Lompe: den norske potetlefsen – og pølse i lompe

Den er tynn, myk og rund, og de fleste nordmenn kjenner den best som det som holder grillpølsa på 17. mai. Men lompen er eldre enn pølsekiosken: Den er en liten potetlefse fra den samme baketradisjonen som lefse og flatbrød, og den kan fortsatt bakes hjemme med poteter, mel og salt.

Hva er en lompe?

En lompe er et ugjæret bakverk av kokte, knuste poteter, mel og salt. Deigen kjevles ut til flate, runde kaker som stekes på takke eller i tørr stekepanne. Store norske leksikon regner lompe, potetkake og potetlefse som navn på det samme bakverket, og nevner at den brukes med både søtt og salt fyll.

Poteten er hovedingrediensen. Melet er bare med for å binde deigen, og det er derfor lompen er så myk. Mer mel gir en tørrere og stivere lompe, noe alle oppskriftene advarer mot. Lompen er dermed en nær slektning av den større potetlefsen; i artikkelen om lefse står den i sammenheng med de andre lefsetypene.

Lompe, lumpe eller potetkake?

Ifølge Bokmålsordboka kommer ordet lompe trolig fra lavtysk og har samme opphav som ordet lump. Lokalhistoriewiki nevner også formen lumpe, og skriver at bakverket i Midt- og Nord-Norge tradisjonelt heter potetkake eller potetkak. Mange steder brukes potetlefse om det samme, mens ordet lompe i dag oftest brukes om de små, ferdigbakte kakene som selges sammen med pølser.

Poteten kom inn i lefsebakingen på Østlandet utover 1800-tallet, og blandingen av potet og mel ble etter hvert kjennetegnet på østlandslefsen. Det er også på Østlandet lompen står sterkest i dag.

Slik lager du lomper

Hjemmelagde lomper krever lite utstyr: en potetpresse eller stamper, et kjevle og en tørr stekepanne eller takke. Både Matprat og Opplysningskontoret for frukt og grønt regner 1 kg poteter til 12–14 lomper på rundt 20 cm. Matprat bruker 1,5 dl hvetemel og 1 dl siktet rugmel, mens Opplysningskontoret bruker 2 dl hvetemel.

1. Kok 1 kg melne poteter med skallet på. Skrell dem og la dem bli kalde.
2. Mos eller press potetene og bland inn 1 ts salt.
3. Elt inn 1,5 dl hvetemel og 1 dl siktet rugmel, eller 2 dl hvetemel. Bruk ikke mer mel enn nødvendig.
4. Del deigen i 12–14 like store emner og kjevle dem ut til runde leiver på rundt 20 cm, med litt mel på bordet.
5. Stek lompene i tørr stekepanne eller på takke til de er lyse med brune flekker, og snu dem én gang.
6. Legg de ferdige lompene i en stabel under et kjøkkenhåndkle, så holder de seg myke.

Pølse i lompe: en særnorsk vane

Lokalhistoriewiki kaller pølse i lompe en særnorsk måte å servere pølser på, og Store norske leksikon beskriver pølse i lompe med sennep og ketchup som et tradisjonelt kjapt måltid. Kombinasjonen er langt yngre enn lompen. Den første pølsevogna i Norge kom til Kristiania i 1910, da dansken Charles Svendsen Stevns begynte å selge pølser der. Senere ble pølsebuer, kiosker og bensinstasjoner de viktigste stedene å kjøpe varm pølse. Når lompen ble vanlig rundt pølsa, er dårlig dokumentert.

På 17. mai spises det ifølge NRK rundt 13 millioner pølser i Norge. Lompe er mest populært på Østlandet, men ifølge NRK i mai 2026 skal også stadig flere i resten av landet velge lompe framfor pølsebrød.

Kodene rundt pølsa

Sosialantropologen Runar Døving har skrevet om pølse i lompe som kulturminne på DigitaltMuseum. Han peker på at pølsa er omgitt av et uskrevet regelverk for hvordan den skal serveres, og at det finnes sterke lokale varianter.

Pølse i vaffel har en egen plass i artikkelen om vafler, og hvordan pølse i lompe ble en del av hverdagslivet, står i artikkelen om moderne norske mattradisjoner.

Lompe uten pølse

Lompen fungerer like godt som myk brødskive eller wrap. Lokalhistoriewiki skriver at potetkaka smaker best med smør og brunost, gjerne en mørk og søt ost som innherredsost. Smør og sukker er en annen klassiker. Matprat foreslår å bruke lomper som potetlefse og rulle dem rundt syltetøy, spekemat eller sild og poteter, og Opplysningskontoret for frukt og grønt bruker dem til ruller med salat og røkelaks.

Vil du utforske resten av bakverkene fra takken, kan du lese om flatbrød og lefse eller gå til temasiden mat og tradisjon.