Kvæfjordkake – «verdens beste» kake fra Nord-Norge

Kvæfjordkaken har flere navn – «verdens beste», «verdas beste» eller rett og slett kvæfjordkake – og den har vunnet to riksdekkende kåringer med 22 års mellomrom. Kaken består av en tynn, smørrik bunn med marengs og mandler, stekt i langpanne, delt i to og fylt med vaniljekrem og krem.

Hva er kvæfjordkake?

Ifølge Store norske leksikon består kvæfjordkaken av sukkerbrødbunn, vaniljekrem eller romkrem, marengs og hakkede mandler. Bunnen og marengsen stekes sammen i én operasjon. Etter avkjøling deles platen i to like store stykker: den ene legges med marengsen ned på fatet, fyllet smøres på, og den andre legges over med marengsen opp. Resultatet er en kake med sprø marengs og myk krem i hver bit.

Navnet kvæfjordkake viser til Kvæfjord, nabokommunen til Harstad i Troms, der kvinnen bak kaken kom fra. «Verdens beste» er kallenavnet som har fulgt den i hele landet.

Historien: fra Café Alliance i Harstad til nasjonalkake

Kaken føres tilbake til Hulda Ottestad (1902–1999) fra Kvæfjord, som på 1930-tallet drev Café Alliance i Harstad sammen med søsteren sin. Midt på 1930-tallet kjøpte hun en oppskrift på en dansk «kongekake» fra en konditor og tilpasset den. Mandler var dyre i mellomkrigstiden, så hun brukte mindre av dem, og kaken ble enklere å bake.

Oppskriften spredte seg fra kafeen, blant annet gjennom salg til Hurtigruten, og håndskrevne oppskriftslapper gikk fra hus til hus i Kvæfjord og videre i Nord-Norge. Nasjonalt kjent ble den da matskribenten Mor Hubro omtalte den i Norsk Ukeblad tidlig på 1970-tallet.

I 2002 kåret lytterne til NRK-programmet Nitimen kvæfjordkaken til Norges nasjonalkake. Da NRK arrangerte en ny avstemning i 2024, vant den igjen, med 17 prosent av stemmene, bare ett prosentpoeng foran suksessterte. Ostekake kom på tredjeplass med 11 prosent.

Slik lykkes du med bunn og marengs

Bunnen er en tynn røre av smør, sukker, eggeplommer, mel og melk, og marengsen lages av hvitene fra de samme eggene. Bruk romtemperert smør og egg, så blir røren jevn og luftig. Fordel røren tynt og jevnt helt ut på bakepapiret; en ujevn bunn gir ujevn steking.

Til marengsen må eggehvitene være helt fri for plomme, fordi fett hindrer dem i å bli stive. Pisk hvitene til myke topper, tilsett sukkeret gradvis og pisk videre til marengsen er stiv og blank og du ikke kjenner sukkerkorn mellom fingrene. Kaken stekes på lav temperatur, rundt 160 °C, i 30–40 minutter. Tas den ut for tidlig, kan marengsen falle sammen.

Vaniljekremen

Fyllet er en kokt vaniljekrem av melk, fløte, sukker, vanilje, eggeplommer og maisenna, som avkjøles og vendes sammen med pisket krem. Kremen må varmes under stadig omrøring til den tykner og så vidt begynner å boble, ellers binder ikke maisennaen. Legg plastfolie direkte på overflaten mens den kjøles, så slipper du skinn. Noen bruker gelatin i kremen for å få et fastere fyll, og tilsetter du noen dråper rom, får du romkremen leksikonet nevner.

Montering og oppbevaring

Både kaken og vaniljekremen må være helt kalde før kaken settes sammen. Bunnen kan gjerne stekes dagen før og oppbevares tildekket, men selve kaken bør settes sammen samme dag som den skal serveres, slik at marengsen holder seg sprø. Fuktigheten fra fyllet trekker gradvis inn i marengsen. Oppbevar den ferdige kaken kaldt, og bruk en skarp kniv når du skjærer den i ruter.

Varianter og når kaken serveres

Kvæfjordkaken er vanlig til bursdager, konfirmasjoner, bryllup og 17. mai. Mange følger grunnoppskriften, men det finnes varianter med romkrem, med friske bær i fyllet eller med ferdigkjøpt vaniljekrem for å spare tid. Mandelflak og hakkede mandler brukes om hverandre på toppen.

Vil du sammenligne med andre norske festkaker, kan du lese om bløtkaken og kransekaken, eller bla videre i oversikten over norsk tradisjonsmat og på temasiden om mat og tradisjon.