Sognebunaden: kjennetegn og historie

Et liv i brokade kantet med svart fløyel, svart stakk med farget kant nederst og et stripet, vevd forkle: sognebunaden er lett å kjenne igjen. Gifte kvinner bærer i tillegg den hvite hodnahua. Sogn regnes som ett draktområde, men draktskikken var tydelig ulik i Ytre Sogn og i de midtre og indre delene av regionen, og det er mye rekonstruksjonsarbeid i gang.

Hvilke bunader finnes fra Sogn?

Hva kategoriene betyr, står i hovedartikkelen om bunad.

Slik ble sognebunaden til

Da Hulda Garborg skrev om bunader i 1917, var hun i kontakt med Kjerstina Vangsnes fra Indre Sogn. Vangsnes hadde en høytidsbunad etter gammelt materiale, men fant knapt flere forbilder: Den gamle drakten var så godt som borte. Bare noen år senere hadde en lokal bunad likevel kommet i bruk. Da Klara Semb holdt leikkurs i Sogndal i 1922, var åtte jenter i sognebunad med på bildet.

Klara Semb drev på for at jentene skulle skaffe seg lokale bunader, og hun la særlig vekt på den faste, runde skjæringen øverst ved halsåpningen på livet. Fargene mente hun kunne variere. Samtidig reiste Anna Knutsen rundt i Sogn og samlet opplysninger om gammel draktskikk, og arbeidet hennes har preget bunaden mye. Etter andre verdenskrig var det Olga Berge som arbeidet med bunaden og solgte den fra butikken sin i Sogndal. Hodeplagget for gifte kvinner har aldri gått helt ut av bruk, fordi eldre kvinner fortsatte å bruke det sammen med motepregede klær.

Kjennetegn: aoliv, stakkekant og hodnahue

Forkleet er et resultat av mangel: De første bunadbrukerne tok gamle silkeforklær i bruk, men silke var vanskelig å få tak i, så de begynte å veve forklær i bomull og ull. Det er disse som brukes i dag. Lomma lages i liv- eller stakkestoffet og henger i en krok i beltet.

Den rekonstruerte sognebunaden

Bjørg G. Hovland, Olaug Høyheim og Berit Kvamme Ness begynte rundt 1990 å rekonstruere en kvinnebunad fra indre og midtre Sogn, og den fikk uttalelse fra Bunad- og folkedraktrådet i 2005. Viktige kilder er Johannes Flintoes bilder fra Indre Sogn i 1822 og presten Ulrik Frederik Bøyesens beskrivelse av klesskikken samme år. Livet er kort med høy livlinje, og stakken henger på en valk nederst på livet. Stakkene er rutete, kopiert etter en stakk fra Luster på Historisk museum i Bergen og en fra Undredal/Leikanger på Sogn Folkemuseum. Til fineste stas brukes trøye med høy krage og en bringeduk innenfor livet. Gifte kvinner bærer kvithua, ugifte bora eller silketørkle over flettene, og som ytterplagg brukes et stort sjal, kalt herdaduk.

Sølvet til sognebunaden

Til sognebunaden hører maljer og maljekjede i sølv, en nål i halsen formet som en dobbel halsknapp og gjerne en sølje. Til den rekonstruerte bunaden anbefales arvesølv eller kopier av gammelt Bergens-sølv: halsknapp øverst i skjorta og glibbesølje i bringa. Mer om smykketypene står i artikkelen om bunadsølv.

Sognebunad for herre: steglatrøya

Klara Semb ville at mennene i Sogn skulle ta opp den gamle, hvite steglatrøya i stedet for den siste blandingen av bygdeklær og byklær, og slik ble det. Mannsbunaden har vært i bruk siden tidlig på 1900-tallet: hvit vadmelstrøye med svarte fløyelskanter og uten lommer og knapper, rød dobbeltspent vest, knebukse i svart vadmel eller klede, hvite strømper og en rød kodlahue. Navnet steglatrøye kommer av verbet å stegla, å spile ut, etter kilene som gir vidde i ryggen og sidene.

Den rekonstruerte mannsbunaden ble laget av Sogndal Husflidslag mellom 1981 og 1985. Trøya er hvit, etter en trøye fra Lavik i Høyanger, eller rød med grønne kanter, etter en fra Framfjorden i Vik. Det finnes også en såkalt spellemannsbunad med langbukse, stuttrøye og rød vest, etter klærne til Anders P. Berge (1833–1908). Flere mannsbunader finner du i oversikten over herrebunader.

Hva koster sognebunaden?

Norsk Flid Husfliden Bergen syr sognebunadene. Per oktober 2026 oppga de kr 25 400 for kvinnebunaden og kr 45 600 for herrebunaden. Spør hva som inngår, særlig sølv og skjorte. Nabobunadene i fylket er omtalt i artiklene om sunnfjordbunaden og nordfjordbunaden, og Store norske leksikon har egne artikler om hver av bunadene fra Sogn.