykket: Buret fra Nedre Nisi og loftet og buret fra Rofshus, som i dag står på Norsk Folkemuseum, har utskjæringer fra 1700-tallet. Mer om tradisjonen finner du i artikkelen om treskurd.

Er stabbur fredet?

De eldste er det. Etter kulturminneloven § 4 er kulturminner fra før 1537 automatisk fredet, og det samme gjelder stående byggverk fra perioden 1537–1649. Et stabbur eller loft fra middelalderen eller første halvdel av 1600-tallet er dermed fredet uten eget vedtak, og endringer krever tillatelse eller dispensasjon fra kulturminnemyndighetene.

Yngre stabbur kan være fredet ved enkeltvedtak eller regulert til bevaring i kommunens planer, men de fleste er ikke formelt vernet. Har du et gammelt stabbur på eiendommen, kan kommunen eller fylkeskommunen svare på om det er registrert som kulturminne.

Stabburet i dag

Mange stabbur står fortsatt på gårdene og brukes som bod, gjestehus eller sommerrom. Andre er flyttet til friluftsmuseer. På Norsk Folkemuseum står loft og bur fra blant annet Telemark, og friluftsmuseer som Maihaugen viser hele gårdstun med den gamle byggeskikken, fra tømmerveggene til torvtakene.

Stabburet hører til den samme gamle gårdskulturen som setra, der mye av smøret og osten ble laget om sommeren. Mer om eldre byggeskikk finner du under kulturarv og byggeskikk.