Allehelgensdag: lys på gravene og minnetradisjonen

En mørk novemberkveld lyser kirkegårdene opp av hundrevis av små flammer. Allehelgensdag er dagen da mange tenner lys på gravene til sine nærmeste, og da kirkene leser opp navnene på dem som døde det siste året. Høytiden er eldgammel, men lysene på gravene er en tradisjon som har vokst kraftig de siste tiårene.

Når er allehelgensdag i Norge?

I Den norske kirke er allehelgensdag første søndag i november. Slik har det vært siden 1770, da dagen ble flyttet fra den faste datoen 1. november. I Den katolske kirke og i mange andre land er allehelgensdag fortsatt 1. november. Allehelgensaften er dagen før, altså lørdagen.

Siden allehelgensdag alltid faller på en søndag, har den ikke egen plass i helligdagsloven; den er en kirkelig høytid. I 2026 faller allehelgensaften sammen med halloween 31. oktober. Det skjer bare når 1. november er en søndag, og neste gang er i 2037.

Hva minnes vi på allehelgensdag?

Navnet viser til alle helgener. Opprinnelig var dagen et minne om martyrene, men etter hvert ble den en dag for alle de navnløse kristne som ikke hadde egen minnedag, og for alle troende som er døde. I Den katolske kirke følger allesjelesdag 2. november, viet til alle avdøde. I Norge har de to dagene i praksis smeltet sammen, og ifølge Den norske kirke er allehelgen i dag en dag for å minnes alle som er døde.

Kirkens farge denne dagen er hvit, som står for håpet om oppstandelse. Tanken er at kirkens fellesskap består både av dem som lever i dag og av dem som er døde.

Minnegudstjenesten

Mange kirker holder minnegudstjeneste på allehelgensdag. Der leses navnene på dem i menigheten som har dødd i løpet av det siste året, og mange steder tennes det et lys for hver av dem. De nærmeste etterlatte blir gjerne invitert spesielt. Mange kirker holder også åpent på allehelgensaften eller allehelgensdag, med mulighet for stillhet, samtale og lystenning. Alle er velkomne, uansett tilknytning til kirken.

Historien bak allehelgensdag

Minnemarkeringer for de døde er blant de eldste kristne skikkene. Ifølge Store norske leksikon oppsto allehelgensdag i den katolske kirken på 600-tallet, og på 800-tallet la pave Gregor 4. dagen til 1. november. Den norske kirke viser til at 1. november var allehelgensdag fra slutten av 700-tallet.

Etter reformasjonen fortsatte allehelgensdag som en viktig høytid i Norge. Ved helligdagsreduksjonen i 1770 ble en rekke helligdager fjernet, blant dem sankthans, og allehelgensdag ble flyttet til første søndag i november. Slik fikk Norge en allehelgensdag som flytter seg fra år til år, mens de fleste katolske land holdt fast ved 1. november.

Lys på gravene

Å tenne lys på gravene er i dag det de fleste forbinder med allehelgen. Ifølge Den norske kirke er lystenningen en tradisjon som har vokst i Norge de siste tiårene. Lyset kan være et tegn på at minnet om den døde lever videre, eller et uttrykk for håp og en stille bønn i sorgen. Mange tenner lys i helgen rundt allehelgensdag, når det blir mørkt tidlig, og kirkegårdene kan bli et lyshav.

Lysene har også en bakside. Gravlys av plast kan velte og sette fyr på blomster og kranser. Kråker og skjærer hakker i plasten for å komme til stearinen, og lysene spres utover kirkegården og i naturen. Bønder har opplevd at gravlys havner i fôrmaskinen. Derfor anbefaler kirken å sette lysene i en lykt.

Velger du krans eller pynt i tillegg, finnes det kranser av mose, papp og bast i stedet for plast og isopor. Kongler, bjørkeris og hyssing gir en enkel og naturlig pynt som kan komposteres.

Folketro og værvarsler rundt allehelgen

I bondesamfunnet var allehelgen, eller helgemesse, en merkedag på vei inn i vinteren. På primstaven ble dagen merket med ett eller flere kors, eller med et skip. Skipet skulle egentlig symbolisere kirken, men i folketradisjonen ble det tolket som et tegn på at seilingssesongen var over for året.

Mange værvarsler var knyttet til dagen. Rundt allehelgen ventet man helgemesseflaumen, en mildværsperiode med regn og sludd. Ifølge Store norske leksikon mente man i Østfold at regn denne dagen ville vare i sju uker, i Hordaland at tidlig snø betydde sen vår, og i Trøndelag at sol på allehelgensdag lovet et godt år. På Voss var dagen både første vinterdag og første jaktdag. Flere slike gamle varsler finner du i artikkelen om norsk overtro.

Fra allehelgen til advent

Allehelgensdag er den siste store merkedagen før advent, som begynner fire søndager før jul. For mange markerer lysene på gravene starten på den mørke tiden, der lys i vinduer og på bordet blir stadig viktigere fram mot jul. En oversikt over hele året finner du i tradisjonskalenderen.