Ringebu stavkirke

Et par kilometer fra sentrum i Ringebu i Gudbrandsdalen står en mørkbrun stavkirke med et rødt tårn. Den ble bygd rundt 1200, gjort om til korskirke på 1600-tallet og er fortsatt sognekirke for bygda.

Hvor gammel er Ringebu stavkirke?

Ifølge Store norske leksikon viser årringsprøver av grunnstokkene at tømmeret ble hogd i 1192/1193. Kirken selv og mange reiselivssider oppgir «ca. 1220». Den første skriftlige omtalen er et brev fra 1270 som nevner presten «sira Gror» i Ringebu kirke.

Ringebu er dermed noe yngre enn Lom stavkirke lenger opp i dalen, som er bygd av tømmer felt 1157/1158. De to er de eneste stavkirkene i Gudbrandsdalen som fortsatt står på sin opprinnelige plass. Den tredje, Garmo, ble flyttet til Maihaugen på Lillehammer.

Kirken før stavkirken

Under gulvet ligger sporene etter en enda eldre kirke. Arkeologiske utgravinger i 1980–1981 fant stolpehull og fundamentgrøfter etter en stolpekirke, der de bærende stolpene sto rett i jorden. Store norske leksikon daterer den til 1000–1090. Utgravingene ga også over 500 norske mynter, de fleste fra tiden til Håkon Håkonsson og Magnus Lagabøte på 1200-tallet.

Fra stavkirke til korskirke i 1630

På 1600-tallet var middelalderkirken blitt for liten. I 1630–1631 bygde byggmester Werner Olsen den om til korskirke. Koret, apsis og svalgangen ble revet, og kirken ble forlenget mot øst med nye korsarmer mot nord og sør, nytt kor og sakristi. Tårnet med spiret kom til under den samme ombyggingen, og det røde tårnet har vært kirkens kjennetegn siden.

Store norske leksikon framhever at Werner Olsen la stor vekt på å videreføre stavkirkens former i de nye delene.

Skipet, stavene og vestportalen

Skipet er den delen som er bevart fra middelalderen. Det hevede midtrommet bæres av 18 staver, forbundet med buer og krysstag, og gir et åpent og høyt kirkerom. Vestportalen er en variant av de såkalte Sogn–Valdres-portalene, men i stedet for de vanlige rankene er hovedmotivet på sidene dyrekjeder, rekker av sammenslyngede dyr.

Kunsten i Ringebu stavkirke

Kirken har inventar fra både middelalderen og tiden etter reformasjonen:

• Sankt Laurentius: En helgenfigur fra slutten av 1200-tallet, montert i korskillet. Helgenen er også kjent som Lavrans.
• To krusifikser fra første halvdel av 1300-tallet.
• Altertavlen fra 1680-årene, et av de tidlige eksemplene på akantusskurd i Gudbrandsdalen. Den tradisjonen ble senere selve kjennetegnet for dalens treskurd.
• Prekestolen fra 1703, med ornamenter som trolig er skåret av Lars Jenssen Borg.
• Lysekronen, skåret av Kristen Listad.

Ved restaureringen i 1921 ble senere galleri tatt bort, og flere av de middelalderske bygningsdelene ble synlige igjen.

Ringebu prestegard og pilegrimsleden

Like ved kirken ligger Ringebu prestegard, med hovedbygning fra 1743. Garden var prestebolig fram til 1991 og er i dag et kunstgalleri med blant annet Jakob Weidemanns bilder, i tillegg til kafé og en hage som er åpen for publikum. En sti gjennom kirkegården binder kirke og prestegard sammen, og om sommeren selges det kombinerte billetter.

Pilegrimsleden gjennom Gudbrandsdalen, den gamle vandreruten mot Nidaros og olsok, går forbi Ringebu stavkirke.

Besøke Ringebu stavkirke

Ringebu stavkirke er sognekirke i Den norske kirke og brukes til gudstjenester, dåp, bryllup og gravferd gjennom hele året. I sommersesongen er kirken åpen for besøkende med omvisning, mot inngangspenger. Den kan være stengt under kirkelige handlinger.

Åpningstider, priser og omvisninger står på Ringebu stavkirke og prestegards egen side. Ringebu ligger rundt 60 kilometer nord for Lillehammer, og det er parkering ved både kirken og prestegarden.