Hedalen stavkirke

Hedalen stavkirke i Sør-Aurdal er den eldste daterte stavkirken i Valdres. Utenfra ser den ut som en vanlig korskirke med skifertak, men inne gjemmer den noen av de fineste kunstskattene fra norsk middelalder, og et bjørneskinn som bygdefolket har knyttet et sagn fra Svartedauden til.

Hvor gammel er Hedalen stavkirke?

Årringsdatering fra 1997 viser at det eldste tømmeret ble felt vintrene 1161/1162 og 1162/1163. Kirken ble trolig reist et par år senere, og menigheten selv daterer den til rundt 1165. Det gjør Hedalen til den eldste av de årringsdaterte stavkirkene i Valdres. Kirken nevnes første gang i et pavelig dokument fra 1327.

Opprinnelig var Hedalen en enkel langkirke med rektangulært skip og et smalere kor. Den vestre delen av skipet og takverket med sperrene er fortsatt fra den første kirken.

Fra langkirke til korskirke

Vestportalen er bevart fra middelalderen og regnes blant de fineste eksemplene på Sogn–Valdres-portalene, med spiralformede ranker og dragehoder. Døren har romanske jernbeslag av høy kvalitet. Mer om tradisjonen står i artikkelen om treskurd.

Hedalsmadonnaen

Den mest kjente kunstskatten i kirken er Hedalsmadonnaen, en kronet Maria med Jesusbarnet på fanget. Figuren er skåret i eik, er 143 centimeter høy og ble trolig laget i årene rundt 1220–1240. Den regnes som et av de fineste kunstverkene fra norsk middelalder, med hvit hud, røde kinner og et gyllent Jesusbarn.

Madonnaen ble konservert i 1990 og var en periode i Oslo. Høsten 2005 kom originalen tilbake til Hedalen, der den nå står i et klimaregulert monter i kirken. En kopi er i Oslo.

Relikvieskrinet og krusifikset

I koret står et relikvieskrin fra første halvdel av 1200-tallet, laget av tre og kledd med forgylte kobberplater. Taket har dragehoder på mønet, og relieffene viser Kristi lidelseshistorie og drapet på erkebiskop Thomas Becket i Canterbury i 1170. Ifølge Store norske leksikon er skrinet ett av svært få bevarte i Norden, og det kan ha rommet en relikvie av Becket. Skrinet er bare rundt 40 centimeter langt.

Ved alteret henger et gotisk krusifiks fra slutten av 1200-tallet. Det kan opprinnelig ha hengt over koråpningen i middelalderkirken.

Bjørneskinnet og sagnet om jegeren

I kirken henger restene av et gammelt bjørneskinn, og det er knyttet et sagn til det. Etter Svartedauden på 1300-tallet skal Hedalen ha ligget øde, og skogen grodde igjen rundt kirken. En jeger fra bygdene lenger nede skjøt en pil etter en fugl, men bommet og traff kirkeklokken. Slik fant han kirken. Inne lå en bjørn ved alteret. Jegeren felte den, og skinnet har hengt i kirken siden.

Sagn som dette ble fortalt og gjenfortalt i generasjoner, og mer om slike fortellinger finner du i artikkelen om norsk folketro. Det interessante er at skinnet faktisk er gammelt. En karbondatering ved NTNU har plassert bjørnen i perioden 1290–1370, altså omtrent da Svartedauden kom til Norge i 1349. Skinnet henger i dag i en glassmonter under orgelgalleriet på vestveggen.

Besøke Hedalen stavkirke

Hedalen stavkirke er sognekirke for Hedalen og brukes til gudstjenester, dåp og vielser. Om sommeren er kirken åpen for omvisning, vanligvis fra slutten av juni og et stykke ut i august, og grupper kan be om omvisning utenom sesongen. Omvisningene drives av Sør-Aurdal kirkelige fellesråd, som også har ansvaret for Reinli stavkirke. Åpningstider og priser finner du hos Sør-Aurdal kirkelige fellesråd.