Fredagstaco, Grandiosa og pølse i lompe: moderne norske mattradisjoner

Ikke alle norske mattradisjoner er gamle. Fredagstaco, Grandiosa, pølse i lompe og lørdagsgodt har vokst fram de siste femti–sytti årene, men i mange hjem står de like fast som julematen. Historien bak dem handler om oljearbeidere i Stavanger, en pizzafabrikk på Stranda, svenske tannforsøk og en ny fritid foran TV-en.

De moderne klassikerne: en oversikt

Felles for rettene er at de er enkle, rimelige og populære hos barn, og at de er knyttet til bestemte dager eller anledninger. Det er nettopp det som gjør dem til tradisjoner og ikke bare vaner.

Fredagstaco: hvordan taco ble norsk

Tacoen kom til Norge med oljen. Ifølge en gjennomgang på forskning.no begynte en kjøpmann i Stavanger å importere tex-mex-varer på slutten av 1960-tallet, da amerikanske oljearbeidere savnet maten hjemmefra. Tidlig på 1970-tallet tok importøren Oluf Lorentzen inn Old El Paso, og fra midten av 1980-tallet dukket ord som taco, burrito, guacamole og tex-mex opp i norsk. Først på slutten av 1980-tallet og utover 1990-tallet ble taco vanlig middagsmat i norske hjem.

Fredagen kom med fjernsynet. Matforskeren Annechen Bahr Bugge ved SIFO på OsloMet har beskrevet hvordan fredags- og lørdagskvelden ble tid for måltider foran TV-en, og hvordan barna fikk mer å si om hva som skulle på bordet. Pizzaen var først ute, så tok tacoen over. I dag har Bokmålsordboka et eget oppslag for fredagstaco: «taco som spises (hver) fredagskveld».

Tallene viser hvor dypt retten sitter. Ifølge forskningen som forskning.no viste til, spiser rundt 80 prosent av nordmenn taco eller annen tex-mex månedlig eller oftere, og i barnefamiliene er andelen 90 prosent. Blant dem over 60 år gjelder det bare to av ti.

Den norske tacoen

Norsk taco er en egen variant av tex-mex. Grunnlaget er kjøttdeig stekt med tacokrydder, servert med revet ost, rømme, salsa og en rekke grønnsaker, gjerne mais, agurk, tomat og paprika. Mange bruker myke tortillalefser framfor harde skjell, og Store norske leksikon regner i dag tortillaen som en av de mange lefsevariantene. Miriam Angela Folland, som skrev masteroppgave i historie om taco i Norge, beskriver retten som en som passer for familieorienterte, egalitære og samtidig globaliserte nordmenn. Bugge peker på at taco lar alle sette et personlig preg på maten, selv om mye kommer fra ferdige poser.

Grandiosa og frossenpizzaen

Pizza var lenge eksotisk i Norge. Peppes Pizza, i dag Skandinavias største pizzarestaurantkjede, åpnet sin første restaurant på Solli plass i Oslo i 1970, startet av ekteparet Anne og Louis Jordan, som kom fra Hartford i USA. Men det var frossenpizzaen som tok retten inn i hjemmene.

Ifølge Store norske leksikon ble Pizza Grandiosa lansert 11. februar 1980. Folk fra Nora Industrier hadde smakt frossenpizza på en studietur til Canada på 1970-tallet, og oppskriften ble utviklet på et prøvekjøkken i Brumunddal. Pizzaen ble laget ved fabrikken på Stranda på Sunnmøre. Originalen hadde sprø bunn, mild tomatsaus, kjøttfyll, rød paprika og revet Jarlsberg, som ble valgt framfor mozzarella fordi nordmenn kjente smaken.

Det første året ble det solgt rundt 370 000 Grandiosa. På 1990-tallet tok salget av, og flere omtalte den som en av Norges nasjonalretter. Rundt årtusenskiftet fikk den kjælenavnet «Grandis». I dag selges rundt 25 millioner Grandiosa i året, og nordmenn spiser til sammen rundt 50 millioner frossenpizzaer årlig, der Grandiosa står for om lag halvparten. En reklamefilm med Vazelina Bilopphøggers fra 1990-tallet har blitt vist på TV hver jul siden, og er blitt en liten juletradisjon i seg selv.

Ikke alle har jublet. Ifølge Store norske leksikon ble Grandiosa i en doktoravhandling ved NTNU kalt et symbol på forfallet i det norske middagsmønsteret. Andre har sett den som en demokratisk rett som gjorde pizza til hverdagsmat for alle. Tacoen og pizzaen møttes for øvrig i 2001, da Grandiosa lanserte en egen tacovariant.

