Kulturarv og byggeskikk · Stavkirke
Kaupanger stavkirke
Kort svar
Kaupanger stavkirke står i Kaupanger i Sogndal kommune, innerst i Sognefjorden. Tømmeret i sørportalen ble felt kort etter 1137, og under kirken er det spor etter to eldre stolpekirker. Den er en av de lengste stavkirkene, med 22 staver rundt midtrommet, og ble restaurert til sitt 1600-tallsutseende i 1959–1965. Kirken er sognekirke og har guidede omvisninger om sommeren.
Innhold på siden
Kaupanger stavkirke står ved Amlabukti innerst i Sognefjorden, der navnet selv forteller at det en gang lå en handelsplass. Kirken er en av de lengste stavkirkene i landet og en av de eldste, og den er fortsatt sognekirke for bygda.
Hvor gammel er Kaupanger stavkirke?
Årringsdatering av tømmer i sørportalen viser at det ble felt kort tid etter 1137, trolig vinteren 1137/1138. Lenge ble kirken regnet som yngre, fra slutten av 1100-tallet, og dateringen er fortsatt et lite puslespill.
Under kirken har arkeologer funnet spor etter to eldre stolpekirker, fra andre halvdel av 1000-tallet og tidlig 1100-tall. Den yngste ligger i et brannlag. Under brannlaget er det funnet en mynt preget mellom 1130 og 1150, og den eldste mynten over det er fra kong Sverres tid (1177–1202). Ifølge Store norske leksikon blir brannen gjerne knyttet til kong Sverres herjing av Sogndal og Kaupanger i 1184, som er omtalt i Sverres saga. Hvordan en brann i 1184 passer med tømmer felt i 1130-årene, er ikke avklart i kildene.
Handelsstedet Kaupanger
Navnet Kaupanger kommer av norrønt kaupangr, som betyr handelssted. Store norske leksikon skriver at det her har vært et handelssted med bydannelse, og kaupangen lå trolig ved stranden nedenfor Kaupanger hovedgård.
En av de lengste stavkirkene
Kaupanger er en langkirke med rektangulært skip og et smalere kor. Inne bæres det hevede midtrommet av 22 staver, åtte på hver langside og tre på hver kortside, Ifølge flere kilder har ingen annen stavkirke så mange staver. Kirken har plass til rundt 125 personer.
| Tid | Hendelse |
|---|---|
| Andre halvdel av 1000-tallet | Den første stolpekirken på stedet |
| Tidlig 1100-tall | En ny stolpekirke, som senere brenner |
| 1137/1138 | Tømmer til dagens kirke felles (årringer fra sørportalen) |
| 1620- og 1630-årene | Fogden Gjøde Pedersen gir prekestol, altertavle og døpefont |
| 1862 | Modernisering: 51 nye vinduer, hvitmalt kledning og galleri |
| 1959–1965 | Restaurering tilbake til utseendet fra 1600-tallet |
Notelinjen på veggene
Det mest særpregede i Kaupanger er en lang notelinje som går rundt veggene i skipet. Den kom fram sammen med annen veggdekor under restaureringen i 1960-årene, da senere lag ble fjernet. Notene er malt rett på veggplankene og viser seg å være en salme.
Mye av inventaret er gitt av fogden Gjøde Pedersen, som levde fra rundt 1580 til 1650. Han ga prekestol, altertavle og døpefont i 1620- og 1630-årene, og et epitafium fra 1634 viser ham sammen med familien. Fra middelalderen er det bevart en utskåret bue fra en baldakin. En alterfrontal med Marias kroning fra rundt 1250 og deler av et krusifiks fra 1100-tallet er nå i Bergen Museum.
Fra «brutal» modernisering til restaurering
I 1862 ble kirken modernisert etter tegninger av arkitekt Frederik Hannibal Stockfleth. Den fikk 51 nye vinduer, hvitmalt, stående kledning og gallerier inne. Senere er dette kalt en brutal modernisering. Under restaureringen i 1959–1965 ble vinduene fjernet igjen, og kirken ble ført tilbake til omtrent slik den så ut på 1600-tallet. Arkeologiske undersøkelser, kirkeregnskaper og et maleri av J.C. Dahl fra 1847 ble brukt som kilder. Målet var altså ikke å gjenskape middelalderkirken.
