Norsk overtro: gamle varsler og hvor de kommer fra

Du banker i bordet når noen sier at det har gått bra, og sier «tvi, tvi» før eksamen. Begge skikkene er rester av eldre overtro. Her er 33 eksempler på overtro i Norge – varsler, forbud og lykkeråd – sortert etter tema, med det kildene sier om hva de betydde og hvor de kommer fra.

Hva er overtro?

Overtro er tro på makter og årsakssammenhenger som ligger utenfor vitenskapens lover og ikke har noen rasjonell begrunnelse. Store norske leksikon skiller den fra folketro, som er et helt mønster av forestillinger med en klar funksjon i sin tid og sitt samfunn. Ordet har en nedsettende klang og brukes oftest om andres tro, sjelden om ens egen.

Ordet har også endret betydning. Latinens superstitio betydde overdreven eller upassende tro, og i middelalderen ble hedenske skikker og trolldomsritualer kalt overtro. Først på 1600- og 1700-tallet, med den moderne vitenskapen, kom betydningen vi bruker i dag: noe som ikke er vitenskapelig (Store norske leksikon).

Lykke og ulykke i hverdagen

Fugler og dyr som varsler

Dyrene rundt gården var de viktigste budbringerne. Mange varsler gjaldt vær, avling og fremmedfolk, men noen dyr varslet død.

Varslene ble tolket ulikt fra landsdel til landsdel. Store norske leksikon påpeker at gjøkens varsler om vær, avling og død ble lest forskjellig i forskjellige deler av landet, og skjæra var en ulykkesfugl noen steder og en lykkefugl andre steder: Sparket den i tørrhøyet eller gjødselen på åkeren, ble det et godt år. Retningsvarslene om gjøken er hentet fra en artikkel fra museet Viti.

Varsler på merkedagene

Den første dagen i en ny periode skulle si noe om resten av den. Derfor samlet mange varsler seg rundt jul, nyttår og de store merkedagene på primstaven.

Vern og forbud

Hvor kommer overtroen fra?

Bak de mange enkeltskikkene skimtes noen mønstre:

• Tall og kalender: Tretten ble regnet som ulykkestall allerede i oldtiden og ser ut til å ha vært knyttet til trolldomsgudinnen Hekate. Kristen tradisjon la til nattverden og langfredag.
• Det sjeldne: Firkløveren ble regnet som lykkebringende nettopp fordi den er sjelden, og det sjeldne har ofte blitt tillagt særlige krefter.
• Jern og stål: Stål går igjen som vern mot nesten alle farer, fra mara til de underjordiske og oskoreia.
• Ikke utfordre skjebnen: Å banke i bordet eller si «tvi, tvi» er måter å unngå å friste skjebnen når det går godt.
• Naturen som kalender: Mange varsler handler om vær og avling og var en del av bondens forsøk på å lese året som kom.

Tror vi fortsatt på det?

De fleste gjør ikke det i bokstavelig forstand. Store norske leksikon skriver at det fortsatt er utbredt å regne det som lykke å finne en firkløver, og som ulykke å gå under en stige, møte en svart katt eller knuse et speil – men at de som følger skikkene, ikke nødvendigvis tror på dem. Statistikken støtter heller ikke overtroen. Skadeforebyggende forum har overfor NRK slått fast at det er en myte at flere ulykker skjer fredag den 13.