Heddal stavkirke: Norges største stavkirke

Med tre tårn og tak over tak ruver Heddal stavkirke over jordene i Heddal i Notodden. Den er den største av alle kjente stavkirker i Norge, og den er fortsatt sognekirke, viet til Jomfru Maria.

Hvor stor er Heddal stavkirke?

Store norske leksikon oppgir at kirken er om lag 20 meter lang og 8 meter bred uten svalgangene, og at spiret på den øverste takrytteren når nær 25 meter over bakken. Kirkens egen nettside oppgir 25 meter lengde, 17 meter bredde og 29 meter høyde, trolig målt med svalgangene og hele takverket. Uansett mål er Heddal klart større enn de andre stavkirkene; til sammenligning er Borgund, den best bevarte, betydelig mindre.

Kirken er tredelt: ytterst en svalgang rundt bygningen, innenfor skipet for menigheten og lengst øst koret med alteret. Skipet har hevet midtrom båret av staver, og på stavene er det skåret ut 23 ansikter, eller masker, som ser ned på kirkegjestene.

Hvor gammel er Heddal stavkirke?

Ingen vet sikkert når Heddal ble bygd, og dateringene spriker mer enn for de fleste stavkirkene:

• Runeinnskrift: En innskrift i koret er tolket som kirkens innvielsesinnskrift og datert til 1167, men tolkningen er svært usikker.
• Årringer: To prøver, fra østsvillen i koret og en hjørnestav i skipet, er datert til 1086 og 1196. Begge mangler de ytterste årringene, så de gir bare en nedre grense for når trærne ble hogd.
• Kirkens egen datering: Heddal stavkirke oppgir at årringsprøver viser at kirken er fra midten av 1200-tallet, og at noe av materialet er mye eldre.
• Skriftlige kilder: Kirken nevnes indirekte første gang i 1315, da en prest i Heddal omtales.

Stilhistorisk plasseres kirken et sted mellom 1100- og 1300-tallet. De fleste oversikter plasserer den på 1200-tallet. Kirken er viet til Jomfru Maria, og innvielsesdagen oppgis til 25. oktober, men året er ikke kjent.

Sagnet om trollet Finn

Som mange gamle kirker har Heddal et byggesagn. Fem rike bønder i Heddal ville bygge en praktfull kirke med tre høye spir, og Raud Rygi tok på seg ansvaret. En kveld dukket en høy, fremmed mann opp og tilbød seg å bygge kirken gratis. Betingelsen var at Raud innen kirken sto ferdig, enten måtte hente sol og måne ned fra himmelen, gi ham sitt hjerte eller finne ut hva han het.

Raud trodde det siste ville bli lett, men den fremmede bygde fortere enn noen kunne forestille seg, og kirken var nesten ferdig allerede neste morgen. Rådvill gikk Raud ut i fjellet og hørte sang fra innsiden av berget – og i sangen ble byggmesterens navn nevnt: Finn. Da Raud kom tilbake og ropte trollet ved navn, ble det så rasende at det flyktet til fjellet Himingen og kastet store steiner etter kirken. Bare én av dem landet nær kirken, og ifølge sagnet er det den steinen du kan se der i dag.

I sagnet arbeider Finn bare om natten, fordi kirkeklokkene plaget ham. At trollene skyr kirkeklokkene, er et kjent trekk ved trollene i norsk folketro.

Restaureringene som formet kirken

I 1849–1851 ble kirken restaurert etter planer av den danske arkitekten Johan Henrik Nebelong. Endringene fra 1600-tallet ble fjernet, og mye av det gamle interiøret forsvant. Arbeidet ble sterkt kritisert i ettertid fordi det manglet forståelse for hvordan en stavkirke er bygd.

På 1950-tallet ble kirken restaurert igjen, under ledelse av arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas. Målet var å føre kirken tilbake til et middelaldersk preg og fjerne sporene etter Nebelong. Restaureringen ble avsluttet i 1955, og mye av konstruksjonen ble skiftet ut underveis. Det man ser i dag, er derfor i stor grad et resultat av denne siste restaureringen, bygd over den gamle kirkens form.

Bispestolen, altertavlen og Sigurd-motivene

Det mest kjente inventaret er en rikt utskåret stol fra middelalderen med dragehoder og scener fra sagaen om Sigurd Fåvnesbane og Volsungene, kjent som bispestolen. Den hører til en gruppe på tre stykker med norrøne motiver: bispestolen, brudebenken og klokkerstolen. De to siste ble laget på nytt i 2018–2019 med middelalderske teknikker.

• Altertavlen er fra 1667, med tillegg fra 1908. Den viser Jesu fødsel, korsfestelsen og oppstandelsen.
• Krusifikset over korbuen er skåret av billedhuggeren Dagfin Werenskiold.
• Veggene var opprinnelig dekorert med helgener, blant dem Olav, Sunniva og Halvard.

Besøke Heddal stavkirke

Heddal stavkirke har åpent for besøkende i sommerhalvåret, og utenom sesongen kan grupper avtale omvisning. Ved siden av ligger Låvekyrkja, som sto ferdig i 1997, med kafé, utstillinger og et vigslet kirkerom. Kirken er mye brukt til bryllup, og på lørdager i sesongen kan den derfor være stengt for besøkende i perioder.

Oppdaterte åpningstider og priser finner du på Heddal stavkirkes nettside. Vil du se flere stavkirker i Telemark, ligger Eidsborg stavkirke i Tokke, og hele oversikten finner du i artikkelen om de 28 bevarte stavkirkene.