Rogalandsbunaden: kjennetegn og historie

Svart stakk, et snørt liv med sølvmaljer og kjede, og et forkle med blomsterbroderi: Rogalandsbunaden kjennes lett igjen fra Haugesund til Egersund. Likevel er den ikke én bunad, men en hel familie av drakter med samme grunnform og ulike broderier, stoffer og farger.

Magnus Våge og heftet fra 1929

Historien begynner med Magnus Våge, en lærer som i 1917 ble ansatt som skriver i Rogaland Ungdomslag. Gjennom 1920-tallet reiste han rundt i fylket, så på gamle plagg og samlet bilder og beskrivelser av hvordan folk hadde kledd seg på 1800-tallet. Sammen med kona Borghild arbeidet han fram mønster og søm, og i 1929 kom heftet Rogalandsbunaden.

De første bunadene var nøkterne. Stakken var svart, livet ble sydd i de fargene og stoffene folk fikk tak i, og det var ikke broderi på dem. Snittet var likevel nokså likt det som brukes i dag, med snøremaljer og kjede foran. Broderiet kom gradvis inn etter at Stavanger Museum i 1927 hadde stilt ut gamle draktplagg, blant dem et sjal fra Løland. Det ble forbildet for flere av mønstrene som brukes i dag.

Hvorfor det finnes så mange rogalandsbunader

Einar Nordaker startet sin forretning i 1936 og ble en sentral aktør i bunadarbeidet i Rogaland. Etter andre verdenskrig økte etterspørselen. Det ble satt ned en fylkesnemnd i 1950, og da den kom med sin tilråding i 1955, åpnet den for stor variasjon i stedet for én fastlåst modell. Resultatet er at ulike produsenter i dag lager hver sin versjon:

Fordi bunaden er bygget på et tilfeldig og mangelfullt kildemateriale, står den i bunadkategori 4. Det betyr ikke at den er mindre ekte, bare at den er satt sammen på 1900-tallet heller enn videreført fra en levende draktskikk. Kategoriene er forklart i hovedartikkelen om bunad.

Broderiene: Løland, Frafjord, Jelsa og de andre

Det er broderiet på forkle, sjal, lue og lomme som skiller variantene mest. Nordaker har sju mønstre, hentet fra gamle luer og sjal og oppkalt etter stedet originalen kom fra: Erfjord, Frafjord, Løland, Bjerkreim, Jelsa, Bokn og Tjelmeland. Løland-mønsteret bygger på sjalet som ble vist i Stavanger i 1927, og det er det eneste broderiet Husfliden syr.

Delene i rogalandsbunaden

Lua kalles lokalt pålahue. Hos Nordaker har den broderi i samme mønster som sjal, lomme og forkle, en rød silkekant foran og metallknipling. Den broderte lomma ble etter hvert en av de mest ettertraktede delene. Strømpene er svarte. Velger du skjorte, kan artikkelen om bunadskjorte være nyttig.

Sølvet: Berner-sølvet fra 1935

Gullsmed Jørgen A. Berner utarbeidet standardsølvet til rogalandsbunaden i 1935. Et komplett sett består av halsnål formet som en dobbel knapp, bringesølje, maljer og kjede til livet, mansjettknapper, beltespenne og veskelås. Maljene og kjedet er ikke bare pynt, de holder livet sammen, så de må med fra første dag. Les mer om sølje og pussing i artikkelen om bunadsølv.

Mannsbunaden fra Rogaland

Også mannsbunaden ble lansert av Magnus Våge på 1920-tallet, etter samtaler med eldre folk og studier av gamle plagg. Den står i kategori 4.

• Trøye: Svart klede eller tynt ullstoff, også blå, med snitt fra tidlig 1800-tall. Røde kanter langs framkant, slag og krage, dobbeltspent med røde knapphull.
• Vest: Dobbeltspent med sølvknapper, nedbrettede slag og ståkrage, i silkedamask, silkeliknende blandingsstoff eller grønt klede.
• Bukse: Knebukse eller langbukse i samme stoff som trøya, kantet med rødt og lukket med spenne ved kneet.
• Tilbehør: Skjorte med broderi i krage og håndlinninger, grønne eller hvite strømper med flerfargede bregdeband, og gjerne svart filthatt, selv om det ikke er lansert noe offisielt hodeplagg.

På 1980-tallet laget Rogaland Ungdomslag i tillegg en rekonstruert mannsbunad på grunnlag av noe av det samme materialet, men som en nøyaktig kopi av den gamle draktskikken. Den står i kategori 3. Flere typer finner du i oversikten over herrebunader.

Andre bunader fra Rogaland

Ved siden av rogalandsbunaden har fylket en rekke yngre, fritt komponerte drakter i kategori 5. Store norske leksikon lister blant annet Jærbunadene Karen, Veslemøy, Knud og Aadne, Karmøybunaden, Haugesundsbunaden, Egersundsbunaden og Åsestakken. Ullstoffet og broderiet varer lengst med riktig stell av bunaden etter 17. mai.