Kulturarv og byggeskikk · Stavkirke
Lom stavkirke
Kort svar
Lom stavkirke står i Lom sentrum i Gudbrandsdalen og er en av de største stavkirkene i Norge. Tømmeret i den eldste delen ble felt vinteren 1157/1158. På 1600-tallet ble kirken utvidet med et vesttilbygg og korsarmer, så den i dag er en korskirke med stavkirken som kjerne. Den er fortsatt sognekirke og har omvisninger om sommeren.
Innhold på siden
Midt i Lom sentrum, der veiene fra Gudbrandsdalen møter fjellovergangene mot Vestlandet, står Lom stavkyrkje. Den ble bygd like etter midten av 1100-tallet, er en av de største stavkirkene i landet og er fortsatt hovedkirken i bygda.
Hvor gammel er Lom stavkirke?
Årringsdatering viser at tømmeret i den eldste delen av kirken ble hogd vinteren 1157/1158, og skipet ble trolig reist kort tid etter. Det gjør Lom til en av de eldste bevarte stavkirkene, yngre enn Urnes, Hopperstad og Kaupanger, men eldre enn de fleste andre. Koret har en egen konstruksjon og kan være noe yngre enn skipet, kanskje fra 1200-tallet. Kirken er viet til Jomfru Maria, døperen Johannes og Olav den hellige.
Lom lå ved en viktig ferdselsåre mellom øst og vest, og ifølge kirkens egen historikk delte pilegrimer og andre reisende kirkerommet med bygdefolket. Svartedauden i 1349 satte en brå stopper for mye av denne aktiviteten. Reformasjonen i 1537 førte ikke til store endringer i selve bygningen, men alteret, krusifikset og andre katolske symboler ble fjernet.
Stolpekirken under gulvet
Dagens stavkirke er ikke den første kirken på stedet. Utgravinger under gulvet i 1970-årene avdekket spor etter en eldre stolpekirke, der de bærende stolpene sto rett i jorden. Ut fra myntfunnene ble den trolig bygd i perioden 1030–1060, altså bare noen tiår etter at kristendommen ble innført i Norge. Under gulvet ble det også funnet hundrevis av mynter og flere runepinner, blant dem en kort kjærlighetshilsen.
Fra stavkirke til korskirke
Lom ble bygd som en stavkirke med hevet midtrom, der taket bæres av en rad innvendige staver. Ifølge Store norske leksikon har skipet 22 staver når hjørnestavene regnes med. I dag ser kirken annerledes ut utvendig, fordi den ble utvidet i flere omganger på 1600-tallet etter hvert som bygda vokste:
| År | Hva som skjedde |
|---|---|
| 1157/58 | Tømmeret til den eldste delen hogd |
| 1608 | Første ombygging: flat himling og ny dekor i koret |
| 1634 | Laftet tilbygg mot vest, takrytter og spir |
| 1660-årene | Korsarmer mot nord og sør; deler av stavveggene ble tatt ut og flyttet, og eldre portaler satt inn i korsarmene |
| 1930-årene | Restaurering der himlingen fra 1600-tallet ble fjernet og vinduene skiftet |
Resultatet er en korskirke der stavkirken fra 1100-tallet fortsatt utgjør kjernen. Inne kan du se de gamle stavene i midtrommet, mens korsarmene og vestpartiet forteller om en menighet som trengte mer plass. Tre portaler fra middelalderen er helt eller delvis bevart.
Dragehodene og løvene
De utskårne dragehodene på mønene er det mest kjente kjennetegnet ved Lom stavkirke, slik de er på Borgund. De sterkt værslitte originalene er tatt ned og erstattet av kopier: det øverste dragehodet på østsiden og mønekammen over koret ble laget i 1964. Løver går også igjen i kirken. To store løver er malt på gavlveggene, nordportalen har stående løver i utskjæringen, og små løver vokter inngangen til kirkegården.
Kunsten inne i kirken
Mye av interiøret er fra 1600- og 1700-tallet, lagt inn i den gamle stavkonstruksjonen:
- Maleriene: Kirken har en stor samling malerier fra 1700-tallet. Kirken selv oppgir at de fleste er laget av Eggert Munch, prestesønn fra Vågå og fjern slektning av Edvard Munch. Store norske leksikon er mer forsiktig og skriver at ett, kanskje flere, kan være hans.
- Prekestolen: laget i 1666, mens akantusskurden på prekestolen og korbuen ble utført av Jakob Sæterdalen fra Vågå på 1790-tallet. Mer om denne treskjæringstradisjonen i Gudbrandsdalen finner du i artikkelen om treskurd og karveskurd.