Langpannepizza: 1980-tallets lørdagspizza

Parallelt med frossenpizzaen ble hjemmelaget pizza i langpanne en familieklassiker. Typisk var en gjærbunn som dekket hele stekeplaten, en saus av kjøttdeig og tomat, paprika og rikelig med revet ost. Matprat kaller sin versjon langpannepizza «på ekte 80-talls vis» og knytter den nettopp til lørdagen. Oppskriften bruker 400 gram kjøttdeig til en langpanne, og pizzaen stekes på 225 °C i rundt 20 minutter.

Pølse i lompe

Lompe er en tynn, ugjæret potetkake av kokte poteter, mel og salt, og ifølge Store norske leksikon er pølse i lompe med sennep og ketchup tradisjonell hurtigmat i Norge. Til pølsa hører også stekt eller rå løk, rekesalat eller potetsalat. I Østfold er det tradisjon for pølse i vaffel, og pølse i brød er vanlig over hele landet.

Pølser har vært vanlige i Norge siden 1600-tallet, og nordmenn spiser i dag i snitt over 100 pølser i året, ifølge tall fra Nortura. Den største pølsedagen er 17. mai, da det ifølge tall NRK gjengav i 2026, spises rundt 13 millioner pølser. Ellers hører pølsa til kiosken, bensinstasjonen, barnebursdagen, grillkvelden og kampen på stadion.

Sosialantropologen Runar Døving har skrevet om pølsas dobbelte status, i en tekst publisert på DigitaltMuseum. I hverdagen regnes pølsa gjerne som usunn natt- og barnemat, men på festdager snus normene: Den riktige personen å spise pølse er barnet, det riktige stedet er ute og den riktige tiden er festen. Derfor passer pølse i lompe så godt på nasjonaldagen.

Lørdagsgodt og fredagskos

Lørdagsgodtet har en mørk bakgrunn. På Vipeholm sykehus utenfor Lund i Sverige fikk pasienter med utviklingshemming på 1940- og 1950-tallet store mengder klissete sukkertøy, uten samtykke, for at forskerne skulle se hvordan sukker påvirket tennene. Etter at resultatene ble lagt fram i 1953, ble rådet å samle godteriet til én dag i uka, og lørdagen ble godtedagen både i Sverige og Norge.

Smågodtet kom gradvis til Norge på 1970-tallet, og de første butikkene med godteri i løsvekt åpnet i flere norske byer i 1987. Ifølge NRK selger NorgesGruppen fem ganger så mye smågodt på lørdager som på hverdager. Helsedirektoratets tall viser at salget av godteri økte med rundt en kilo per person fra 2019 til 2023, til 5,4 kilo per person.

Taco på fredag og godteri på lørdag er to sider av det samme: helgens måltider skal være kos. Mer om ordet og ritualene rundt fredagskos og lørdagskos står i artikkelen om koselig og kos.

For mange hører en spillkveld med til helgekosen – et brettspill ved kjøkkenbordet eller et slag spardame med barna mens smågodtet går rundt.

Eldre retter med nye roller

Noen av de moderne tradisjonene er gamle retter som har fått en ny plass i hverdagen:

• Vafler med brunost: Vaflene er eldre enn mange av rettene her, men vaffel med brunost har blitt et fast innslag på dugnad, i kiosken på idrettsbanen og i kafeen på turisthytta.
• Lørdagsgrøt: Risengrynsgrøt på lørdag er ifølge Store norske leksikon en tradisjon som fortsatt holdes i hevd, selv om pizzaen og tacoen har tatt over mange lørdagsmiddager.
• Appelsin og Kvikk Lunsj: Sjokoladen fra 1937 og appelsinen, som ble vanlig vare først etter at importrestriksjonene ble opphevet i 1956, er blitt selve symbolene på påsken og påsketuren.

Hvorfor blir hverdagsmat til tradisjon?

En tradisjon er ikke bestemt av alder, men av gjentakelse og mening. Fredagstaco er et måltid som samles om en fast dag, som barna gleder seg til og som alle kan sette sammen på sin måte. Pølse i lompe betyr fest fordi den spises ute, på 17. mai og sammen med andre. Grandiosa er blitt en del av norsk felleskultur, med egne julereklamer og et kjælenavn.

De moderne rettene står ved siden av de gamle. Fårikål er kåret til Norges nasjonalrett to ganger, i 1972 og 2014, mens taco og Grandiosa i mange sammenhenger omtales som uoffisielle nasjonalretter. Begge deler er norsk matkultur. Vil du lese om de eldre rettene, fra pinnekjøtt til rømmegrøt, finner du dem i oversikten over norsk tradisjonsmat, og flere hverdagsvaner under norsk hverdagskultur.