Vestfoldbunaden: kjennetegn og historie

Vestfold hadde ingen sterk folkedrakttradisjon å bygge på, men kom tidlig i gang med en egen kvinnebunad. Den kom i 1932, ble revidert i 1956, og i dag er de fleste kvinnebunadene i fylket varianter av de to modellene som Ragnar Nordby laget. Til herrene finnes to grundig rekonstruerte bunader, med rød eller blå trøye.

Et fylke uten sterk folkedrakt

Vestfold deles ikke inn i flere draktområder, og det er gjort lite feltarbeid i fylket. Med stadige impulser fra hovedstaden og omverdenen er det naturlig å anta at klesskikken fulgte moten tett. Behovet for bunad kom likevel tidlig. Folkedanserne ble stadig flere i de første tiårene av 1900-tallet, og på 1920-tallet ble spørsmålet om en egen vestfoldbunad reist. I 1926 viste Klara Semb, som da redigerte spalten «På leikarvollen» i For Bygd og By, et fotografi fra rundt 1890 av en kvinne som satt og spant. Hun mente bildet kunne være et spor etter folkedrakt i Vestfold. Mer om miljøet rundt folkedansen står i en egen artikkel.

Ragnar Nordby og 1932-modellen

Ragnar Nordby (1906–1978) gjorde arbeidet med en kvinnebunad for Vestfold til tema for hovedoppgaven sin i filologi. Bunaden ble presentert i 1932 i samarbeid med Larvik og omegn Husflidsforening og var den første kvinnebunaden fra Vestfold. Nordby fortsatte med bunader hele livet. Han var senere disponent for Den Norske Husflidsforening i Oslo, og mange regner ham som opphavsmannen til Landsnemnda for bunadsspørsmål.

1932-bunaden har mindre broderi enn mange andre bunader fra samme tid og er i større grad bygget opp rundt vevde bånd. Den var i bruk til revisjonen i 1956 og ble satt i produksjon igjen fra 1992. Store norske leksikon plasserer den i kategori 5, fritt komponert.

• Livkjole: Blått eller svart klede, snørt med fire par sølvmaljer og kjede. Liv og stakk er kantet med håndvevde bånd etter et bånd fra Holt i Hvarnes.
• Stakk: Foldelagt, til 15 cm opp på leggen, med kledekant nederst: rød på svart stakk, grønn på blå.
• Skjorte: Hvitt lin med hvitsøm, etter en brudeskjorte fra Jåberg i Tjølling.
• Lue og lomme: I samme ullstoff som livkjolen, brodert med mønsteret Vestfoldrosa, hentet fra en gammel rosemalt kiste.
• Kep: Halvlang, med samme broderi på skulderstykket.
• Strømper: Tette, hvite.

Vestfoldrosa er altså et motiv fra rosemalingen som er overført til broderi.

1956-modellen: rødt liv og forkle

På 1950-tallet hadde idealene endret seg. Nå skulle bunadene ligge nærmere konkrete gamle plagg fra distriktet. På et møte på Vestfold Fylkesmuseum i 1954 holdt Klara Semb foredrag. Hun ville at snittet i de gamle plaggene skulle føres videre, at norsk ull ikke skulle erstatte importert silke og bomull der de gamle plaggene hadde det, og at en bunad måtte ha forkle for å være komplett. Nordbys reviderte bunad sto ferdig i 1956 og står i kategori 4.

Detaljene i 1956-bunaden

Livet er fôret med halvlin og kantet med håndvevde ullbånd i samme mønster som på 1932-modellen, men smalere. Det snøres med fire par sølvmaljer og et sølvkjede med spyd, og når kjedet er strammet, skal det være en åpning på fire centimeter foran. Stakk og liv er sydd sammen to fingerbredder over livlinjen, og overgangen skjules av et vevd belte med sølvspenne. Mange bruker også stølebelte.

