Kulturarv og byggeskikk · Stavkirke
Borgund stavkirke: den best bevarte
Kort svar
Borgund stavkirke står i Borgund i Lærdal, ved E16 mellom Lærdalsøyri og Filefjell. Tømmeret ble felt vinteren 1180/1181, og kirken regnes som den best bevarte av de norske stavkirkene, med sju takflater, svalgang, apsis og dragehoder. Den eies av Fortidsminneforeningen, som har besøkssenter ved kirken og holder åpent fra våren til høsten.
Innhold på siden
- Hvor gammel er Borgund stavkirke?
- Hvorfor Borgund regnes som den best bevarte
- Inne i kirken: staver, andreaskors og runer
- Klokketårnet – det eneste i sitt slag
- Fra sognekirke til Fortidsminneforeningen
- Forbildet for andre stavkirker
- Ved den gamle hovedvegen mellom øst og vest
- Besøke Borgund stavkirke
- Spørsmål og svar
- Kilder
Midt i Borgund i Lærdal, der dalen stiger mot fjellovergangen over Filefjell, står stavkirken som er blitt selve bildet på en norsk stavkirke: tak over tak, sponkledde flater og dragehoder som stikker ut fra mønene. Ingen annen stavkirke har beholdt det middelalderske ytre så godt som Borgund.
Hvor gammel er Borgund stavkirke?
Årringsdatering viser at tømmeret ble felt vinteren 1180/1181, og kirken ble trolig reist kort tid etter, godt før år 1200. Den første skriftlige omtalen er fra 1342. Kirken er viet til apostelen Andreas. Borgund er dermed yngre enn flere andre stavkirker, blant dem Urnes og Lom, men den har beholdt mer av sin opprinnelige form enn noen av dem.
Hvorfor Borgund regnes som den best bevarte
Store norske leksikon og Fortidsminneforeningen regner Borgund som den best bevarte av de norske stavkirkene. Det handler først og fremst om det ytre. Mens mange stavkirker ble bygd om til korskirker, forlenget eller fikk nye vinduer og tårn, står Borgund nesten som den ble bygd: et skip med hevet midtrom, et lite kor og en rund apsis i øst, alt omgitt av en lav svalgang.
| Del | Slik er den |
|---|---|
| Taket | Sju takflater over hverandre, kledd med spon, og en takrytter på toppen |
| Dragehodene | Utskårne dragehoder på gavlene. Mønekammen bærer årstallet 1738, da de trolig ble fornyet |
| Apsis | Rund apsis i øst med et lite, sylinderformet tårn med kjegleformet tak |
| Svalgang | Lav, overbygd gang rundt hele kirken, med brystning og små arkader |
| Vestportalen | Rikt utskåret med drager, ranker og søyler |
| Sørportalen | Enklere, med løvefigurer på toppen av kapitelene |
Hva dragehodene skulle bety, er usikkert. En vanlig tolkning er at de skulle verne kirken mot onde makter. Dyreornamentikken i portalene har røtter i vikingtidens kunst, og mer om tradisjonen finner du i artikkelen om treskurd.
Inne i kirken: staver, andreaskors og runer
Kirkerommet er lite og dunkelt. Skipet er bare drøyt 40 kvadratmeter, og det hevede midtrommet bæres av 14 staver: én i hvert hjørne, tre par på langsidene og to par på kortsidene. Mellom stavene sitter diagonale plankekors, såkalte andreaskors, og øverst på stavene er det skåret ut dyrehoder og masker.
Inventaret er sparsomt og stammer stort sett fra tiden etter reformasjonen:
- Prekestolen er fra midten av 1500-tallet og hører til de eldste fra protestantisk tid i landet.
- Altertavlen er fra 1654, med et maleri av korsfestelsen.
- Steinalteret er fra middelalderen, men ble murt opp igjen rundt 1870.
I veggene og portalen er det risset inn runer og figurer, noen fra middelalderen. En av de vanligste innskriftene er «Ave Maria». En annen er satt igjen av en mann ved navn Tore, som skrev at han risset runene olsokaftan da han reiste forbi, og som ga nornene skylden for sine plager. Innskriften tyder på at forestillinger fra norrøn mytologi kunne leve videre side om side med kristendommen.
Klokketårnet – det eneste i sitt slag
Sør for kirken står et frittstående klokketårn i stavverk. Ifølge Store norske leksikon er det det eneste frittstående, stavbygde klokketårnet i Norge. Tårnet er fra middelalderen og hører med til helheten som gjør Borgund til et så komplett anlegg.
Fra sognekirke til Fortidsminneforeningen
Da folketallet i bygda vokste, ble stavkirken for liten. En ny kirke sto ferdig i 1868, og Fortidsminneforeningen fikk penger fra Stortinget til å kjøpe den gamle. Foreningen overtok Borgund i 1877 og har eid den siden.
På 1870-tallet ble kirken restaurert med mål om å føre den tilbake til middelalderen. Senere tilføyelser som et tønnehvelv i skipet og galleriene fra 1600-tallet ble fjernet. Det ytre ble lite endret, mens interiøret fikk et mer «middelaldersk» preg enn det hadde hatt på flere hundre år.
