Oskoreia: den ville jakten i julenatta

Julenatta var lang, mørk og full av lyder. Når det durte i lufta over tunet og hestene i stallen var svette om morgenen, visste folk forklaringen: Oskoreia hadde vært der.

Hva er oskoreia?

Oskoreia, også kalt åsgårdsreia eller julereia, var ifølge norsk folketro en larmende flokk av døde og vetter som for gjennom lufta i juletida. Følget red på svarte eller ildsprutende hester, og i spissen red Guro Rysserova, også kalt Rumpe-Guro (Store norske leksikon). Med seg hadde hun gjenferd, slåsskjemper, mordere, drankere, bedragere og løsaktige kvinner, sammen med alver og troll.

Felles for mange i følget var at de ikke hadde fått ro etter døden. Ifølge Store norske leksikon var det sjeler som verken hadde gjort seg fortjent til himmelen eller helvete. Derfor måtte de ri omkring i mørket. Les mer om de døde som ikke fant ro, i artikkelen om gjenferd, utburd og deildegast.

Guro Rysserova og Sigurd Svein

I tillegg til Guro Rysserova nevner tradisjonen ofte Sigurd Svein som anfører, og noen steder ledet Sigurd mens Guro red bakerst. Navnene peker trolig tilbake på heltediktningen om volsungene: Sigurd Svein blir gjerne knyttet til Sigurd Fåvnesbane, og Guro til Gudrun Gjukesdatter. Koblingen er en tolkning, ikke noe sagnene selv forklarer.

Når red oskoreia?

Følget var først og fremst knyttet til jula. Julenatta ble regnet som en av årets farligste netter, da nesten alle overnaturlige vesener var ute. Norsk Folkeminnesamling beskriver reia som et støyende følge av allslags trollpakk som for fra gård til gård i julehøytida og særlig på julaften. I noen tradisjoner kunne den også komme andre netter før jul, blant annet lussinatta til 13. desember, som du kan lese mer om i artikkelen om lucia.

Hva gjorde oskoreia?

Reia var ikke bare skremmende å høre på. Ifølge tradisjonen kunne den gjøre konkret skade på gården:

• Ta med folk. Den som var ute, kunne bli revet med på en ferd gjennom lufta og satt ned langt hjemmefra. Mange sagn handler om folk som plutselig befant seg i en annen bygd.
• Ødelegge juleølet. Følget kunne drikke av det nybryggede juleølet, tappe ut resten og fylle tønna med vann.
• Låne hestene. Reia kunne ta hestene fra gården og levere dem tilbake utslitte og skamridde.
• Stjele mat. Folk fryktet at den skulle forsyne seg av matforrådet.

Slik vernet man seg mot oskoreia

Noe av det siste bonden gjorde på julaften, var å sikre gården. Vernet bygde på de vanlige midlene i folketroen: kors, stål og orden.

Den som likevel møtte reia ute, skulle kaste seg ned og legge seg som et kors på bakken. Å korse seg eller banne kunne også hjelpe. Flere av disse tiltakene var vanlige mot alle julenattas farer, også julebukken og de døde som ifølge troen kom hjem for å feire jul. Mer om skikkene rundt høytiden finner du i artikkelen om juletradisjoner i Norge, og om varsler og vern generelt i artikkelen om norsk overtro.

Oskoreia eller åsgårdsreia – hva betyr navnet?

Ordet har mange former. Store norske leksikon nevner blant annet julerei, juleskrei, gongfala og våsedrifta om samme slags følge. Opprinnelsen til «oskorei» er usikker. Nynorskordboka nevner mulig påvirkning fra norrønt öskurlegr, «fryktelig», og fra dialektordet oske, som betyr tordenvær. Siste ledd, rei, betyr et ridende følge.

Formen åsgårdsreia er yngre. Nasjonalromantikerne på 1800-tallet tolket ordet som «reia fra Åsgard» og koblet følget til de norrøne gudene, med Odin i spissen. Språkforskerne Falk og Torp mente senere at åsgårdsrei var en litterær og feilaktig form av dialektordet oskorei. Forestillingen om et vilt, ridende følge er likevel gammel og går ifølge Store norske leksikon tilbake til førkristen tid og den germanske forestillingen om «den ville jakten».

Åsgårdsreien i kunst og diktning

Johan Sebastian Welhaven skrev diktet «Asgaardsreien» midt på 1840-tallet, og det inspirerte Peter Nicolai Arbo til hans mest kjente maleri. Arbo malte Åsgårdsreien i 1872, og maleriet ble kjøpt inn til den nasjonale samlingen samme år. Maleriet er 166 × 240,5 centimeter og viser ryttere og hester som stormer gjennom nattehimmelen. Det tilhører i dag Nasjonalmuseet, der det har den engelske tittelen The Wild Hunt of Odin. Tittelen viser hvor sterkt den nasjonalromantiske tolkningen av navnet har satt seg.

Beslektede vesener og tradisjoner

Oskoreia hører hjemme i juletidas folketro, sammen med julebukken, de døde som kom hjem på julenatta, og nissen som skulle ha sin grøt. Vil du se hvordan reia passer inn blant de andre vesenene og forestillingene, er oversikten over norsk folketro et godt sted å begynne.