Det stripete forkleet har lin i renningen og ull i innslaget og knytes med svart ullsnor med pomponger. Forbildet er et forkle fra Stokke fra omkring 1895, og trolig spilte bildet som Klara Semb viste i 1926 en rolle for valget. Det andre forkleet er enten i så tynn hvit bomull at stakken synes gjennom, brodert med tambursøm, eller i lin med blomsterranker i kjedesting. Til bunaden finnes to skjorter: Jåberg-skjorta og en skjorte etter forelegg fra Søby i Våle, der originalen ble funnet som fyllmateriale i en vegg.

Sølvet til vestfoldbunaden

Til 1932-modellen er det laget flere søljer med tilknytning til Vestfold, flere av dem med utgangspunkt i gravfunn fra vikingtiden, og alle lett oksidert. Til 1956-modellen ble det såkalte Marthinsen-sølvet utarbeidet først, i samarbeid med Ragnar Nordby. Vanlig bruk er en enkel halsring øverst og én sølje på brystet. Ingen av modellene er nøyaktige kopier av gammelt sølv, og til begge bunadene anbefales det å bruke arvesølv hvis man har det. Les mer i artikkelen om bunadsølv, og om fylkets mest kjente gravfunn i artikkelen om vikingskipene.

Andre kvinnebunader fra Vestfold

Ved siden av Nordbys bunader laget Borghild Tranum Røer (1893–1974) to bunader fra Vestfold: Kjosebunaden og bunaden fra Sandar. Hun arbeidet i Riksarkivet og gikk gjennom skifter og panteregistre i tillegg til gamle klesplagg. Den første Kjosebunaden laget hun til seg selv i 1958. Den har rødt fløyelsliv etter et gammelt liv fra Kjose, kantet med grønt klede, og svart stakk i ulldamask eller toskaft. Arbeidet hennes er ført videre av Tunsberg Leikarring. I tillegg finnes fritt komponerte drakter som Segerbrandt-bunaden, Vestfoldstakken og en fylkesdrakt for Vestfold. Hva som skiller en bunad fra en fritt komponert festdrakt, står i artikkelen festdrakt eller bunad.

Vestfoldbunad for herre: rød eller blå trøye

Vestfold har to mannsbunader som begge er grundig rekonstruert og har uttalelse fra Norsk institutt for bunad og folkedrakt (kategori 3). De representerer to perioder, slik at brukeren kan velge hvilken tid han vil vise fram.

Bunaden med rød trøye bygger på draktskikken tidlig på 1800-tallet. Utgangspunktet er Trolldalstrøya, en rød trøye fra Trolldalen i Andebu som Ragnar Nordby leverte til Norsk Folkemuseum i 1929. Folkedanserne tok bunaden i bruk fra 1930-tallet, og den tidlige utgaven kalles ofte Borrebunaden etter Borre leikarring. Etter revisjoner kom den i ny produksjon i 1985 med alle plaggene kopiert i snitt, materiale og sømteknikk:

• Trøye: Rødt vadmel, dobbeltspent med åtte par metallknapper som ikke kneppes.
• Vest: Gul silkedamask, kopiert etter brudgomsvesten til Ole Nilson Odberg fra Hvarnes, fra 1832.
• Bukse: Elgskinn eller svart klede, etter en skinnbukse fra Kodal.
• Tilbehør: Skjorte etter brudgomsskjorta til Ole Namløs fra Sandar, med initialer i blå korssting, hvite strømper, høy svart filthatt eller rød topplue, og silketørkle i halsen.

Bunaden med blå trøye er rekonstruert av Tunsberg Leikarring og bygger på draktskikken midt på 1800-tallet. De første utkastene kom rundt 1970. Flere mannsbunader finner du i oversikten over herrebunader, og nabofylket østover har sine egne i artikkelen om østfoldbunaden.

Hva koster vestfoldbunaden?

Norsk Flid Husfliden syr vestfoldbunadene på systuer i Tønsberg, Holmestrand og Larvik/Sandefjord. I oktober 2026 kostet 1932-modellen kr 50 790 med stakk og liv, belte, skjorte, veske og lue. Kep, understakk og sølv kommer i tillegg. Store norske leksikon har en oversikt over alle bunadene fra Vestfold med kategori.