«Ja, vi elsker»: historien om nasjonalsangen

«Ja, vi elsker» ble sunget på Eidsvoll allerede i 1864, men den ble ikke formelt Norges nasjonalsang før i 2019. I mellomtiden hadde den vokst seg så fast inn i 17. mai, idrettsarenaer og høytidelige anledninger at få visste at den aldri var vedtatt.

Hvem skrev «Ja, vi elsker»?

Teksten er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910), og melodien er laget av Rikard Nordraak (1842–1866). De to var fettere. Den fulle tittelen er «Ja, vi elsker dette landet», etter åpningslinjen, men da diktet først ble trykt, het det «Norsk Fædrelandssang».

Fra stortingsdikt i 1859 til åtte vers i 1870

Bjørnson skrev den første versjonen til åpningen av Stortinget høsten 1859. Den sto i avisen Aftenbladet 1. oktober det året, hadde seks vers og var tilegnet kong Karl, som var Karl 4. i Norge og Karl 15. i Sverige.

Diktet ble omarbeidet flere ganger. I en ny versjon fra 1863 forsvant blant annet verset om kongen. Den endelige teksten med åtte vers kom i Bjørnsons diktsamling «Digte og Sange» i 1870, og det er denne versjonen som synges i dag.

Melodien og den første fremføringen i 1864

Rikard Nordraak skrev melodien for mannskor høsten 1863. Han var bare 21 år gammel, og nær venn av Edvard Grieg, og de to stiftet musikkforeningen Euterpe i København vinteren 1864–1865. Nordraak døde av tuberkulose i Berlin i 1866, før han fylte 24.

Sangen ble fremført offentlig første gang 17. mai 1864 i Eidsvollsbygningen, da Grunnloven fylte 50 år. Et mannskor ledet av Johan Diederich Behrens sang den der, og samme kveld ble den sunget av rundt 200 mannsstemmer ved universitetet i Christiania. Fra da av vokste «Ja, vi elsker» gradvis fram som nasjonalsangen og overtok plassen til eldre fedrelandssanger.

Hva handler versene om?

«Ja, vi elsker» er en sang om norsk historie, fortalt vers for vers. Den handler om ansvar, offer og forsoning mer enn om krig og seier. Grovt sett er innholdet slik:

Ved de fleste anledninger synges første vers og de to siste, altså vers 1, 7 og 8. I Halden synges gjerne også fjerde vers, siden byen er den eneste som nevnes i sangen. Hele teksten finner du hos Store norske leksikon.

Offisiell nasjonalsang først i 2019

I over 150 år var «Ja, vi elsker» nasjonalsang i praksis, uten at noe formelt vedtak lå bak. Det ble rettet opp etter et representantforslag fra sju stortingsrepresentanter. Familie- og kulturkomiteen sluttet seg til forslaget i november 2019, og 11. desember 2019 vedtok Stortinget enstemmig å anerkjenne «Ja, vi elsker dette landet» som Norges offisielle nasjonalsang.

Kongesangen og de andre nasjonale sangene

Nasjonalsangen må ikke forveksles med Kongesangen, som er en hyllest til monarken og synges på samme melodi som britiske «God Save the King». Teksten går tilbake til den danske presten Nikolaj Fogtmann og ble trykt i København i 1820. Gustav Jensen laget den norske bokmålsteksten i 1915, og Elias Blix har skrevet en nynorskversjon. Kongesangen brukes ved offisielle anledninger der kongen er til stede, blant annet ved Stortingets høytidelige åpning, og står i Norsk salmebok som nummer 753.

Før «Ja, vi elsker» hadde Norge andre nasjonalsanger. Johan Nordahl Bruns «For Norge, Kjæmpers Fødeland» fra 1771 var populær lenge før 1814. «Sønner av Norge» vant Selskabet for Norges Vels konkurranse om en nasjonalsang i 1820, og var den vanlige nasjonalsangen fram til 1864.

Samene har sin egen nasjonalsang, «Sámi soga lávlla». Teksten er skrevet av Isak Saba fra Unjárga (Nesseby) og ble trykt i 1906. Den ble erklært som samisk nasjonalsang på den nordiske samekonferansen i Åre i 1986, og melodien av Arne Sørli ble vedtatt i 1992. Les mer om samefolkets dag.

Historien bak de andre sangene på nasjonaldagen, fra «Norge i rødt, hvitt og blått» til fedrelandssalmen, finner du i artikkelen om 17. mai-sangene. Les også om 17. mai, om Norges flagg og om hvorfor vi roper hipp hipp hurra. Flere nasjonale symboler og skikker finner du under norsk hverdagskultur.