Julaften i Norge: tradisjonene time for time

Få dager i det norske året har et så fast mønster som 24. desember. Grøten om formiddagen, kirkeklokkene klokken fem, ribben eller pinnekjøttet, sangene rundt treet og til slutt gavene: rekkefølgen er nesten den samme i mange hjem over hele landet, selv om detaljene varierer fra familie til familie.

Hvorfor feirer vi jul 24. desember?

Julaften betyr kvelden før juledag, og det er første juledag 25. desember som er selve helligdagen for Jesu fødsel. I store deler av verden er det også 25. desember som er høydepunktet. I Norge er det kvelden før som har blitt den store festen.

Det har lange røtter. I katolsk tid var det vanlig å innlede store høytider kvelden i forveien, med messe og folkelig feiring. I bondesamfunnet var julaften dessuten den siste arbeidsdagen før julefreden. Dagen gikk med til vask, baking og stell, og ifølge Store norske leksikon er det derfor julen ringes inn klokken 17: da fikk folk fri til å feire.

Julaften time for time

Tabellen viser hvordan dagen pleier å gå for de fleste. Tidene er typiske, ikke faste regler, og mange familier har sin egen rekkefølge.

Formiddagen: grøt, mandel og nissens skål

For mange begynner dagen med risengrynsgrøt med smør, sukker og kanel, gjerne til lunsj. I grøten gjemmes én skåldet mandel, og den som finner den, får en marsipangris. Noen familier legger heller mandelen i riskremen til dessert, som ofte lages av restene av grøten.

Grøten har også en plass i folketroen. Gårdsnissen skulle ha grøt med smør på julaften. Fikk han det ikke, kunne han gjøre ugagn med dyrene og folket på gården. Mer om den gamle gårdsnissen står i artikkelen om nissen i norsk folketro.

Tre nøtter til Askepott

Den østtysk-tsjekkoslovakiske eventyrfilmen Tre nøtter til Askepott er fra 1973 og ble vist første gang på NRK 3. januar 1975, da ikke som julefilm. Den fant sin faste plass på julaften utover 1990-tallet. I den norske versjonen leser Knut Risan alle rollene over originallyden. Ifølge Store norske leksikon så 932 000 filmen på julaften i 2021.

Ettermiddagen: kirken og julen ringes inn

For mange hører kirkebesøket med. Den norske kirke holder over 2200 gudstjenester denne dagen, og i 2023 deltok 413 286 mennesker. Gudstjenestene ligger som regel på ettermiddagen og varer fra 40 minutter til en time. Høydepunktet er juleevangeliet fra Lukas 2, som begynner med keiser Augustus og innskrivningen, og kjente julesalmer. Mange tenner samtidig lys på gravene til sine nærmeste.

Klokken 16 stenger butikkene, og helligdagsfreden begynner etter helligdagsloven. Klokken 17 begynner kirkeklokkene over hele landet å ringe julen inn, som regel i en time. For mange er dette øyeblikket da julen virkelig begynner.

Julemiddagen: ribbe eller pinnekjøtt?

Julemiddagen er dagens hovedmåltid, og for de fleste står valget mellom to retter. Ifølge Matprats juleundersøkelse for 2025 spiser 51 prosent ribbe og 37 prosent pinnekjøtt på julaften. Pinnekjøttet står sterkest på Vestlandet, ribben på Østlandet og i Trøndelag. Lutefisk, torsk, kalkun og svinestek står for resten.

Ribbe er en yngre tradisjon enn mange tror. Den krevde en stekeovn og ble vanlig først med utbredelsen av støpejernskomfyren fra rundt 1900. Til dessert er riskrem med rød saus en klassiker, og mange serverer også karamellpudding eller multekrem. Hele oversikten finner du i artikkelen om julemat i Norge.

Kvelden: rundt juletreet og gavene

Etter middagen samles familien rundt juletreet. Skikken kom fra Tyskland, og det første kjente juletreet i Norge sto i Christiania på 1820-tallet. Rundt 1900 hadde det blitt vanlig i de fleste hjem. Mange holder hender og går rundt treet mens de synger. Kjente sanger er Marie Wexelsens «Jeg er så glad hver julekveld», trykt i 1860 og sunget på organisten Peder Knudsens melodi, og «Du grønne, glitrende tre», som opprinnelig er dansk.

Så kommer gavene. Julegaver ble vanlig i Norge først etter midten av 1800-tallet. I familier med små barn er det ofte julenissen som kommer med sekken. Ellers deles gavene ut fra under treet. Kvelden avsluttes for mange med kaffe og julekaker.

Slik var julaften i bondesamfunnet

I det gamle bondesamfunnet var julaften en dag med to måltider. Først kom et fastemåltid med grøt eller fisk, senere på kvelden kjøtt, gjerne ribbe, med øl og brennevin. Ifølge Norsk Folkemuseum sto bordet dekket hele natten, for de døde kunne komme og forsyne seg, og folket sov på halm på gulvet. Dyrene fikk ekstra godt stell i julen, og fuglene fikk sitt eget kornbånd, julenek.

Vil du lese mer om hele høytiden, fra advent til tjuendedagen, finner du oversikten i artikkelen om juletradisjoner i Norge.