Julebukk: den gamle tradisjonen med å gå julebukk

Det ringer på døren i romjulen, og utenfor står en liten flokk med nisseluer, malte kinn og bæreposer. De synger en julesang og venter på kaker eller godteri. Det er julebukk, en av de eldste juleskikkene i Norge, selv om dagens julebukker har lite til felles med de skremmende skikkelsene som gikk fra gård til gård for flere hundre år siden.

Hva er julebukk?

Å gå julebukk betyr å kle seg ut og gå fra hus til hus i juletiden. I dag er det mest barn som går sammen i små følger, synger for dem som åpner, og får kaker eller godteri tilbake. Ifølge Store norske leksikon kler dagens julebukker seg gjerne ut med nisselue, påmalte røde kinn og fregner.

Det gamle poenget med leken var å ikke bli gjenkjent. Julebukkene forstilte stemmen og bevegelsene, og verten prøvde å gjette hvem som sto foran dem. Spenningen rundt hvem som skjulte seg bak masken, var en stor del av moroa.

Når går man julebukk?

I dag går de fleste julebukk i romjulen, dagene fra 27. desember til nyttårsaften. Før var perioden lengre. Ifølge Store norske leksikon kunne julebukken begynne allerede 13. desember og vare til trettendedagen eller tjuendedagen i januar. Norsk Folkemuseum beskriver dagene fra 26. til 30. desember som den vanligste tiden.

Historien: fra bukkehode til nisselue

Skikken er gammel. Den eldste kjente omtalen er fra Sunnfjord i 1546, der det fortelles om en utkledd skikkelse kalt «rågeit» som skremte barna. Den gangen var det ungdom og voksne som gikk, ikke barn.

De gamle julebukkene gjorde seg stygge og ugjenkjennelige. De hadde skitne, fillete klær, sotete ansikter, tøy eller skinn over ansiktet eller utskårne tremasker, og noen laget seg pukkelrygg eller stor mage. Menn kunne gå i kjole og skaut, og kvinner i herreklær. Ofte ble følget ledet av en mann med et stort, klaprende geitehode på en stang og et laken eller en skinnfell over kroppen. Hodet var skåret i tre og kunne være trukket med geite- eller hesteskinn. Kjeften kunne åpnes og lukkes, og inni kunne det være rødt stoff eller glødende kull.

Disse julebukkene var ikke ute etter godteri. De ville ha øl og brennevin, og de kunne være både bråkete og skremmende. I Bergen syntes myndighetene det gikk for langt: fra 1843 til 1849 var julebukk forbudt der, og politiet så på julebukkene som tiggere og lovbrytere.

Mildere skikk fra slutten av 1800-tallet

Mot slutten av 1800-tallet ble skøyerstrekene mer uskyldige, og selve bukken med det klaprende hodet forsvant. Tilbake ble utkledde gjester med hjemmelagde masker og gamle klær. Ifølge Norsk Folkemuseum tok kjøpemasker over etter midten av 1900-tallet, de voksne sluttet etter hvert å gå, og barna overtok skikken. Nisseluen ble den vanlige utkledningen rundt år 2000.

Julegeita og halmbukken

Navnet julebukk peker mot geita. I norsk folketro var julegeita et uhyggelig vesen som holdt til i skogen eller på setra og kom nærmere husene jo nærmere julen kom. Den ble brukt til å skremme barna til å hjelpe til med juleforberedelsene. Ifølge Store norske leksikon var det mange steder julegeita som kom med gavene på slutten av 1800-tallet, før julenissen overtok den rollen.

Forskere har knyttet julegeita til kornbukken, en forestilling om en kraft som skulle gi vekst i åker og eng. Bukker flettet av halm kan ses som et bilde på den samme kraften, og halmbukken er fortsatt vanlig julepynt. For mange minner halmen også om krybben i Betlehem. I Rogaland kan julegeit i tillegg være navnet på en bakst av sirup, hvetemel og rugmel, formet som klover eller horn.

Går folk fortsatt julebukk?

Ja, men ikke så mange som før. En undersøkelse fra 2017, referert av Store norske leksikon, viste at 14 prosent svarte at de selv eller barna skulle gå julebukk det året. Mange mener at halloween har tatt over, men Norsk Folkemuseum peker på at julebukken var på vei tilbake allerede fra 1960- til 1980-tallet, før halloween fikk fotfeste i Norge.

Der skikken lever, er den enkel: barna går i grupper, synger en sang og takker for det de får. Før fikk julebukkene gjerne kaker, sjokolade, kaffe eller noe å drikke, og i dag er det særlig godteri og julekaker som deles ut.

Les mer om skikken og historien hos Norsk Folkemuseum, eller se hvordan julebukken passer inn i resten av høytiden, fra advent til nyttårsaften og tjuendedagen.