Urnes stavkirke: Norges eldste stavkirke og verdensarv

Over Lustrafjorden, på garden Ornes i Luster, står stavkirken som regnes som den eldste i Norge. Urnes er den eneste stavkirken på UNESCOs verdensarvliste, og nordveggen bærer utskjæringer som er eldre enn selve kirken.

Hvorfor Urnes regnes som Norges eldste stavkirke

Urnes ble bygd tidlig på 1130-tallet. Årringsdatering viser at de fleste veggplankene kommer fra trær hogd i perioden vinteren 1129/1130 til vinteren 1131/1132, og byggingen kom trolig i gang rett etter. Det spesielle er at kirken også har gjenbrukt materialer fra en eldre kirke på samme sted. Den yngste årringen på en av disse plankene er datert til vinteren 1069–1070, rundt 60 år før dagens kirke ble reist.

Forspranget er likevel lite. Hopperstad i Vik er årringsdatert til 1131–1132, og Kaupanger i Sogndal til 1137–1138. Dateringene kommer fra dendrokronologene ved NTNU Vitenskapsmuseet, som under Riksantikvarens stavkirkeprogram fotograferte veggplankene og målte årringene på bildene. Mer om hvordan stavkirkene er datert, og hvordan Urnes står seg mot de andre, finner du i oversikten over alle de 28 bevarte stavkirkene.

Nordportalen og urnesstilen

Den mest berømte delen av kirken er portalen i nordveggen, som er fra rundt 1070. Sammen med veggplanker, hjørnestolper og gavler ble den hentet fra den eldre kirken og satt inn i den nye. Utskjæringene regnes blant de viktigste arkitekturskattene i Norge.

Portalen har gitt navn til urnesstilen, den siste av dyrestilene fra vikingtiden. Stilen er kjent for slanke, stiliserte dyr som slynger seg i løkker og flettverk, ofte i asymmetriske komposisjoner. På Urnes ser man et større firbeint dyr i kamp med slangeaktige vesener. Motivet er blant annet tolket som et bilde fra Ragnarok, men ingen tolkning er sikker. Portalen er et viktig referansepunkt for alle som er interessert i norsk treskurd.

Kirkene før kirken

Utgravinger i 1956–1957 viste at det har stått flere kirker på stedet før dagens stavkirke. De eldste sporene er etter kirker der de bærende delene sto rett i jorden. En senere kirke fra andre halvdel av 1000-tallet hadde ifølge Store norske leksikon et rektangulært skip på omtrent 5 × 6,5 meter og et kvadratisk kor på omtrent 3 × 3 meter, omgitt av en svalgang. Det er fra denne kirken portalen og de eldste plankene stammer. Utgravingene fant også graver som er eldre enn dagens bygning.

Inne i Urnes stavkirke

Både skipet og koret har et hevet midtrom båret av søyler, omgitt av en lavere omgang på alle fire sider. Søylene har utskårne kapiteler med fabeldyr og figurer, og interiøret gir et godt inntrykk av hvordan en romansk stavkirke var tenkt som rom.

• Kalvariegruppen: Kristus på korset, flankert av Maria og Johannes. Den regnes som en av de fineste og eldste bevarte i landet.
• Lysekronen: en smijernskrone fra middelalderen, fortsatt på plass.
• Lysestakene: to lysestaker i emaljert bronse fra Limoges i Frankrike, fra 1100-tallet.

Kirken har ikke vært vanlig sognekirke siden 1880-årene. Fortidsminneforeningen overtok den i 1881 og har eid den siden. I dag brukes den ved spesielle anledninger, som dåp og bryllup.

Verdensarv siden 1979

Urnes stavkirke ble skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste i 1979, samme år som Bryggen i Bergen. De to var de første norske stedene på listen, og Urnes er fortsatt den eneste stavkirken der. Kirken samler i én bygning vikingtidens siste dyrestil og et fullt utviklet romansk kirkerom, og den viser hvor høyt nivå norske tømmermenn og treskjærere hadde nådd tidlig på 1100-tallet.

Besøke Urnes stavkirke

Urnes ligger på østsiden av Lustrafjorden, rett overfor Solvorn, og ferjesambandet Solvorn–Ornes krysser fjorden. Kirken er åpen i sommersesongen, og besøket skjer med omvisning med et maksimalt antall personer i kirken av gangen. Riksantikvaren regner med flere tusen besøkende i året, så det kan lønne seg å komme tidlig på dagen i høysesongen.

Åpningstider, billetter og eventuelle endringer står hos eieren, Fortidsminneforeningen. Foreningen planlegger også et nytt verdensarvsenter for Urnes.