Halloween i Norge: når og hvordan feires den?

Gresskar på trappa, utkledde barn med godteposer og spindelvev i vinduene: på få tiår har halloween blitt en fast del av den norske høsten. Datoen er enkel, men bak feiringen ligger en lang historie med keltiske høstfester, katolske helgendager og amerikansk masseproduksjon.

Når er halloween?

Halloween er alltid 31. oktober. Datoen er fast, men ukedagen skifter. Halloween er ingen offentlig fridag eller helligdag i Norge.

De fleste barn går knask eller knep på selve kvelden 31. oktober. Når datoen faller midt i uka, velger noen nabolag og familier å feire helgen før eller etter i stedet, så det kan lønne seg å spørre naboer eller skolen hva som er vanlig der du bor.

Halloween og allehelgensdag: hva er forskjellen?

Ordet halloween kommer fra engelsk All Hallows' Eve, kvelden før allehelgensdag. I den katolske kirken er allehelgensdag 1. november, og halloween er dermed aftenen før. I Den norske kirke ble allehelgensdag i 1770 flyttet til første søndag i november. Derfor faller den norske allehelgensaften som regel på en annen dag enn halloween.

I 2026 er det et unntak: 1. november er en søndag, og halloween og allehelgensaften faller sammen lørdag 31. oktober. Det skjer igjen først i 2037. Les mer om minnedagen, lystenningen på gravene og minnegudstjenestene i artikkelen om allehelgensdag.

Hvor kommer halloween fra?

Ifølge Store norske leksikon har halloween røtter i den keltiske festen samhain, som markerte slutten på sommeren og begynnelsen på vinteren. Kelterne, som mange andre folk, hadde forestillinger om at de dødes sjeler og andre ånder kunne komme inn i de levendes verden på bestemte tider av året.

Kirken flyttet allehelgensdag til 1. november på 700- eller 800-tallet, en dato som ligger omtrent midt mellom høstjevndøgn og vintersolverv. I Irland og Skottland smeltet de gamle høstskikkene og den kirkelige helgendagen sammen. På 1800-tallet tok irske og skotske innvandrere med seg tradisjonene til Nord-Amerika, og der fikk halloween sin moderne form.

Fra nepe til gresskar

På de britiske øyer ble det skåret lykter av store, uthulte rotgrønnsaker. I Nord-Amerika tok folk i bruk gresskar i stedet, og gresskarlykta ble halloweens mest kjente symbol.

Knask eller knep og kostymer

Den første kjente omtalen av utkledde barn som gikk fra dør til dør på halloween, er fra Canada i 1911. Fra 1930-tallet begynte «trick or treat» å bre seg i USA, og samtidig kom masseproduserte halloweenkostymer i salg. Den norske oversettelsen er «knask eller knep»: godteri, ellers blir det et lite sprell.

Når kom halloween til Norge?

Halloween fikk sitt gjennombrudd i Norge ved inngangen til 2000-tallet. Store norske leksikon peker på flere forklaringer: interessen for magi og trolldom i kjølvannet av Harry Potter, en mer globalisert populærkultur gjennom internett og kommersielle aktører som så et nytt marked for kostymer, pynt og godteri. Kritikerne har sett feiringen som en motstandsløs import av amerikansk forbrukskultur.

Å gå utkledd fra dør til dør var likevel ikke noe nytt i Norge. Å gå julebukk i romjula, med masker og forkledning, har lange tradisjoner. I norsk folketro var det også julen, ikke slutten av oktober, som var tiden da de døde og andre vesener var på ferde; tenk bare på oskoreia, den ville jakten i julenatta. Om gjengangere og spøkelser i norsk tradisjon kan du lese i artikkelen om gjenferd.

Knask eller knep: de uskrevne reglene

Det finnes ingen offisielle regler for knask eller knep, men noen skikker har satt seg i de fleste norske nabolag:

• Ring bare der det er pyntet: En lykt på trappa, tent utelampe, gresskar eller halloweenpynt ved døren betyr at det er greit å ringe på. Mørke hus vil helst ikke ha besøk.
• Ta én: Står det en godteriskål ute, er det selvbetjening. Ta én bit og la resten være til de neste.
• Ingen knep: Selv om det heter knask eller knep, er egg på vinduer, dopapir i hagen og annet hærverk aldri greit, heller ikke når det ikke blir noe godteri.
• Vis hensyn: De minste blir lett redde. Hold det skumleste pyntet for de største barna, og la småbarnsfamiliene gå tidlig på kvelden.

Slik lager du en gresskarlykt

1. Velg et gresskar som står stødig, og tegn ansiktet med tusj før du begynner å skjære.
2. Skjær ut et lokk rundt stilken, gjerne litt på skrå, slik at det ikke faller ned i gresskaret.
3. Skrap ut frø og trevler med en stor skje. Jo tynnere veggen er der ansiktet skal være, desto lettere er det å skjære.
4. Skjær ut øyne, nese og munn med en liten, skarp kniv. Voksne bør stå for skjæringen når barn er med.
5. Sett inn et LED-lys og plasser lykta ute ved døren, der den viser at du tar imot besøk.

Innmaten trenger ikke gå til spille: frøene kan ristes i ovnen, og fruktkjøttet fra spisegresskar kan brukes i suppe. Vil du heller utforske de norske høsttradisjonene, er allehelgensdag og tradisjonskalenderen gode steder å fortsette.