Forbildet for andre stavkirker
Fordi Borgund var så godt bevart, ble den mønster når andre stavkirker skulle restaureres eller rekonstrueres. Ifølge Store norske leksikon gjelder det blant annet Hopperstad, Fantoft og Gol. Den er også kopiert i utlandet: I Rapid City i Sør-Dakota ble det bygd en kopi i 1960-årene, og keiser Wilhelm 2. lot oppføre et stavkirkekapell etter samme forbilde i det daværende Øst-Preussen.
Ved den gamle hovedvegen mellom øst og vest
Borgund har alltid ligget ved ferdselsåren over Filefjell. Den gamle Kongevegen over Filefjell fra 1790-årene gikk forbi her, og fram til 2004 gikk hovedvegen mellom Bergen og Oslo helt inntil kirkegårdsmuren. Nå går E16 utenom, men Vindhellavegen, en av de best bevarte delene av den historiske vegen, starter rundt 300 meter øst for kirken.
Besøke Borgund stavkirke
Borgund er en av de mest besøkte stavkirkene, med mer enn 50 000 besøkende i 2019. Ved siden av kirken ligger et besøkssenter fra 2005 med utstilling om stavkirkene og middelalderen, kafé og butikk. Kirken er åpen fra våren til høsten. For å skåne bygningen slipper bare et begrenset antall personer inn i kirken av gangen, og grupper må bestille på forhånd.
Sesong, åpningstider og billetter står hos eieren, Fortidsminneforeningen. Kirken ligger ved E16 i Borgund, omtrent midtveis mellom Lærdalsøyri og fjellet.
Tips
Kombiner besøket med en kort tur på Vindhellavegen, der Kongevegen slynger seg ned skaret på høye steinmurer. Lenger vest i Sogn står Urnes, Kaupanger og Hopperstad. Se hele oversikten i artikkelen om stavkirker i Norge.
Spørsmål og svar
Hvor ligger Borgund stavkirke?
Kirken ligger i Borgund i Lærdal kommune i Vestland, ved E16 omtrent midtveis mellom Lærdalsøyri og fjellovergangen over Filefjell. Besøkssenteret med parkering ligger rett ved kirken. Vindhellavegen, en av de restaurerte delene av Kongevegen over Filefjell, starter rundt 300 meter øst for kirken, så det er lett å kombinere kirkebesøket med en kort tur.
Hvorfor har Borgund stavkirke dragehoder?
Ingen vet sikkert. En vanlig tolkning er at dragehodene skulle verne kirken mot onde makter, og dyreornamentikken har røtter i vikingtidens kunst. De som sitter på gavlene i dag, er trolig fra 1738, årstallet som er skåret inn i mønekammen. Lignende dragehoder finnes også på Lom stavkirke og andre stavkirker.
Er Borgund stavkirke i bruk som kirke?
Nei, ikke som vanlig sognekirke. Folketallet i bygda vokste på 1800-tallet, og en ny og større Borgund kirke sto ferdig i 1868. Fortidsminneforeningen kjøpte deretter stavkirken med penger fra Stortinget og overtok den i 1877. I dag er den først og fremst et kulturminne og et besøksmål, med eget besøkssenter.
Hvor lang tid bør man sette av til Borgund?
Selve kirken er liten og kan ses på en halvtime, men med utstillingen i besøkssenteret blir det fort en time eller mer. Legger du til en tur på Vindhellavegen, som er 1,7 kilometer og tar rundt en time, kan du gjerne sette av en halv dag.
Kilder
- Borgund stavkirke – Store norske leksikon
- Borgund stavkyrkje – Fortidsminneforeningen
- Vindhellavegen – Kongevegen over Filefjell (Visit Kongevegen)
- Borgund Stave Church – Wikipedia
Mer om kulturarv og byggeskikk
Urnes stavkirke: Norges eldste stavkirke og verdensarv
Den eldste av de bevarte stavkirkene, med en nordportal fra rundt 1070 som har gitt navn til urnesstilen. Verdensarv siden 1979.
Fantoft stavkirke: flyttet, brent og bygget opp igjen
Middelalderkirken fra Fortun som ble flyttet til Bergen i 1883, brant i 1992 og ble gjenreist som kopi i 1997.
Heddal stavkirke: Norges største stavkirke
Norges største stavkirke, med tre tårn, et sagn om trollet Finn og en bispestol med motiver fra Sigurdssagaen.
Lom stavkirke
En av de største og eldste stavkirkene, midt i Lom sentrum. Bygd av tømmer felt 1157/58 og utvidet til korskirke på 1600-tallet.
Ringebu stavkirke
Stavkirken med det røde tårnet i Gudbrandsdalen. Bygd rundt 1200, gjort om til korskirke i 1630–31 og fortsatt sognekirke.
Stavkirker i Norge: alle de 28 bevarte stavkirkene
Alle de 28 bevarte stavkirkene i én tabell, med datering, eier og region – og forklaringen på hvordan de er bygd og datert.