Advent: betydning, adventsstake og tradisjoner

Når det første lyset tennes i adventsstaken, begynner nedtellingen til jul i mange norske hjem. Advent er likevel eldre og mer innholdsrik enn kalenderluker og lilla lys: det er kirkeårets første tid, en gammel fastetid og en periode som har samlet skikker fra Tyskland, Sverige og det norske bondesamfunnet.

Hva betyr advent?

Ordet kommer av latin adventus, som betyr ankomst. I kristen tradisjon er advent ventetiden før feiringen av Jesu fødsel. I den lutherske og den katolske kirken markerer første søndag i advent starten på et nytt kirkeår, og den liturgiske fargen er fiolett, enkelte steder blå.

Ifølge Store norske leksikon kan advent spores tilbake til 400-tallet, da biskop Perpetuus av Tours innførte faste før julen. Advent er nevnt i skriftlige kilder i 567, og fra 600-tallet finnes det liturgiske bøker med tekster for adventsgudstjenestene.

Når er første søndag i advent?

Advent har alltid fire søndager, og den fjerde er den siste søndagen før 25. desember. Første søndag i advent faller derfor mellom 27. november og 3. desember, og selve adventstiden varer mellom 22 og 28 dager.

I 2028 faller fjerde søndag i advent på selve julaften, og advent blir da så kort som den kan bli. I 2026 er tredje søndag i advent samtidig luciadagen.

Adventsstaken og adventslysene

Adventsstaken med fire lys er for mange det tydeligste tegnet på advent. Første søndag tennes ett lys, andre søndag to, og slik fortsetter det til alle fire brenner fjerde søndag.

Skikken kommer fra Tyskland. Forløperen var adventskransen av granbar, som ifølge Store norske leksikon oppsto på 1830-tallet etter en idé fra den tyske teologen Johann Hinrich Wichern. Norsk Folkemuseum skriver at adventslysene trolig kom til Norge på 1920-tallet, men det var først i årene etter andre verdenskrig at adventsstaken ble vanlig i de fleste hjem.

Etter krigen kom også flere nye skikker. Adventsstjernen i vinduet ble vanlig på 1950-tallet, og mange brukte lilla eller hvite lys i advent og byttet til røde lys til jul.

Den elektriske sjuarmede staken

Den trekantede elektriske lysestaken med sju lys er en svensk oppfinnelse. Lagerarbeideren Oscar Andersson i Göteborg laget den første på 1930-tallet av kasserte juletrelys fra Philips. Philips solgte 3000 slike staker i 1937, og skikken spredte seg til Norge utover 1950-tallet. Ifølge Norsk Folkemuseum eksploderte den i popularitet på 1970-tallet, og den har holdt seg som en klassiker siden.

Adventskalenderen

Adventskalenderen er en tysk oppfinnelse fra begynnelsen av 1900-tallet. Den eldste kjente trykte kalenderen er fra Hamburg i 1902, og året etter laget Gerhard Lang det som regnes som den første moderne kalenderen med luker som kan åpnes. Den første norske trykte julekalenderen kom i 1947, og ifølge Norsk Folkemuseum var det speiderpikeforbundet som ga den ut.

Kalenderen har 24 luker eller pakker, fra 1. desember til julaften, og telles dermed ikke etter adventssøndagene. I dag finnes alt fra sjokoladekalendere til kalendere med kosmetikk eller spesialmat for voksne. Mange barn har også en «rampenisse» som finner på ugagn hver natt i desember.

TV-julekalenderen

NRK sendte sin første TV-julekalender, Jul i Skomakergata med Henki Kolstad, i 1979. Siden er julekalenderen på TV blitt en fast del av førjulstiden for barnefamilier. Ifølge Store norske leksikon er Snøfall fra 2016 den mest sette julekalenderen på norsk TV, med nesten én million seere i snitt per episode.

I dag finnes kalendere med luker for nesten alt, fra sjokolade og te til hudpleie og spill – også spillselskapene lager egne julekalendere med daglige luker for voksne.

Adventssangen: «Nå tenner vi det første lys»

En av de mest kjente adventssangene i Norge er skrevet av Sigurd Muri i 1963. Den har ett vers for hvert av de fire lysene i adventsstaken, slik at man synger ett vers første søndag, to vers andre søndag og så videre. Sangen ble raskt populær og er oversatt til dansk, svensk, finsk og samisk. Muri arbeidet i Kirke- og undervisningsdepartementet og skrev fagbøker om kirkebygg, men det er denne sangen de fleste kjenner ham for.

Advent som fastetid

I den katolske tiden var advent en fastetid, og ifølge Norsk Folkemuseum levde mange på enkel og mager kost fram mot jul. Samtidig var det travle uker med baking, brygging av juleøl og andre forberedelser. Store norske leksikon trekker fram lutefisken som en adventstradisjon med røtter i fastetiden. Du kan lese mer om den i artikkelen om lutefisk.

I dag er advent for de fleste heller en tid for julebord, pepperkakebaking, gløgg og julekaker enn faste. Mange steder har det lenge vært tradisjon å tenne julegranen på torget første søndag i advent.

Advent er første del av en lang høytid. Hvordan den fortsetter, fra lucia og lille julaften til tjuendedagen 13. januar, kan du lese i oversikten over juletradisjoner i Norge. Den norske kirke har mer om kirkeåret og julen på sine nettsider.