Kransekake: oppskrift, ringer og pynt

En kransekake lages av tre ingredienser – mandler, melis og eggehvite – men det er håndlaget som avgjør om ringene blir seige inni og sprø utenpå. Oppskriften gir et tårn med 18 ringer, og den viktigste jobben gjøres dagen før: deigen skal hvile over natten.

Hva er kransekake?

Kransekake er en norsk festkake av finmalte mandler, melis og eggehvite. Deigen trilles til pølser som stekes i ringformer av ulik størrelse, og ringene stables til et tårn som holdes sammen og pyntes med sikksakk av hvit glasur. Kaken inneholder verken hvetemel eller melk og er dermed i utgangspunktet glutenfri og melkefri. Formene drysses likevel ofte med hvetemel, så bruk glutenfritt mel hvis noen av gjestene må unngå gluten.

Mandlene: skållet, uskållet og finmalt

Tradisjonelt skålles halvparten av mandlene før de males, ifølge Store norske leksikon. Skållede mandler gir en lys deig, mens mandler med skall gir mer smak og litt farge. Du skåller ved å helle kokende vann over mandlene, la dem stå noen minutter og klemme dem ut av skallet. La dem tørke godt, gjerne et døgn, før de males. Fuktige mandler gir en klissete deig.

Mandlene skal males så fint som mulig, gjerne to ganger. En mandelkvern gir jevnest resultat, og jo finere mandelmassen er, desto tettere og glattere blir ringene.

Deigen må hvile

Bland malte mandler og melis, og tilsett eggehviten litt om gangen. Eggstørrelsen varierer, så det er konsistensen som avgjør: deigen skal være fast og smidig, ikke klissete. Pakk den inn og la den hvile kaldt over natten, eller i det minste noen timer. Da trekker mandlene til seg væske, og deigen blir lettere å trille jevnt.

Noen oppskrifter bruker en varm metode i stedet: mandler, melis og eggehvite varmes forsiktig i en kjele til massen er godt lunken, avkjøles og hviler bare en halvtime til en time før baking. Begge metodene er i bruk i norske oppskrifter.

Steking: høy varme og kort tid

Ringene stekes på 200 °C i rundt ti minutter, til de har fått en lett gyllen farge. Kort tid på høy varme gir sprø skorpe og seig kjerne. Stekes ringene for lenge, blir de tørre og harde. Formene må smøres godt og drysses med mel, og ringene skal avkjøles i formene før du løsner dem, ellers sprekker de lett.

Slik setter du sammen kransekaken

Et vanlig sett med kransekakeformer gir 18 ringer. Bygg tårnet fra den største ringen og oppover. Sprøyt glasur i sikksakk over hver ring før neste ring settes på plass; glasuren fungerer som lim og er samtidig pynten. Den lages av eggehvite og melis og skal være så tykk at den holder formen når du sprøyter den. Klipp et lite hull i en sprøytepose eller en frysepose, så blir strekene tynne og jevne.

Til 17. mai pyntes kaken ofte med små norske flagg, og kracker er vanlig i selskaper. Ringene kan også legges som et liggende horn, et såkalt overflødighetshorn, som fylles med sjokolade eller konfekt.

Oppbevaring: slik holder ringene seg seige

Kransekake tørker lett ut. Oppbevar ringene i en tett boks, gjerne med en skive brød ved siden av, slik at kaken holder på fuktigheten. Kransekaken kan også fryses. Mange baker derfor ringene i god tid før et bryllup eller en konfirmasjon, fryser dem og legger dem i tett boks med brød et par dager før festen.

Fra fransk dessertbord til norsk festkake

Kransekaken har røtter i skikken med å pynte festbordet med prangende bakverk. Fra 1600-tallet er det beskrevet pyramideformede oppsatser av kaker og frukt på franske dessertbord, blant annet en kake av marsipan bygget opp av ringer. I Norge omtales kransekaken av Hanna Winsnes i kokebøkene hennes fra midten av 1800-tallet. Hun forklarte blant annet hvordan man kunne klippe maler av papir for å forme kakene uten egne former.

Når serveres kransekake?

Kransekaken er festkake til jul, 17. mai, bryllup, dåp, konfirmasjon og jubileer. I bryllup knyttes det en spøkefull spådom til den: brudeparet løfter den øverste ringen sammen, og antallet ringer som henger med, skal fortelle hvor mange barn de får. Mer om dette finner du i artikkelen om norske bryllupstradisjoner.

Deigen brukes også til kransekakestenger og små kransekakebiter, som passer godt i julebaksten ved siden av de sju slagene. Flere festkaker finner du på temasiden om mat og tradisjon, blant annet kvæfjordkake.