Trønderbunaden: kjennetegn og varianter

Rødt, blått, grønt eller svart liv med kant i kontrastfarge, et forkle i lindamask og en svart lomme med flerfarget broderi: trønderbunaden ble laget for å samle hele Trøndelag under én drakt. Den ble komponert av tre lærerinner tidlig på 1920-tallet, og fordi den ble lansert som bunad for hele landsdelen, føler mange trøndere tilknytning til den uansett hvilken bygd de kommer fra.

Tre lærerinner og en bunad for Trøndelag

Bak trønderbunaden står Ragna Rytter, Kaspara Kyllingstad og Ingeborg Krogstad, tre lærerinner i Trøndelag. I 1920 slo de fast at de hadde vært med på å sy 18 hallingbunader etter Hulda Garborgs modell. De mente at Trøndelag burde ha en bunad med egne røtter. Fra 1920 til 1923 registrerte de gamle draktplagg i Trøndelag og komponerte en egen bunad på grunnlag av det de fant.

Lærerinnene la vekt på stoffer som kunne lages lokalt, som ull og lin, framfor importert silke og fløyel. Samtidig oppfordret de bygdelagene til å lage sine egne lokale bunader, og det er nettopp det som har skjedd siden. Fordi trønderbunaden er satt sammen av spredt og mangelfullt materiale, står den i bunadkategori 4. Kategoriene er forklart i hovedartikkelen om bunad.

Fargene: sju varianter av trønderbunaden

I de første tiårene varierte farger og mønstre mye, etter hva som kunne skaffes og veves. I dag er utvalget mer fastlagt. Liv og stakk sys i samme farge, og kanten på livet og nederst på stakken har en kontrastfarge som hører til hver farge:

Gloriavariantene er vevd med gloriagarn, som gir stoffet et gyllent skjær. Ifølge Norsk Flid Husfliden var gloriagarnet mye brukt for rundt 50 år siden, og variantene er nå rekonstruert slik at de igjen kan sys. Strømpene følger samme logikk som kantene: grønne strømper til rød bunad, røde til blå og grønn.

Delene i trønderbunaden

Lommene har bakside i skinn, fôr i lin og lås i messing eller forsølvet metall. Luene er oppkalt etter stedene der broderiene ble funnet. Selbu er ellers kjent for strikketradisjonen sin, som du kan lese om i artikkelen om selbuvotter. Kåpen sys bare av Husfliden og Heimen Husflid.

Sølvet til trønderbunaden

Det mest karakteristiske sølvet er bursringen, en sølje med solhjul og rombeformede heng som bæres i halsen. I bringa brukes en ringsølje, og mange har også en Agnus Dei med filigransdekor. I tillegg kommer hekter på livet og kåpen og mansjettknapper. Mer om typer og stell står i artikkelen om bunadsølv.

Trønderbunad for herre

Sammen med trønderbunaden brukes gjerne mannsbunaden fra Gauldalen, som Norsk Flid Husfliden selger som trønderbunad for herre. Trøya er en kopi av en hvit vadmelstrøye etter en brudgomstrøye fra 1820, funnet i Horg og nå i samlingene til Trøndelag Folkemuseum Sverresborg. Vesten har forelegg fra Byneset.

• Trøye: Hvit vadmel.
• Vest: Linrenning og ull, rød bunnfarge med mønsterborder i blått, gult og grønt.
• Bukse: Knebukse i svart vadmel.
• Tilbehør: Brodert linskjorte, mønsterstrikkede strømper med flettede hosebånd og rød strikket lue.

Store norske leksikon fører også opp en egen sørtrønderbunad og nordtrønderbunad for menn. Flere mannsbunader er samlet i oversikten over herrebunader.

Hva koster en trønderbunad?

I oktober 2026 oppga Norsk Flid Husfliden en pris på kr 34 500 for kvinnebunaden, med liv, stakk, forkle og veske. Skjorte, sølv og annet tilbehør kommer i tillegg. Mannsbunaden fra Gauldalen kostet kr 48 700 målsydd og kr 90 100 skreddersydd, med trøye, vest og knebukse, men uten skjorte, sølv og knapper.

Andre bunader i Trøndelag

Trønderbunaden fikk etter hvert mange lokale søsken, slik lærerinnene ønsket. Store norske leksikon lister blant annet nordtrønderbunaden og namdalsbunaden. Røros skiller seg ut som stedet i Sør-Trøndelag der folkedraktskikken levde lengst, og rørosbunaden står derfor i kategori 2. Den samme regionen har også sin egen festmat: trøndersodd har vært servert i bryllup, barnedåp og konfirmasjoner i generasjoner.