Verdt å vite
Restaureringen av Kaupanger skilte seg fra arbeidet på Borgund, Hopperstad og Gol på 1800-tallet, der målet var å føre kirkene tilbake til middelalderen. Her valgte man å vise kirken slik den så ut på 1600-tallet.
Besøke Kaupanger stavkirke
Kaupanger stavkirke er sognekirke i Den norske kirke og brukes til gudstjenester, vielser og gravferder. Om sommeren er det guidede omvisninger, og utenom sesongen kan grupper bestille omvisning på forhånd. Tider og priser varierer fra år til år, så sjekk hos Sogndal kyrkjelege fellesråd før du drar. Like ved ligger De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum, der en del av det eldre kirkeinventaret er tatt vare på.
Tips
Kaupanger ligger midt i Sogn og passer godt å kombinere med Urnes, Borgund og Hopperstad. Se alle de bevarte kirkene i oversikten over stavkirker i Norge.
Spørsmål og svar
Hvorfor heter det Kaupanger?
Navnet kommer av norrønt kaupangr, handelssted. Ifølge Store norske leksikon har det vært en handelsplass med bydannelse her i middelalderen, og kaupangen lå trolig ved stranden nedenfor Kaupanger hovedgård. Sverres saga omtaler stedet i forbindelse med kong Sverres herjinger i Sogn i 1183–1184, da både Sogndal og Kaupanger ble brent.
Hva er notelinjen i Kaupanger stavkirke?
Rundt veggene i skipet går en lang linje med noter malt rett på veggplankene. Den ble funnet under restaureringen i 1960-årene, da senere malingslag og kledning ble fjernet. Notene viser seg å være en salme. Store norske leksikon trekker fram notelinjen som det mest særpregede ved interiøret.
Hvorfor ser Kaupanger annerledes ut enn Borgund?
Kaupanger ble ikke restaurert tilbake til middelalderen slik Borgund, Hopperstad og Gol ble på 1800-tallet. Under restaureringen i 1959–1965 valgte man å gi kirken det utseendet den hadde på 1600-tallet, ut fra arkeologiske funn, kirkeregnskaper og et maleri av J.C. Dahl fra 1847. Derfor har den et enklere ytre enn de mest kjente stavkirkene.
Kan man besøke Kaupanger stavkirke?
Ja. Om sommeren er det guidede omvisninger flere ganger om dagen, og grupper kan bestille omvisning utenom sesongen. Kirken er i bruk som sognekirke, så gudstjenester, vielser og gravferder kan gjøre at den er stengt for besøkende i perioder. Sogndal kyrkjelege fellesråd og guidefirmaet de samarbeider med, har oppdatert informasjon.
Kilder
- Kaupanger stavkirke – Store norske leksikon
- Kaupanger stave church – Kringom (Universitetet i Bergen og Vestland fylkeskommune)
- Stavkirker i Norge er eldre enn antatt – Gemini (NTNU/SINTEF)
- Kaupanger stavkyrkje – omvisning – Sogndal kyrkjelege fellesråd
- Kaupanger stavkirke – Wikipedia
Mer om kulturarv og byggeskikk
Urnes stavkirke: Norges eldste stavkirke og verdensarv
Den eldste av de bevarte stavkirkene, med en nordportal fra rundt 1070 som har gitt navn til urnesstilen. Verdensarv siden 1979.
Fantoft stavkirke: flyttet, brent og bygget opp igjen
Middelalderkirken fra Fortun som ble flyttet til Bergen i 1883, brant i 1992 og ble gjenreist som kopi i 1997.
Heddal stavkirke: Norges største stavkirke
Norges største stavkirke, med tre tårn, et sagn om trollet Finn og en bispestol med motiver fra Sigurdssagaen.
Lom stavkirke
En av de største og eldste stavkirkene, midt i Lom sentrum. Bygd av tømmer felt 1157/58 og utvidet til korskirke på 1600-tallet.
Borgund stavkirke: den best bevarte
Stavkirken med tak over tak og dragehoder på mønene. Bygd rundt 1180, eid av Fortidsminneforeningen og regnet som den best bevarte.
Ringebu stavkirke
Stavkirken med det røde tårnet i Gudbrandsdalen. Bygd rundt 1200, gjort om til korskirke i 1630–31 og fortsatt sognekirke.