- Altertavlen: fra 1669, med nattverden som motiv. De to utskårne englene kom til i 1721.
- Lysekronen: en lysekrone i tre fra 1664.
Garmo stavkirke – Loms andre stavkirke
Lom hadde også en annen stavkirke, på Garmo mellom Lom og Vågå. Den ble revet i 1882, og materialene ble solgt på auksjon. I 1909 etterlyste Anders Sandvig bygningsdeler fra kirken, og i 1921 ble den gjenreist på Maihaugen på Lillehammer. Ifølge Store norske leksikon er gjenreisingen relativt fri, fordi mye av det opprinnelige materialet manglet, men Garmo regnes likevel blant de 28 bevarte stavkirkene.
Besøke Lom stavkirke
Lom stavkirke er fortsatt sognekirke og brukes til gudstjenester, dåp, bryllup og gravferd. I sommersesongen er kirken åpen for besøkende, og det er daglige omvisninger som du kan bli med på uten å bestille. Grupper må bestille omvisning på forhånd. Det er ikke lov å røyke i kirken eller på kirkegården på grunn av brannfaren.
Sesong, åpningstider og billettpriser endrer seg fra år til år, så sjekk Lom stavkyrkjes besøksside før du drar. Kirken ligger i gangavstand fra butikker, spisesteder og overnatting i sentrum, og passer godt som stopp på vei over Sognefjellet eller Strynefjellet.
Tips
Kjører du Gudbrandsdalen, kan Lom kombineres med Ringebu stavkirke og Garmo på Maihaugen. Da får du se tre av dalens stavkirker. Hele oversikten finner du i artikkelen om stavkirker i Norge.
Spørsmål og svar
Hvor gammel er Lom stavkirke?
Årringsprøver viser at tømmeret i den eldste delen ble hogd vinteren 1157/1158, så skipet ble trolig reist rundt 1160. Koret kan være noe yngre. Under gulvet er det funnet spor etter en stolpekirke som ut fra myntfunn trolig ble bygd mellom 1030 og 1060, så det har stått kirke på stedet i nesten tusen år.
Koster det å komme inn i Lom stavkirke?
Ja, i sommersesongen tas det inngangspenger for omvisning, med egne priser for voksne, pensjonister og studenter, barn og grupper. Prisene og åpningstidene justeres fra år til år, så sjekk Lom stavkyrkjes egen besøksside før du drar. Gudstjenester er åpne for alle som vanlig i Den norske kirke.
Hvorfor ser Lom stavkirke ut som en korskirke?
Kirken ble for liten på 1600-tallet. I 1634 fikk den et laftet tilbygg mot vest, og rundt 1660-årene ble deler av stavveggene tatt ut og flyttet slik at kirken fikk korsarmer mot nord og sør. Stavkirken fra 1100-tallet står fortsatt som kjernen, og de gamle stavene kan ses i midtrommet.
Hvor er de originale dragehodene fra Lom?
De værslitte originalene av dragehodet og mønekammen er tatt ned og erstattet av kopier laget i 1964. Kildene peker på ulike steder for originalene: kirken selv viser til stavkirkeutstillingen i Lom, mens Store norske leksikon skriver at de er på Maihaugen. Spør gjerne på omvisningen.
Kilder
- Lom stavkirke – Store norske leksikon
- Om Lomskyrkja – Lom stavkyrkje
- Besøk – Lom stavkyrkje
- Garmo stavkirke – Store norske leksikon
Mer om kulturarv og byggeskikk
Urnes stavkirke: Norges eldste stavkirke og verdensarv
Den eldste av de bevarte stavkirkene, med en nordportal fra rundt 1070 som har gitt navn til urnesstilen. Verdensarv siden 1979.
Fantoft stavkirke: flyttet, brent og bygget opp igjen
Middelalderkirken fra Fortun som ble flyttet til Bergen i 1883, brant i 1992 og ble gjenreist som kopi i 1997.
Heddal stavkirke: Norges største stavkirke
Norges største stavkirke, med tre tårn, et sagn om trollet Finn og en bispestol med motiver fra Sigurdssagaen.
Borgund stavkirke: den best bevarte
Stavkirken med tak over tak og dragehoder på mønene. Bygd rundt 1180, eid av Fortidsminneforeningen og regnet som den best bevarte.
Ringebu stavkirke
Stavkirken med det røde tårnet i Gudbrandsdalen. Bygd rundt 1200, gjort om til korskirke i 1630–31 og fortsatt sognekirke.
Stavkirker i Norge: alle de 28 bevarte stavkirkene
Alle de 28 bevarte stavkirkene i én tabell, med datering, eier og region – og forklaringen på hvordan de er bygd og datert.