Bløtkake: den norske festkaken

Bløtkaken er festkaken i norske bursdager og på 17. mai: luftig sukkerbrød i tre lag, fuktet med melk eller juice og fylt med krem og bær. Teknikken er enkel, men sukkerbrødet krever at eggene piskes lenge nok og at melet vendes inn forsiktig.

Hva er en bløtkake?

En bløtkake er en lagdelt kake med bløt konsistens, fylt med krem og annet fyll. Bunnen er som regel sukkerbrød av egg, sukker, hvetemel og bakepulver, som fuktes før kaken fylles og kles med krem.

Ifølge Store norske leksikon ble bløtkaken populær utover 1900-tallet. Flere ting måtte på plass først: Lagkaker stekt i form ble vanlige etter at jernkomfyren kom på midten av 1800-tallet, sukker ble lettere tilgjengelig, og melkeseparatoren gjorde fløte til krem enklere å få tak i. Sukkerbrødet ble særlig populært i middelklassen.

Sukkerbrødet: slik blir bunnen høy og luftig

Et sukkerbrød hever seg nesten bare på luften du pisker inn i eggene. Bakepulveret hjelper litt, men det er eggedosisen som bærer kaken. En enkel tommelfingerregel er 30 gram sukker og 30 gram mel per egg.

• Romtemperert egg. Egg i romtemperatur gir mer volum enn kalde. Har du glemt å ta dem ut, kan de ligge 5–10 minutter i lunkent (ikke varmt) vann.
• Pisk lenge. Egg og sukker skal piskes i 6–8 minutter til en lys og stiv eggedosis. Når du kan skrive «Ole» med vispen og se hele navnet før det flyter ut, er den klar.
• Sikt og vend. Sikt mel og bakepulver over eggedosisen og vend det inn med en slikkepott i flere omganger. Jo mindre du rører, desto mer luft blir igjen.
• Potetmel. Bytter du ut litt av hvetemelet med potetmel, blir kaken lettere og enklere å dele i lag.
• Ikke åpne ovnen. Hold ovnsdøren lukket de første 20 minuttene, ellers kan kaken falle sammen.

Mange legger bakepapir bare i bunnen av springformen og lar sidene være usmurte. Da kan røren klatre langs kanten mens kaken hever, og sukkerbrødet blir høyere.

Fukting, fyll og montering

Sukkerbrødet må være helt kaldt før det deles i tre lag, og det er lettest å dele dagen etter steking. Hver bunn fuktes slik at kaken blir saftig. Melk, juice og saft er vanligst, men leksikonet nevner også hermetikksaft, søtvin og likør. Hell væsken sakte i sirkler fra kanten og innover, så den fordeles jevnt.

Det klassiske fyllet er jordbærsyltetøy, pisket krem og friske jordbær, gjerne også banan og valnøtter. Vaniljekrem, frukt, kompott og mousse brukes også. Pisk fløten kald og stopp når den er stiv: pisker du for lenge, begynner den å skille seg mot smør. Sett den ferdige kaken kaldt noen timer, så setter lagene seg og kaken blir lettere å skjære.

Hvorfor faller sukkerbrødet sammen?

Bløtkake til 17. mai og bursdag

Bløtkaken har flere faste roller i norsk festkultur. I bursdager pyntes den med tente lys, gjerne fulgt av «hipp hipp hurra». Til 17. mai pyntes den med små flagg og bær i rødt, hvitt og blått, ofte jordbær og blåbær lagt i et mønster som minner om det norske flagget. I bryllup kan den bygges i flere etasjer.

Varianter av bløtkaken

Med et lokk av marsipan blir bløtkaken til marsipankake, og samme bunn ligger bak klassikere som hvit dame og prinsessekake. En nyere variant er nakenkaken, der sidene bare kles tynt med krem slik at lagene synes. I Danmark lages lagkagen med flere og tynnere lag, gjerne med vaniljekrem og bringebærsyltetøy, mens den svenske gräddtårtan har jordbærsyltetøy og vaniljekrem mellom lagene.

Fyllet kan også følge sesongen: multekrem kan brukes i stedet for jordbær og krem. Andre norske festkaker er kvæfjordkake og kransekake, og flere finner du på temasiden om mat og tradisjon.